Liturgifor PŒskemŒltid[1]

 

Om arrangementet

 

Etj¿disk pŒskemŒltid er egentlig en familiefest. Den blir feiret med glede, ogalle er med. Man skal diskutere og snakke mest mulig om innholdet. Derfor b¿r pŒskemŒltidetikke bare feires som en liturgi. Man b¿r fortelle beretningen heller enn Œ resitere den. Det er fint om bŒdehusfaren og andre kommenterer og sp¿r. Det kan ogsŒ v¾re fint Œ snakke sammenrundt enkeltbordene. Husfaren leder mŒltidet.

 

Medvirkende

 

Vihar lagt opp til forskjellige roller. Noen mŒ sp¿rres pŒ forhŒnd. Samme personkan godt ha flere roller. Man kan selvsagt dele pŒ arbeidet annerledes ennforslaget som er satt opp her.

 

A:Alle.                   

P:Prest/Husfar/den som leder samlingen.

1:Tekstleser 1.

2:Tekstleser 2.

3:Tekstleser 3.

M:Menn.

K:Kvinner.

V:Venstre.

H:H¿yre.

Tingsom gj¿res, stŒr som dette.

Tingsom har med musikk Œ gj¿re; stŒr som dette.

 

MŒltidselementene

 

Persilleog saltvann: Persillen b¿r v¾re i en mengde som gir hver person en liten kvast, ogsaltvannet som helles i en separat skŒl, b¿r v¾re sŒ salt at saltsmaken blirmer enn sterk.

 

Usyretbr¿d:Dette kan v¾re det tradisjonelle mazzot/usyrede br¿d som j¿der benytter, og somselges av synagogens butikk i Oslo, og enkelte andre butikker i vŒrt land. KanogsŒ finnes pŒ DNI s kretskontorer eller hovedkontoret i Oslo. Eller en kanbenytte norsk kapteinkjeks, flatbr¿d eller annet usyret br¿d. En b¿r helst haett flak (en leiv) eller to - tre kapteinkjeks per person.

 

Bitreurter:Dette er vanligvis salat av revet pepperrot blandet med r¿dbeter. Hovedandel avpepperrot.

 

Lammeknoken: Leggbenet av et lam skalligge foran mŒltidslederen som l¿fter det synlig for alle nŒr en kommer tilpunktet Pesach. Det skal altsŒ kun v¾re en lammeknok pŒ bordet.

 

Mursteinsdeigen: Denne salaten lages avrevne epler og malte valn¿tter som moses sammen med kanel og druesaft ellervin.

 

Hardkokteegg:Her vil det v¾re tilstrekkelig med et kvart egg per person.

 

Hovedretten: Velges ut fra hva som erpraktisk mulig. NŒr mŒltidet feires i et hjem, vil mange velge lammekj¿tt som den naturlige hovedretten. I enmenighet med en st¿rre forsamling vil en gryterett eller en annen enkel rett v¾redet naturlige valg.[2]

 

 

PŒskefortellingen —Haggada Shel Pesach

 

Innledning

 

P/Husfaren¿nsker velkommen, og forklarer litt om arrangementet og personene.

 

Tenningav menorahen er egentlig ikke en del av det tradisjonelle j¿diske pŒskemŒltidet.De fleste j¿der vil ikke tenne alle lysene i menorahen f¿r Messias har kommet.Men i dag minnes vi bŒde at Gud f¿rte Israelsfolket ut av Egypt og at hansendte Messias til jorda; derfor tenner vi menorahen.

 

Ptenner menorahen.

 

Salme: NoS 98

 

Husfarenforklarer kort hva de forskjellige tingene pŒ sederfatet betyr.

 

Det f¿rstebeger - livets beger – fylles.

 

P:PŒ denne kvelden vil vi minnes at Gud har forl¿st og frigjort oss fratrelldommen under synden, d¿den og det onde, ved Jesu d¿d og oppstandelse, slikhan ogsŒ en gang l¿ste og gjorde israelsfolket fri fra trelldommen i Egypt.

 

IEgypt slaktet folket sitt pŒskelam, og Gud skŒnet israelittenes liv da hansengel gikk forbi de hus der blodet var str¿ket pŒ d¿rstolpene. Gud fridde demut fra slavekŒret under farao.

 

NŒer Jesus Messias vŒrt pŒskelam, ofret en gang for alle. Guds egen S¿nn gikk i d¿denog fridde oss ut av slavekŒret under Satan.

 

Jesushar f¿rt oss fra d¿d til liv, fra ondskapens trelldom og inn i sitt evige rike.Med forventning ser vi frem mot hans gjenkomst og hans forl¿sning.

 

Laoss h¿re hvordan Jesus forberedte sitt siste pŒskemŒltid pŒ jorden:

 

1:PŒ den f¿rste dag i de usyrede br¿ds h¿ytid kom disiplene til Jesus og spurte:"Hvor vil du vi skal gj¿re i stand til pŒskemŒltidet for deg?" Jesussvarte: "GŒ inn i byen; til den mannen dere vet, og si til ham: Mesterensier: Min time er n¾r; hos deg vil jeg holde pŒskemŒltid sammen med minedisipler". Disiplene gjorde som Jesus pŒla dem, og stelte i stand til pŒskemŒltidet.Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv. [Matt 26:17-20]

 

P:Et av h¿ytidens navn er Chag hamatzot— det betyr "de usyrede br¿ds h¿ytid".Da Israelsfolket dro ut av Egypt hadde de ikke tid til Œ la deigen heve, ogderfor hadde de bare usyret br¿d med seg [2 Mos. 12:15a] . Alle j¿diske hjemblir grundig vasket f¿r Pesach for Œ fŒ ut all surdeigen. Alle kopper og kar,gryter og panner renses pŒ en spesiell mŒte, og kvelden f¿r pŒskemŒltidet gŒrfar i huset rundt med et lys for Œ lete etter de siste restene.

 

HelIigelse—Kiddush

 

Detf¿rste beger skal nŒ drikkes. Derfor sies f¿rst en velsignelse over vinen.Dette er livets beger, og idet vi drikker det, takker vi Gud for livet,skaperverket og kvelden.

 

Igammel tid var det Œ ligge til bords et tegn pŒ frihet. Derfor er det vanlig Œlene seg til venstre mens man drikker begeret.

