Liturgifor Påskemåltid[1]

Om arrangementet

Etjødisk påskemåltid er egentlig en familiefest. Den blir feiret med glede, ogalle er med. Man skal diskutere og snakke mest mulig om innholdet. Derfor bør påskemåltidetikke bare feires som en liturgi. Man bør fortelle beretningen heller enn å resitere den. Det er fint om bådehusfaren og andre kommenterer og spør. Det kan også være fint å snakke sammenrundt enkeltbordene. Husfaren leder måltidet.

Medvirkende

Vihar lagt opp til forskjellige roller. Noen må spørres på forhånd. Samme personkan godt ha flere roller. Man kan selvsagt dele på arbeidet annerledes ennforslaget som er satt opp her.

A:Alle.

P:Prest/Husfar/den som leder samlingen.

1:Tekstleser 1.

2:Tekstleser 2.

3:Tekstleser 3.

M:Menn.

K:Kvinner.

V:Venstre.

H:Høyre.

Tingsom gjøres, står som dette.

Tingsom har med musikk å gjøre; står som dette.

Måltidselementene

Persilleog saltvann: Persillen bør være i en mengde som gir hver person en liten kvast, ogsaltvannet som helles i en separat skål, bør være så salt at saltsmaken blirmer enn sterk.

Usyretbrød:Dette kan være det tradisjonelle mazzot/usyrede brød som jøder benytter, og somselges av synagogens butikk i Oslo, og enkelte andre butikker i vårt land. Kanogså finnes på DNI s kretskontorer eller hovedkontoret i Oslo. Eller en kanbenytte norsk kapteinkjeks, flatbrød eller annet usyret brød. En bør helst haett flak (en leiv) eller to - tre kapteinkjeks per person.

Bitreurter:Dette er vanligvis salat av revet pepperrot blandet med rødbeter. Hovedandel avpepperrot.

Lammeknoken: Leggbenet av et lam skalligge foran måltidslederen som løfter det synlig for alle når en kommer tilpunktet Pesach. Det skal altså kun være en lammeknok på bordet.

Mursteinsdeigen: Denne salaten lages avrevne epler og malte valnøtter som moses sammen med kanel og druesaft ellervin.

Hardkokteegg:Her vil det være tilstrekkelig med et kvart egg per person.

Hovedretten: Velges ut fra hva som erpraktisk mulig. Når måltidet feires i et hjem, vil mange velge lammekjøtt som den naturlige hovedretten. I enmenighet med en større forsamling vil en gryterett eller en annen enkel rett væredet naturlige valg.[2]

Påskefortellingen —Haggada Shel Pesach

Innledning

P/Husfarenønsker velkommen, og forklarer litt om arrangementet og personene.

Tenningav menorahen er egentlig ikke en del av det tradisjonelle jødiske påskemåltidet.De fleste jøder vil ikke tenne alle lysene i menorahen før Messias har kommet.Men i dag minnes vi både at Gud førte Israelsfolket ut av Egypt og at hansendte Messias til jorda; derfor tenner vi menorahen.

Ptenner menorahen.

Salme: NoS 98

Husfarenforklarer kort hva de forskjellige tingene på sederfatet betyr.

Det førstebeger - livets beger – fylles.

P:På denne kvelden vil vi minnes at Gud har forløst og frigjort oss fratrelldommen under synden, døden og det onde, ved Jesu død og oppstandelse, slikhan også en gang løste og gjorde israelsfolket fri fra trelldommen i Egypt.

IEgypt slaktet folket sitt påskelam, og Gud skånet israelittenes liv da hansengel gikk forbi de hus der blodet var strøket på dørstolpene. Gud fridde demut fra slavekåret under farao.

Nåer Jesus Messias vårt påskelam, ofret en gang for alle. Guds egen Sønn gikk i dødenog fridde oss ut av slavekåret under Satan.

Jesushar ført oss fra død til liv, fra ondskapens trelldom og inn i sitt evige rike.Med forventning ser vi frem mot hans gjenkomst og hans forløsning.

