Kallet til et hellig liv
"...for ditt hus s¿mmer seghellighet, Herre."
Alt det Gud gj¿r, sikter mot hellighet. Gud erselv hellig, og det folket som h¿rer ham til, skal
v¾re hellig.
Kristen tro og praksis trenger helligesteder og tider. I ¿kende grad er dette blitt klart for oss.
Tideb¿nnen er fra en side sett en ¿velse inettopp dette - Œ hellige noen av dagens tider for Herren,
slik at all tid kan v¾re helliget Ham.Kirkerommet er fraen side sett n¿yaktig det samme - et hellig
sted, innviet til Guds bruk, for at allesteder skal helliges. Sammenbruddet i det vi kan kalle
aktivitetskirken er, tror jeg, et kallnettopp til gjenoppdage kirken som "det hellige rom" - stedet
for Hellighetens n¾rv¾r, det det innbys tilŒ v¾re og tilbe mer enn Œ gj¿re og stresse.
Vi trenger hellige tider og hellige steder,men Gud trenger f¿rst og fremst hellige mennesker!
Kallet til hellighet gjelder hele Guds folk."Som lydige barn skal dee ikke enger a dere lede av de
lyster dere fulge den gang dere levdeuvitenhet. Han som kalte dere, er hellig; sŒ v¾r ogsŒ dere
hellige i all deres ferd. For det stŒrskrevet: Dere skal v¾re hellige, for jeg er hellig!" (1. Peter
1,14-16).
Det er mulig at vi b¾rer med oss en arv somgj¿r det noe vanskelig for oss Œ oppdage hvor radikalt
denne bibelske formaning settes fram. Ektelutherdom l¾rer oss sant nok at den b¾rende grunn
unde alt kristenliv heter rettferdiggj¿relseved tro. Ved troen pŒ Jesus blir et menneske rettferdig
for Gud. Det er all vŒr ros.Rettferdiggj¿relse og helliggj¿relse henger pŒ det n¿yeste sammen.
"Dere er hans verk ved Kristus Jesus,han som er blitt vŒr visdom fra Gud, vŒr rettferdighet,
helliggj¿relse og forl¿sning, for at den somroser seg, skal rose seg av Herren..." (1. Kor 1,
1,30f.)
Men dette betyr ikke at et hellig liv ikkeer mulig. Tvert imot! Hellig liv er bŒde mulig og
n¿dvendig. Alt Guds ord forutsetter at enkristen skal vokse og gj¿re framgang i Herren. Ikke
uten kamp. Ikke en harmonisk vekst. Menbotens liv pŒ dŒpens grunn. Den daglige d¿d og
oppstandelse med Jesus. Det erhelliggj¿relsens daglige ¿velse.
Kanskje trenger vi ogsŒ et kritisk oppgj¿rmed en noe ensidig pietisme som kunne mistenkes Œ
forveksle fromhet med moralisme. Fromhet ermer enn moral. Den s¿ker dypere - innover i Gud
til et liv i overgivelse og hengivelse, etliv i b¿nn og tilbedelse. Og nŒr det gjelder moralen, vil det
alltid v¾re viktigere for den kristne Œdrive fram gode frukter enn Œ konsentrere seg om alt som er
galt. Men hellig liv er ogsŒ moral! Detstiller krav til vŒr livsvandel. Det dreier seg om et liv som er
veiledet av Guds gode bud. Derfor mŒ viprotestere nŒr noen i nestekj¾rlighetens navn setter Guds
gode bud ut av kraft og dermed Œpner opp foret liv i strid med Guds ord.
La oss derfor gjennoppdage helligheten. Laoss oppmuntre hverandre til Œ gj¿re framgang i
Herren! Mye tyder pŒ at verden omkring oss forlengsthar fŒtt teften av det hellige - i sin s¿ken
etter det som er anderledes, etter helhet ogekthet, og i sin forakt for alt som smaker av
skinnhellighet og falskhet. Herrens kall tilsin kirke er at den skal v¾re saltet og lyset i verden.
Men hvis saltet mister sin kraft, hva skaldet da saltes med?
Lederartikkel av Veileder Asle Dingstad. (Synodebladet,oktober 1997)