 

Husfarenl¿fter begeret og sier:

 

P:Baruch ata Adonai Eloheinu melech haolam borepri hagafen.

M:Lovet v¾re du, Herren, vŒr Gud, Universets Konge, som skaper vintreets frukt.

 

Det f¿rstebeger - livets beger - drikkes.

 

Persille — Karpas

 

Husfarentar persille, dypper det i saltvann og sier:

P:Baruch ata Adonai Eloheinu melech haolam bore pri haadama.

M:Lovet v¾re du, Herren, vŒr Gud, Universets Konge, som skaper jordens gr¿de.

P:NŒr vi spiser denne persillen, dyppet i saltvann, minnes vi Israelsfolkets tŒreri Egypt og Kristi lidelse. Slik som israelittene gikk gjennom Det R¿de Hav tilfrihet gŒr vi gjennom dŒpen til evig forl¿sning.

 

Alledypper persille i saltvann og spiser.

 

Trengselens br¿d —Ha lachma anja

 

Husfarenbryter den midterste av de tre matzot i to. Den st¿rste delen bringes fram tilhovedbordet og gjemmes i et linklede. Den kalles afikomanen. Den skal seneretas fram og brukes som nattverd etter festmŒltidet.

 

PŒpŒskeaftenen pleide israelittiske familier Œ invitere dem som ikke hadde noested Œ feire pŒske.

 

P: Dette er elendighetensbr¿d som Israels folk spiste i Egypt og som vŒr Herre Jesus Kristus spiste denkvelden han ble forrŒdt. La alle som hungrer, komme hit inn og spise! La enhversom er i n¿d, komme inn og ta del i pŒskemŒltidet! Dette Œr er vi her. Neste Œr— i Himlenes rike. det nye Jerusalem.

 

Beretningen —Haggada

 

Det andrebeger - frelsens beger – fylles.

 

P:"HaggadaÓ betyr fortelling. Under pŒskemŒltidet skal historien om utferdenfra Egypt fortelles. Tradisjonelt sies det: "Jo mer man snakker om den, jomer ros fortjener manÓ.

 

Hvaskiller-Ma nishtana[3]

 


1

 

P:Hva skiller denne kvelden

frade andre kveldene?

 

A:De andre kveldene spiser

vibŒde syret og usyret

br¿d.

 

Ikveld spiser vi bare

usyretbr¿d.

 

2

 

P:De andre kveldene spiser

vialle slags gr¿nnsaker,

 

A:l kveld spiser vi bitre

urter.

 

3

 

P:De andre kveldene

dyppervi ikke en eneste

gang.

 

A:I kveld dypper vi to

ganger.

 

4

 

P:De andre kveldene sitter

vioppreist eller

tilbakelent.

 

A:l kveld sitter vi alle

tilbakelent.


 

Restenav haggadaen er et svar pŒ disse sp¿rsmŒlene.

 

P:La oss lese om utferden fra Egypt:

 

2:Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: "GŒ og hentsmŒfe til familiene deres og slakt pŒskelammet! SŒ skal dere ta en isopkvast,dyppe den i blodet i skŒlen og stryke noe av blodet pŒ d¿rbjelken og pŒ d¿rstolpene.Og ingen av dere mŒ gŒ ut gjennom husd¿ren sin f¿r om morgenen. For Herren vilgŒ gjennom landet og  slŒ egypternemed ulykke. Og nŒr han ser blodet pŒ d¿rbjelken og d¿rstolpene, skal han gŒforbi d¿ren og ikke la ¿deleggeren slippe inn i huset og drepe noen der. Detteskal dere holde og ha som lov for dere og deres etterkommere til evig tid. NŒrdere sŒ kommer inn i det landet Herren etter sitt l¿fte vil gi dere, skal dereholde denne h¿ytididsskikken ved lag. Og nŒr barna deres sp¿r hva dette er foren skikk, skal dere svare: Det er pŒskeoffer til Herren, fordi han gikk forbiisraelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmenevŒre". Da b¿yde folket seg til jorden og tilbad. SŒ gikk israelittene bortog gjorde dette. Det Herren hadde sagt til Moses og Aron, det gjorde de.

 

3:Midt pŒ natten slo Herren i hjel alle f¿rstef¿dte i Egypt, fra den eldste s¿nnav farao som satt pŒ sin trone, til den eldste s¿nn av fangen i fengslet og allede f¿rstef¿dte dyr i budskapen.

 

Daf—r farao opp om natten, han og alle mennene hans og alle egypterne. Det l¿d etf¾lt skrik i Egypt; for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen d¿d. Mensdet ennŒ var natt, sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: "Gj¿r derei stand og dra bort fra mitt land, bŒde dere og israelittene! GŒ av sted oghold den gudstjenesten som dere har talt om! Ta med dere smŒfeet og storfeetderes, som dere har sagt, og dra bort! Be sŒ om velsignelse for meg ogsŒ!ÓEgypterne skyndte pŒ folket for Œ fŒ dem ut av landet i en fart. "Ellers d¿rvi alle sammen,Ó sa de.

 

1:Da tok folket deigen sin, som ennŒ ikke var syret, hadde kappene sine ombakstetrauene og bar dem pŒ skuldrene. Israelittene gjorde som Moses haddesagt. De bad egypterne om s¿lv- og gullsaker og kl¾r. Herren laget det slik ategypterne fikk godvilje for folket og gjerne gav dem det de bad om. PŒ den mŒtentok de bytte fra egypterne.

 

SŒbr¿t israelittene opp fra Ramses og drog til Sukkot. De var omkring 600 000 manntil fots, foruten kvinner og barn. En stor flokk av alle slags folk fulgte med,og en veldig drift av smŒfe og storfe. Av deigen de hadde med seg fra Egypt,bakte de kaker. Den var ikke syret, ettersom de ble jaget ut av Egypt og ikketorde dryge der lenger: Derfor hadde de heller ikke laget seg niste.

 

Israelittenehadde da bodd i Egypt i 430 Œr. PŒ dagen da de 430 Œrene var til ende, drogalle Herrens h¾rer ut av Egypt.  [2Mos.12:21-41]

 

Salme: NoS 138,1-4

 

2:Da egypterkongen fikk melding om at folket hadde flyktet, skiftet de sinn. bŒdehan og mennene hans. "Hva er det vi har gjort", sa de, "vi somslapp Israel fri fra arbeidet hos oss!"