Laoss høre hvordan Jesus forberedte sitt siste påskemåltid på jorden:

1:På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte:"Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?" Jesussvarte: "Gå inn i byen; til den mannen dere vet, og si til ham: Mesterensier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med minedisipler". Disiplene gjorde som Jesus påla dem, og stelte i stand til påskemåltidet.Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv. [Matt 26:17-20]

P:Et av høytidens navn er Chag hamatzot— det betyr "de usyrede brøds høytid".Da Israelsfolket dro ut av Egypt hadde de ikke tid til å la deigen heve, ogderfor hadde de bare usyret brød med seg [2 Mos. 12:15a] . Alle jødiske hjemblir grundig vasket før Pesach for å få ut all surdeigen. Alle kopper og kar,gryter og panner renses på en spesiell måte, og kvelden før påskemåltidet gårfar i huset rundt med et lys for å lete etter de siste restene.

HelIigelse—Kiddush

Detførste beger skal nå drikkes. Derfor sies først en velsignelse over vinen.Dette er livets beger, og idet vi drikker det, takker vi Gud for livet,skaperverket og kvelden.

Igammel tid var det å ligge til bords et tegn på frihet. Derfor er det vanlig ålene seg til venstre mens man drikker begeret.

Husfarenløfter begeret og sier:

P:Baruch ata Adonai Eloheinu melech haolam borepri hagafen.

M:Lovet være du, Herren, vår Gud, Universets Konge, som skaper vintreets frukt.

Det førstebeger - livets beger - drikkes.

Persille — Karpas

Husfarentar persille, dypper det i saltvann og sier:

P:Baruch ata Adonai Eloheinu melech haolam bore pri haadama.

M:Lovet være du, Herren, vår Gud, Universets Konge, som skaper jordens grøde.

P:Når vi spiser denne persillen, dyppet i saltvann, minnes vi Israelsfolkets tåreri Egypt og Kristi lidelse. Slik som israelittene gikk gjennom Det Røde Hav tilfrihet går vi gjennom dåpen til evig forløsning.

Alledypper persille i saltvann og spiser.

Trengselens brød —Ha lachma anja

Husfarenbryter den midterste av de tre matzot i to. Den største delen bringes fram tilhovedbordet og gjemmes i et linklede. Den kalles afikomanen. Den skal seneretas fram og brukes som nattverd etter festmåltidet.

Påpåskeaftenen pleide israelittiske familier å invitere dem som ikke hadde noested å feire påske.

P: Dette er elendighetensbrød som Israels folk spiste i Egypt og som vår Herre Jesus Kristus spiste denkvelden han ble forrådt. La alle som hungrer, komme hit inn og spise! La enhversom er i nød, komme inn og ta del i påskemåltidet! Dette år er vi her. Neste år— i Himlenes rike. det nye Jerusalem.

Beretningen —Haggada

Det andrebeger - frelsens beger – fylles.

P:"Haggada” betyr fortelling. Under påskemåltidet skal historien om utferdenfra Egypt fortelles. Tradisjonelt sies det: "Jo mer man snakker om den, jomer ros fortjener man”.

Hvaskiller-Ma nishtana[3]

1

P:Hva skiller denne kvelden

frade andre kveldene?

A:De andre kveldene spiser

vibåde syret og usyret

brød.

Ikveld spiser vi bare

usyretbrød.

2

P:De andre kveldene spiser

vialle slags grønnsaker,

A:l kveld spiser vi bitre

urter.

3

P:De andre kveldene

dyppervi ikke en eneste

gang.

A:I kveld dypper vi to

ganger.

4

P:De andre kveldene sitter

vioppreist eller

tilbakelent.

A:l kveld sitter vi alle

tilbakelent.

Restenav haggadaen er et svar på disse spørsmålene.