 

Egypternesatte etter dem med alle vognene og hestfolket, ja. hele faraos h¾r, og nŒddedem igjen ved Pi-Hakirot, der de lŒ i leir nede ved sj¿en, rett imotBa'al-Safon.

 

Da farao n¾rmet seg, fikkisraelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte tilHerren. Og de sa til Moses: "Fantes det ikke graver i Egypt siden du har f¿rtoss hit for at vi skal d¿ i ¿rkenen? Hvorfor har du f¿rt oss bort fra Egypt oggjort dette mot oss? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss fŒ v¾re ifred; vi viltjene egypterne! Det er bedre for oss Œ tjene dem enn Œ d¿ i ¿rkenen?Da sa Moses til folket: "V¾r ikke redde! StŒ bare fast, sŒ skal dere fŒ sehvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skaldere aldri se dem mer.

 

Herrenskal stride for dere. og dere skal v¾re stille" [2Mos. 14:5,9-14]

 

Salme: S97022

 

De ti plagene

 

Vitar fram et beger med vin. Et fullt beger symboliserer glede og velsignelse.Plagene leses opp, og for hver plage dypper husfaren fingeren i begeret og sŒ pŒbordet, for Œ vise at gleden ikke kan v¾re fullkommen nŒr egypterne mŒtte lide.

 

blod-dam

frosker - tsfardea

lus-kinim

klegg-arov

pest- dever

verkebyller- shchin

hagl-barad

gresshopper-arbe

m¿rke-choshech

denf¿rstef¿dtes d¿d - makat bechorot

 

Hovedlesning

 

P:Teksten vi skal lese nŒ er et gammelt "credo" fra 5.Mosebok. Det erden teksten som leses og kommenteres i den j¿diske Haggadaen. Denne tekstensetter exodushistorien i perspektiv: Utferden fra Egypt er en del av envandring som begynte med kallet til Abraham og ble videref¿rt av Moses og Josvasom ledet Israelsfolket inn i det lovede land. Hele tiden er Guds handling medsitt folk i fokus.

 

"MinfarÓ er Abraham, som kom fra Aram til Kanaan.

 

3:For Herren din Guds Œsyn skal du ta til orde og si: "Min far var enomflakkende arameer. Han drog ned til Egypt og holdt til der med en litenflokk. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk. Men egypternemishandlet og plaget oss og la hardt arbeid pŒ oss. Da ropte vi til Herren, vŒrefedres Gud, og Herren h¿rte vŒre rop og sŒ til oss i vŒr n¿d og m¿ye ogtrengsel. Herren f¿rte oss ut av Egypt med sterk hŒnd og utstrakt arm, medstore, skremmende gjerninger med tegn og under. Han f¿rte oss til dette stedetog gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honningÓ. [5 Mos.26:5-9]

 

Hvor mye merÉ

 

P:Éskylder ikke vi igjen og igjen Œ takke den allmektige Gud: Han f¿rte sitt folkut av Egypt og delte havet foran dem, han s¿rget for det de trengte i ¿demarkeni f¿rti Œr, han mettet folket med manna og ledet dem frem til Det Lovede Land.

 

Menenda mer gjorde Gud: Han sendte sin enbŒrne s¿nn, Jesus Messias, for Œ sone vŒrsynd da han d¿de pŒ korset, og for Œ gi oss evig liv i sitt evige rike ved JesuMessiasÕ oppstandelse fra de d¿de!

 

Laoss derfor h¿re beretningen om hvordan Jesus ble f¿rt til korset lik lammet somf¿res bort for Œ slaktes, om hvordan han ble reist opp fra d¿d til liv, oghvordan Gud i Jesus Messias ¿nsker Œ f¿re oss frem til evig liv med ham:

 

P:SŒ f¿rte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet somheter Hodeskallen, pŒ hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen medham to andre, en pŒ hver side og Jesus mellom dem. Pilatus hadde skrevet eninnskrift og satt pŒ korset. Den l¿d:

 

Jesusfra Nasaret, j¿denes konge.

 

Mangeav j¿dene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet lŒ n¾rbyen, og innskriften var pŒ hebraisk, latin og gresk. J¿denes overprester sa datil Pilatus: "Skriv ikke j¿denes konge, men at han sa: ÓJeg er j¿deneskonge". Pilatus svarte: "Det jeg skrev, det skrev jeg".

 

Jesusvisste nŒ at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han:"Jeg t¿rsterÓ. Det sto et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den,satte svampen pŒ en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus haddefŒtt eddikvinen, sa han:

 

"Det erfullbrakt!Ó

SŒb¿yde han hodet og oppgav sin Œnd.

 

1: Det var helgaften, ogde d¿de mŒtte ikke bli hengende pŒ korset over sabbaten, for denne sabbaten varen stor h¿ytidsdag. J¿dene bad derfor Pilatus om at bena mŒtte brytes pŒ dem,og likene bli tatt ned. Soldatene kom da og br¿t bena f¿rst pŒ den ene og sŒ pŒden andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, sŒ deat han alt var d¿d, og de br¿t ikke hans ben. Men en av soldatene stakk ham isiden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det,han har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, sŒogsŒ dere skal tro. Dette skjedde for at det skriftordet skulle gŒ ioppfyllelse:

 

Ikkeet ben skal brytes pŒ ham. [Sal. 34:21]

Oget annet skriftord sier:

 

Deskal se pŒ ham som de har gjennomboret. [Sak 12:10] [Joh 19:17-22, 28-37]

 

Salme: NoS 191

 

2:Ved daggry den f¿rste dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg develluktende oljene som de hadde laget i stand. Da sŒ de at steinen var veltetbort fra graven, og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme. De vissteikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende kl¾r.Kvinnene ble forferdet og b¿yde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa tildem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de d¿de ? Han er ikkeher, han er oppstŒtt. Husk hva han sa til dere mens han ennŒ var i Galilea:Menneskes¿nnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og dentredje dagen skal han oppstŒÓ. Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fragraven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. [Luk24:1-9]

 

Pesach, Matza, Maror

 

P:PŒ sederfatet er det 3 spesielt viktige ingredienser: Lammeknoke (zroa), usyretbr¿d (matza) og bitre urter (maror).

 

PaulusÕl¾rer (etter tradisjonen) rabbi Gamalieli pleide Œ si: "Den som ikkeuttaler disse 3 ordene pŒ pŒskeaften, har ikke gjort sin plikt". Disseordene er: Pesach, Mana og Maror. Som det stŒr skrevet; "dere skal steke pŒskelammetpŒ ilden og spise det med usyret br¿d og bitre urter. [2. Mos. 12:8] Derfor sier vi nŒ alle ikor disse tre ordene:

 

A: Pesach, matza, maror.

 

Herskal man snakke om pŒsken og s¾rlig om pesach, matza og maror. Husfaren b¿r f¿leseg veldig fri i forhold til de punktene som er satt opp. Man kan snakke om andreting, og kutte ut noen av disse punktene.

 

PŒskelammet-Pesach

 

P:... representeres ved lammeknoken pŒ fatet. Da templet ennŒ stod, ble pŒskelammetbŒret fram som et offer for Herren. Hver familie bar fram ett lam. slik det varforeskrevet dem i Moseloven [5 Mos. 16:5-6]. Hvis det var en storfamilie, villede ogsŒ b¾re fram et festoffer. Dette festofferet representeres ved dethardkokte egget pŒ sederfatet.

 

PŒskelammetble slaktet fordi de israelittiske fedrene slaktet et lam. str¿k blodet pŒ d¿rstolpen,og nŒr Herrens engel sŒ blodet, passerte han huset, og sparte israelitteneshjem, da han slo egypterne med ulykke. [2Mos. 12:26-27]

 

Sidentemplet ikke lenger finnes, slakter og spiser man ikke pŒskelam nŒ. Istedet harman lammeknoken og egget som symboler pŒ og minner om pŒskelammet som var.Samtidig lever man i forventning om at Messias skal komme igjen og bygge opptemplet slik at man kan feire skikkelig pŒske nok engang. Vi som tror at Jesuser Messias, trenger ikke lenger noe pŒskelam.

 

NŒskal vi se pŒ noen likheter mellom israelittenes pŒske til minne om utferdenfra Egypt og vŒr pŒske til minne og Jesu d¿d og oppstandelse:

 

PŒskelammetminner oss om at Jesus er det rette pŒskelam, som d¿de en gang for alle. Derfortrenger vi ikke lenger pŒskelamsofringen i templet. D¿peren Johannes sa om ham:"Se, der er Guds lam, som b¾rer verdens synd". [Joh. 1:29]

 

Sliksom d¿dsengelen sŒ den blodige d¿ren og gikk forbi, slik ser Gud Jesu blod, oglar oss slippe straff. Jesus sa: "Jeg er d¿ren, den som gŒr inn gjennommeg skal bli frelst" [Joh 10:9]

 

Vedutgangen fra Egypt, ble israelittene bedt om Œ ta dekning bak blodet pŒ d¿ren.De gjorde det i tro pŒ at det Moses hadde sagt til dem var sant. Vi tar ogsŒdekning bak Jesu blod i troen pŒ at det frelser oss.

 

IMoseloven stŒr det at bare de som har del i pakten, fŒr ta del i pŒskefeiringenog spise av pŒskelammet [2. Mos. 12:43] PŒ samme mŒte er det bare de som hardel i den nye pakt som fŒr ta del i nattverden, den hellige eukjaristien, vŒrtpŒskemŒltid.

 

PŒskelammetmŒtte v¾re uten lyte, et perfekt, ungt lam. Jesus var uten synd, et"velluktende offer til Herren", til og med hans eneste s¿nn.

 

lden gamle pakt mŒtte enhver synd b¿tes for med et offer til Gud. Og da Herrensengel skulle straffe innbyggerne i Egypt for deres synder, lot han israelitteneta tilflukt bak et lams blod. Lammet tok deres plass, og d¿de blant egypterne,blant dem som ble straffet for deres synder. PŒ samme mŒte tar Jesus plassen vŒrog d¿r blant overtredere.

 

Somdet stŒr skrevet: "Han gav sitt liv i d¿den og ble regnet blantovertredereÉ" [Jesaja 53:12]

 

Det usyrede br¿det-Matza

 

P:...skal minne oss om det hastverket Gud f¿rte Israel ut av Egypt med, sŒ de ikkehadde tid til Œ la deigen gj¾re seg. Som vi leste:

 

"Av deigen de hadde medseg fra Egypt, bakte de kaker. Den var ikke syret, ettersom de ble jaget ut avEgypt og ikke torde dryge der lenger. Derfor hadde de heller ikke laget segniste". [2 Mos. 12:39]

 

Detusyrede br¿det er ubetydelig Œ se pŒ, det er fattigdommens og fornedrelsens br¿d.Men det er samtidig det br¿d som Guds folk villig delte med hverandre pŒvandringen. Som det ble sagt tidligere i Haggadaen: "La alle som er i n¿dkomme og spise, og enhver som er i n¿d komme og feire pŒske."

 

Detusyrede br¿det minner oss om Herrens lidende tjener som ble knust for vŒremisgjerninger [Jes 53:5]

 

Jesussier: "Jeg er livets br¿d. Den som kommer til meg, skal ikke hungre". [Joh 6:35]

 

Detteer ogsŒ det br¿det som vi senere skal bruke i nattverden. Dette br¿det errenhets og sannhets usyrede br¿d, uten ondskap og synd: "Rens ut den gamlesurdeigen, sŒ dere kan v¾re en ny deig! Dere er jo som usyret br¿d. For vŒrt pŒskelamer slaktet, Kristus. SŒ la oss holde h¿ytid, ikke med gammel surdeig av ondskapog synd, men med renhets og sannhets usyrede br¿d". [1 Kor 5:7-8]

 

PŒskenvar nyttŒr i det gamle Israel. PŒsken sto for en ny start; nytt liv i naturenog en ny tidsregning.

 

Bitre urter-Maror

 

P:Éskalminne oss om det harde livet israelittene hadde f¿r utfrielsen og om hvordanegypterne forbitret livene deres.

 

"Detvang israelittene til Œ trelle for seg og gjorde livet surt for dem med hardtarbeid i leirtakene og teglverkene og med all slags jordarbeid" . [2.Mos. 1:13-14]

 

Mende bitre urtene minner oss ogsŒ om at frelsen kostet noe, det var en pris Œbetale. For egypterne var det den f¿rstef¿dte, for israelittene var det pŒskelammet,og for oss var det Jesus Kristus.

 

MenJudas Iskariot ville ikke ta imot denne gaven. Fordi han ikke lot Jesus ta detbitre for seg, mŒtte han ta det bitre selv.

 

JudasIskariot dyppet i de bitre urtene sammen med Jesus, og fikk pŒ den mŒten del ibitterheten med Jesus. Men han tok ikke del i nattverden og fikk dermed ikkedel i tilgivelsen etterpŒ.

 

3: Da detvar blitt kveld, satte han (Jesus) seg til bords med de tolv. Mens de spiste,sa han: "Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forrŒde meg ". Dable de meget bedr¿vet, og den ene etter den andre sa til ham: "Det er velikke meg, Herre ? " Men han svarte: "En som har dyppet i fatet sammenmed meg, han skal forrŒde meg. Menneskes¿nnen gŒr bort, som det er skrevet omham; men ve det menneske som forrŒder ham! Det hadde v¾rt bedre for detmennesket om han aldri var f¿dt".

 

Judas,han som forrŒdte ham, spurte da: "Det er vel ikke meg, rabbi?"Du harselv sagt det", svarte Jesus. [Matt. 26:20-25]

 

I hver generasjonÉ

 

P:Éskal hver og en av oss tenke om seg selv at jeg personlig har deltatt iutferden fra trelldom og slaveri. For Ordet sier: "Den dagen skal du sitil din s¿n2:. Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut avEgypt". [2. Mos. 13:8]

 

Hansom utfridde Israel fra slaveriet i Egypt, l¿ste oss fra trelldommen undersynden en annen pŒske, slik at ogsŒ vi kan si til vŒre barn: "Dette er tilminne om det Herren gjorde for meg da han frelste meg pŒ Golgata og Œpnet envei for meg slik at jeg kan arve evig livÓ.

 

DerforÉ

 

P:Éskylder vi igjen og igjen Œ

A:¾re, takke, tilbe, forherlige, opph¿ye, love og prise

P:Éhamsom gjorde alle disse underverk for Abrahams ¾tt i den gamle tid, og for oss

idag. Ved Jesus Kristus og ved sin Hellige nd som han har ul¿st over oss harGud

f¿rtoss (vi leser i veksel)

 


P:

 

Fraslaveri

frafortvilelse

frasorg

fram¿rke

fratrelldom

 

A:

 

Tilfrihet,

tilglede,

tilfest,

tilstort lys

tilfull forl¿sning.


P:La oss derfor prise Herren med en ny sang:

A:Halleluja!

 

Lovsangen -Hallel

 

P:Éble sunget under alle pŒskemŒltid. Den bestŒr av Salme 113-118 og Salme 136,Som det stŒr skrevet:

 

"Dade hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget". [Matt 26:30, Mrk14:26]

 


Salme 113

1:Halleluja!

Synglovsang, Herrens tjenere,

lovsyngHerrens navn!

A:Lovet v¾re Herrens navn

franŒ og til evig tid!

1:Fra soloppgang til solnedgang

skalHerrens navn v¾re lovet.

A:Herren er opph¿yet over alle folkeslag,

overhimmelen er hans herlighet.

1:Hvem er som Herren vŒr Gud,

hansom troner i det h¿ye,

somskuer ned i det dype,

ihimmelen og pŒ jorden?

A:Han reiser de ringe opp av st¿vet

ogl¿fter de fattige fra asken.

1:Han lar dem sitte sammen med stormenn,

medh¿vdingene i sitt folk.

A:Barnl¿s kvinne lar han bo i huset

somlykkelig mor til en barneflokk.Halleluja!

 

Salme 114

 

2:Da Israel drog utfra Egypt,

daJakobs ¾tt forlot det folk som talte et fremmed sprŒk,

bleJuda Herrens helligdom

ogIsrael ble hans rike.

Sj¿ensŒ det og flyktet,

Jordansnudde og rant tilbake.

Fjellenehoppet som v¾rer

oghaugene som lam.

Sj¿,hva har hendt deg, siden du flykter?

Hvorforrenner du tilbake, Jordan?

Fjellhvorfor hopper dere som v¾rer,

hauger,hvorfor springer dere som lam?

Skjelvfor Herrens Œsyn, du jord,

skjelvfor Jakobs Gud,

hansom forvandler berget til et vann

ogharde fjellet til en kilde.


 

Helligelse-Kiddush

 

P:Baruch ata Adonai Eloheinu melech haolam bore pri hagafen.

 

A:Lovet v¾re du, Herren, vŒr Gud, Universets Konge, som skaper vintreets frukt.

 

Det andrebeger-frelsens beger-drikkes.

 

MŒltid

 

Vasking av hendene

 

P:F¿r et j¿disk mŒltid, vasker man alltid hendene mens en velsignelse sies. Viskal ogsŒ vaske hendene, siden vi feirer j¿disk pŒskemŒltid.

 

ForutenŒ vise renslighet, var vasking av hendene en symbolsk handling som viste frihetog retten til Œ v¾re herre i sitt eget hus. Husfaren vasket hendene sine, ogmarkerte pŒ denne mŒten at han nŒ var fri fra slaveri. Ved dette tidspunktet imŒltidet var det Jesus reiste seg, og begynte Œ gŒ rundt og vaske disiplenes f¿tter:

 

3: Dareiser han seg fra mŒltidet, legger av seg kl¾rne, og tar et linklede og binderdet om seg. Deretter slŒr han vann i et fat og begynner Œ vaske disiplenes f¿tterog t¿rke dem med linkledet som han hadde bundet om seg.

 

Han kommer da til SimonPeter, og denne sier til ham: "Herre, vasker du mine f¿tter?" Jesussvarte og sa til ham: "Det jeg gj¿r. forstŒr du ikke nŒ, men du skal skj¿nnedet senere.Ó Peter sier til ham: "Aldri i evighet skal du vaske mine f¿tter!"Jesus svarte ham: "Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!ÓSimon Peter sier til ham: "Herre, ikke bare mine f¿tter, men ogsŒ hendeneog hodet!" Jesus sier til ham:

 

"Densom er badet, trenger ikke Œ vaske annet enn f¿ttene, han er jo helt ren. OgsŒdere er rene, men ikke alle." For han visste hvem som skulle forrŒde ham.Derfor sa han: "Dere er ikke alle reneÓ.

 

Dahan hadde vasket deres f¿tter og tatt pŒ seg kl¾rne, satte han seg til bordsigjen. SŒ sa han til dem: "ForstŒr dere hva jeg har gjort med dere ? Derekaller meg Mester og Herre. Med rette sier dere det, for jeg er det. NŒr dajeg, som er Herre og Mester, har vasket deres f¿tter, sŒ skylder ogsŒ dere Œvaske hverandres f¿tter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at ogsŒ dereskal gj¿re slik som jeg har gjort mot dere.Ó [Joh. 13:4-15]

 

P:  Jesus brukte denne anledningen til Œvise hvordan vi skal v¾re hverandres tjenere. Istedet for Œ markere sinposisjon som herre i huset, gav han oss et eksempel til etterf¿lgelse, om Œtjene hverandre, Vaskingen av disiplenes f¿tter viste ogsŒ noe mer, nemlig atvi ikke lenger er bundet av synden, men er rene pŒ grunn av Jesu gjerning, ogbare trenger "Œ fŒ f¿ttene vasket".  [Joh 13:4ff]

 

Husfarenhenter vaskevannsfat og hŒndkle, og holder fatet for de andre. Til sist vaskerhan sine egne hender.

 

Det usyrede br¿det spises

 

Hverperson tar nŒ og bryter to stykker usyret br¿d fra den nederste av de treleivene som ligger pŒ bordet. Mellom disse to stykkene legges litt bitre urter(chazeret) og "mursteinsdeig"(charoset).

 

P:  Baruch ata, Adonai, Eloheinu, melechhaolam hamotzi lechem min haaretz.

 

M:Velsignet v¾re du, Herren, vŒr Gud, Universets Konge, som bringer fram br¿detfra jorden.

 

Dettespises sammen, som en "sandwichÓ. Som det stŒr skrevet:

 

"Deskal steke pŒskelammet pŒ ilden og spise det med usyret br¿d, og bitreurter". [2 Mos. 12:8]

 

FestmŒltid

 

Vifeirer mŒltid sammen. MŒltidet innledes ved at vi spiser et hardkokt egg.Deretter f¿lger hovedretten(e).

 

I kirken: Det tredje beger- velsignelsens beger – Nattverdferiring.

 

Afikoman

 

P:Den halve midterste matzaen, som ble brutt av tidligere i mŒltidet og gjemt iet linklede, blir nŒ brakt til alteret av husfaren, som ogsŒ har vinen fra f¿r.I j¿diske pŒskemŒltid er afikomanen det siste som spises. Etter at man erferdige med mŒltidert tas afikomanen fram og spises som et ettermŒltid, enslags dessert. Ordet afikoman kommer av det greske ordet "epikomios"som betyr nettopp ettermŒltid. Siden j¿dene ikke lenger har pŒskelammet, spises afikomanen som en forel¿pigerstatning inntil Messias kommerog de igjen kan feire pŒske med ofring og pŒskelam.

 

Deter flere forklaringer pŒ hvorfor det nettopp er tre matzastykker pŒ sederfatetog hvorfor det er den midterste som brytes. En forklaring gŒr ut pŒ at de trematzaene representerer de tre embetene i det gamle IsraeP: konge, prest ogprofet. Den midterste matzaen er presten som gj¿r soning for folket. En annenforklaring er at matzaene representerer patriarkene Abraham, Isak og Jakob. Isak som nesten blir ofret representeres av den midterste matzaen. Men detfinnes enda en forklaring pŒ de tre matzanene, de kan stŒ for Faderen, S¿nnenog Den Hellige nd. Jesus som s¿nnen ble "brudtÓ idet han ble ofret somGuds lam og som prest gjorde soning for vŒre synder. Det er dette br¿det vi nŒskal bruke til nattverdbr¿d, som Jesus selv sa: "Ta dette og et det. Detteer mitt legeme som gis for dere. Gj¿r dette til minne om meg."

 

Likesomj¿dene spiser afikomanen istedet for pŒskelammet,  spiser vi dette br¿det som Jesu legeme, vŒrt pŒskelam som d¿defor vŒre synder.

 

Afikomanenminner oss om Jesu d¿d ogsŒ pŒ flere mŒter: Stripene og hullene minner oss omJesus som ble pisket og korsfestet, hudstr¿ket og gjennomboret. Og linkledetafikomanen var pakket inn i minner oss om linkledet Jesus ble sv¿pt i da hanble begravet. Dette er felleskapets br¿d som vi villig deler med hverandre ogsom gj¿r oss ett i Kristus.

 

NattverdpŒminnelse-Anamnese

 

P:  Ved sin d¿d utl¿ste Jesus, GudsMessias, sitt eget blod lik Guds pŒskelam i den gamle tid, og slik vant han enevig forl¿sning fra synden for alle som tror og setter sin lit til ham.

 

Dennefrelseshandling ved Jesu d¿d og oppstandelse blir pŒ nytt gjort n¾rv¾rende forhans folk nŒr de mottar hans legeme i den hellige nattverd.

 

Omdette vitner apostelen Paulus:

 

Velsignelsensbeger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Br¿det som vibryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett br¿d, er vi alle ettlegeme. For vi har alle del i det ene br¿d. [l.Kor 10:16-17]

 

Derforfeirer vi ogsŒ i kveld Herrens nattverd. I dette mŒltid kommer vŒr Herre Jesustil oss og gir oss sitt legeme og sitt blod. Ved disse hellige gaver lar hanoss fŒ del i sin korsfestelse og oppstandelse, og han gj¿r oss til ett legememed seg selv og med hverandre.

 

Herfra f¿lges agende i DenHellige Messe: Nattverdens liturgi

(14.Fredshilsen-Paxtil og med 24. Takkekollekt for nattverden
...

A: Amen.

Eliasbeger

 

P:  I GT stŒr det at Elia skal komme igjenf¿r Herrens dag [Mal 4:5] Tradisjonen sier Elia skal komme igjen f¿r Messias. IpŒsken er Messias-forventningene ekstra store, og derfor venter man ogsŒ pŒElia. Mange fyller et glass til Elia og ser om han har drukket av glasset. Noenhar ogsŒ en ledig plass for Elia ved bordet.

 

Jesussa at d¿peren Johannes var den Elia som skulle komme [Matt 11:14] D¿peren Johannes"ryddet veien" for Jesus idet han d¿pte ham og forberedte folket pŒhans komme.

 

Lovsangen-Hallel

 

Salme 115

 

P:NŒ leser vi sammen 2.del av Hallel.

 

1:La ikke oss fŒ ¾re, Herre,

ikkeoss, men ditt hellige navn!

Fordu er god og trofast.

A.Hvorfor skal folkeslagene si:

"Hvorer nŒ deres Gud?"

1:VŒr Gud er i himmelen,

althan vil, det gj¿r han.

A:Folkenes gudebilder

erav s¿lv og gull,

etverk av menneskehender

1:De har munn, men kan ikke tale.

dehar ¿yne, men kan ikke se.

A:De har ¿rer, men kan ikke h¿re.

dehar nese, men kan ikke lukte.

1:De kan ikke gripe med sine hender

ogkan ikke gŒ med sine f¿tter;

dehar ikke mŒl i strupen.

A:Slik blir ogsŒ de som lager dem,

ogalle som setter sin lit til dem.

1:Israel, sett din lit til Herren!

Haner deres hjelp og skjold.

A:Arons ¾tt, sett din lit til Herren!

Haner deres hjelp og skjold.

1:Dere som frykter Herren, stol pŒ ham!

Haner deres hjelp og skjold.

A:Herren kommer oss i hu

ogvelsigner oss.

Hanvelsigner Israels ¾tt,

hanvelsigner Arons ¾tt.

1:Han velsigner dem som frykter ham,

bŒdesmŒ og store!

A.MŒtte Herren la dere ¿ke i tall,

bŒdedere og deres barn!

1:Velsignet v¾re dere av Herrens

hansom skapte himmel og jord!

A.Himmelen er Herrens himmel,

menjorden gav han fil menneskene.

1:De d¿de priser ikke Herren,

detgj¿r ingen av dem

somstiger ned i stillheten.

A;Men vi skal love Herren

franŒ og til evig tid.

Halleluja!

 

Salme 116

 

2:Jeg elsker Herren, for han h¿rte meg

dajeg tryglet og bad.

Fordihan vendte ¿ret til meg,

viljeg kalle pŒ ham sŒ lenge jeg lever.

D¿denslenker sn¿rte seg om meg,

d¿dsriketsredsler grep meg, jeg fant bare n¿d og sorg.

Dakalte jeg pŒ Herren:

",Herre; redd mitt liv!"

Herrener nŒdig og rettferdig,

barmhjertiger vŒr Gud.

Herrenbevarer de umyndige;

hankom meg til hjelp da jeg var svak.

Falltil ro igjen, min sjel;

forHerren har gjort vel imot deg!

Ja,du har reddet mitt liv fra d¿den,

mitt¿ye fra grŒt og min fot fra fall,

JegfŒr vandre for Herrens Œsyn

ide levendes land.

Jegtrodde, ogsŒ da jeg sa:

"Jeger ille plagetÓ.

Imin angst og uro sa jeg:

"Hvertmenneske er en l¿gnerÓ.

Hvordankan jeg gjengjelde Herren

foralle hans velgjerninger mot meg?

Jegl¿fter frelsens beger

ogpŒkaller Herrens navn.

Jegvil innfri mine l¿fter til Herren

i n¾rv¾r av hele hansfolk.

Deter dyrebart i Herrens ¿yne

athans fromme d¿r.

,Herre, jeg er jo din tjener.

dintjener og din trellkvinnes s¿nn.

Duhar l¿st mine lenker.

Jegvil b¾re fram takkoffer til deg

ogpŒkalle Herrens navn.

Jegvil innfri mine l¿fter til Herren

in¾rv¾r av hele hans folk,

iforgŒrdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem.

Halleluja!

 

Salme 117

 

NoS924/920

 

LovsyngHerren, alle folkeslag

prisham alle stammer!

Forhans miskunn mot oss er stor.

Herrenstrofasthet varer evig.

Halleluja!

 

Salme 118

 

M:  Pris Herren, for han er god,

evigvarer hans miskunn!

K:SŒ skal Israel si:

Evigvarer hans miskunn,

M:  Arons ¾tt skal si:

Evigvarer hans misunn.

K:De som frykter Herren; skal si:

Evigvarer hans miskunn.

M:I trengselen ropte jeg til Herren,

hansvarte og f¿rte meg ut

iŒpent land.

K:NŒr Herren er med meg, frykter jeg ikke.

Hvakan da mennesker gj¿re meg?

M:NŒr Herren er min hjelper,

kanjeg se pŒ mine fiender uten frykt.

K:Det er bedre Œ s¿ke tilflukt hos Herren

ennŒ sette sin lit fil mennesker.

M:Det er bedre Œ s¿ke tilflukt hos Herren

ennŒ sette sin lit til stormenn.

K:Alle folkeslag kringsatte meg;

jegholdt dem fra livet i Herrens navn.

M:De omringet meg pŒ alle kanter;

jegholdt dem fra livet i Herrens navn.

K:De var omkring meg som bier.

Desloknet som ild i tornekran;

jegholdt dem fra livet i Herrens navn.

M:De st¿tte meg hardt sŒ jeg holdt pŒ Œ falle,

menHerren kom meg til hjelp.

K:Herren er min styrke og min lovsang

oghan er blitt min redning.

M:H¿r, jubel og seiersrop lyder

ide rettferdiges telt!

Herrensh¿yre hŒnd gj¿r storverk,

K:Herrens hŒnd reiser opp.

Herrensh¿yre hŒnd gj¿r storverk.

MJeg skal ikke d¿,

menleve og fortelle om Herrens gjerninger.

KHardt har Herren tuktet meg,

menhan overgav meg ikke til d¿den.

M:Lukk rettferdsporten opp for meg.

jegvil gŒ inn og prise Herren!

K:Her er Herrens port,

gjennomden gŒr de rettskafne inn.

M:Jegtakker deg

fordidu har svart meg,

fordidu ble min redning.

K:Den steinen bygningsmennene vraket,

erblitt hj¿rnestein.

M:Dette er Herrens eget verk,

underfullter det i vŒre ¿yne,

K:Dette er dagen som Herren har gjort;

laoss juble og glede oss pŒ den

M:, Herre, gi frelse,

,Herre, la det lykkes!

K:Velsignet v¾re den

somkommer i Herrens navn!

Vivelsigner dere fra Herrens hus.

M:Herren er Gud, han gav oss lys.

Knyttfesttoget sammen med grener

heltopp til alterets horn!

K:Du er min Gud, jeg takker deg;

minGud, jeg lovsynger deg,

A:Pris Herren, for han er god,

evigvarer hans miskunn!

3:SŒ skal dere alle og hele Israels folk vite dette: Denne mannen stŒr friskforan

derei kraft av Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud

reisteopp fra de d¿de. Han er den steinen dere bygningsmenn vraket, men som er blitt

hj¿rnestein.Det er ikke frelse i noen annen. [Apg 4:10-12]

 

Salme: NoS202

 

Helligelse—Kiddush

 

Det fjerdebeger - hŒpets beger – fylles.

 

P:Vi feirer ofte nattverd rundt en halv sirkel. En gang skal sirkelen blifullkommen, og vi skal sitte til bords med Jesus selv. For selv om Guds folklider her, skal vi oppstŒ til et nytt liv n¾r Gud, som Jesus sier til sinedisipler:

 

1:Fra nŒ av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt f¿r den dag jeg drikkerden ny sammen med dere i min Fars rike. [Matt 26:29]

 

2:Men for din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. VŒr sjel erb¿yd i st¿vet, vŒr kropp ligger trykket til jorden. [Sal. 44:23 og 26]

 

3:Vi skal alle forvandles, i ett nu, pŒ et ¿yeblikk, nŒr det lyder st¿t i densiste basun. For basunen skal lyde, de d¿de skal stŒ opp i uforgjengelighet, ogvi skal bli forvandlet.

 

Fordette forgjengelige mŒ bli kledd i uforgjengelighet og dette d¿delige mŒ blikledd i ud¿delighet.

 

OgnŒr det skjer, og dette forgjengelige og d¿delige er blitt kledd i uforgjengelighetog ud¿delighet, da oppfylles det som stŒr skrevet: [l. Kor 15:51f]

 

1:D¿den er oppslukt,  seieren vunnet.[Jes 25:8. Hos 13:14]

 

2: D¿d, hvor erdin brodd?

D¿d,hvor er din seier?

D¿densbrodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven.

MenGud v¾re takk, som gir oss seier ved vŒr Herre Jesus Kristus!

Derfor mine kj¾rebr¿dre, stŒ fast og urokkelig, og gj¿r stadig fremgang i Herrens

Gjerning.Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves. [l. Kor 15:51f]

 

P:  Herre, takk for ditt gode budskap tiloss. Husk pŒ din kirke, og f¿r henne hjem til himmelen. som du har gjort istandtil henne. La nŒden komme og denne verden forgŒ.

Hosianna, Davids Gud!

Mar‡na ta —Kom, Herre!                                     

A:Ja, kom, Herre Jesus! [l. Kor 16:22; p 22:20]

 

P:Baruch ata Adonai Eloheinu melech haolam bore pri hagafen.

M:Lovet v¾re du, Herren, vŒr Gud, Universets Konge, som skaper vintreets frukt.

 

Det fjerdebeger - hŒpets beger - drikkes.

 

Neste Œr i det nyeJerusalem

 

3:Men jeg vet at min gjenl¿ser lever, og som den siste skal han stŒ fram pŒjorden. NŒr det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kj¿tt er t¾ret bort, daskal jeg skue Gud. [Job 19:25]

 

1:Men nŒ er Kristus stŒtt opp fra de d¿de, som f¿rstegr¿den av dem som er sovnet

inn.[1. Kor 15:20]

 

Vihilser hverandre ved bordene:

 

NesteŒr i det nye Jerusalem!

 

Velsignelse

 

P:Motta Herrens velsignelse:

 

Vireiser oss.

 

P:Jevarechecha Adonai Vejishmerecha!

JaerAdoni panav eleicha vejechonecha!

Jisa Adoni panav eleichavejasem lecha shalom!

1:Herren velsigne deg og bevare deg!

Herrenla sitt ansikt lyse over deg og v¾re deg nŒdig!

Herrenl¿fte sitt Œsyn pŒ deg og gi deg fred!

A: Amen, [4Mos. 6:24-26]

 

Visetter oss.

 

SelvepŒskemŒltidet er nŒ slutt. Det kan v¾re naturlig Œ legge til rette for b¿nn ogtakk, stille eller h¿yt. J¿dene gŒr nŒ over til en mer underholdende avdeling,som bestŒr av barnerim. Bak barnerimene ligger et dypere innhold. Det er ogsŒskikk at de skriftl¾rde tar seg en spasertur innenfor den tillatte grense.

 

Verdiger Lammet som ble slaktet,

oghar med sitt blod frikj¿pt oss for Gud,

verdigtil Œ fŒ all makt og rikdom,

visdomog styrke,

¾re og pris og takk.

Hansom sitter pŒ tronen,

hanog lammet skal ha all takk og ¾re.

prisog makt i all evighet.[p 5:9; 5:12-13]

Tillegg:

 

 



[1] Det er lang tradisjon for Œfeire pesach, ogsŒ i Norge, og vi skylder stor takk til dem som har lagethaggadot f¿r oss.Denne haggadaen er laget av© Jostein Garcia de Presno; AnneHelene H¿yland og Ellef Gjelstad fra vŒren 1996. Denne versjon er fraShalompermen 2001, og bygger pŒ ordningen fra et pŒskemŒltid vŒren 1996arrangert av Oslo Kristelige Studentlag og Barne- og UngdomsrŒdet i Den NorskeIsraelsmisjon. Det kan fritt kopieres av denne Haggadaen sŒ lenge det ikkeskjer for Œ tjene penger, og sŒ lenge det skjer for Œ forkynne budskapet om denoppstandne Jesus.

Versjon20.01.01/03.04.03

[2] Ole Chr. M. Kvanne; ttedager i Jerusalem.

[3] Under et j¿disk pŒskemŒltid kan den yngstesp¿rre (synge) de fire sp¿rsmŒlene om hvorfor denne kvelden er annerledes ennalle andre.