P:La oss lese om utferden fra Egypt:

2:Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: "Gå og hentsmåfe til familiene deres og slakt påskelammet! Så skal dere ta en isopkvast,dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet på dørbjelken og på dørstolpene.Og ingen av dere må gå ut gjennom husdøren sin før om morgenen. For Herren vilgå gjennom landet og slå egypternemed ulykke. Og når han ser blodet på dørbjelken og dørstolpene, skal han gåforbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset og drepe noen der. Detteskal dere holde og ha som lov for dere og deres etterkommere til evig tid. Nårdere så kommer inn i det landet Herren etter sitt løfte vil gi dere, skal dereholde denne høytididsskikken ved lag. Og når barna deres spør hva dette er foren skikk, skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbiisraelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmenevåre". Da bøyde folket seg til jorden og tilbad. Så gikk israelittene bortog gjorde dette. Det Herren hadde sagt til Moses og Aron, det gjorde de.

3:Midt på natten slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, fra den eldste sønnav farao som satt på sin trone, til den eldste sønn av fangen i fengslet og allede førstefødte dyr i budskapen.

Dafór farao opp om natten, han og alle mennene hans og alle egypterne. Det lød etfælt skrik i Egypt; for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen død. Mensdet ennå var natt, sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: "Gjør derei stand og dra bort fra mitt land, både dere og israelittene! Gå av sted oghold den gudstjenesten som dere har talt om! Ta med dere småfeet og storfeetderes, som dere har sagt, og dra bort! Be så om velsignelse for meg også!”Egypterne skyndte på folket for å få dem ut av landet i en fart. "Ellers dørvi alle sammen,” sa de.

1:Da tok folket deigen sin, som ennå ikke var syret, hadde kappene sine ombakstetrauene og bar dem på skuldrene. Israelittene gjorde som Moses haddesagt. De bad egypterne om sølv- og gullsaker og klær. Herren laget det slik ategypterne fikk godvilje for folket og gjerne gav dem det de bad om. På den måtentok de bytte fra egypterne.

Såbrøt israelittene opp fra Ramses og drog til Sukkot. De var omkring 600 000 manntil fots, foruten kvinner og barn. En stor flokk av alle slags folk fulgte med,og en veldig drift av småfe og storfe. Av deigen de hadde med seg fra Egypt,bakte de kaker. Den var ikke syret, ettersom de ble jaget ut av Egypt og ikketorde dryge der lenger: Derfor hadde de heller ikke laget seg niste.

Israelittenehadde da bodd i Egypt i 430 år. På dagen da de 430 årene var til ende, drogalle Herrens hærer ut av Egypt. [2Mos.12:21-41]

Salme: NoS 138,1-4

2:Da egypterkongen fikk melding om at folket hadde flyktet, skiftet de sinn. bådehan og mennene hans. "Hva er det vi har gjort", sa de, "vi somslapp Israel fri fra arbeidet hos oss!"

Egypternesatte etter dem med alle vognene og hestfolket, ja. hele faraos hær, og nåddedem igjen ved Pi-Hakirot, der de lå i leir nede ved sjøen, rett imotBa'al-Safon.

Da farao nærmet seg, fikkisraelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte tilHerren. Og de sa til Moses: "Fantes det ikke graver i Egypt siden du har førtoss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt oggjort dette mot oss? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være ifred; vi viltjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene dem enn å dø i ørkenen?Da sa Moses til folket: "Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få sehvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skaldere aldri se dem mer.

Herrenskal stride for dere. og dere skal være stille" [2Mos. 14:5,9-14]

Salme: S97022

De ti plagene

Vitar fram et beger med vin. Et fullt beger symboliserer glede og velsignelse.Plagene leses opp, og for hver plage dypper husfaren fingeren i begeret og så påbordet, for å vise at gleden ikke kan være fullkommen når egypterne måtte lide.

blod-dam

frosker - tsfardea

lus-kinim

klegg-arov

pest- dever

verkebyller- shchin

hagl-barad

gresshopper-arbe

mørke-choshech

denførstefødtes død - makat bechorot

Hovedlesning

P:Teksten vi skal lese nå er et gammelt "credo" fra 5.Mosebok. Det erden teksten som leses og kommenteres i den jødiske Haggadaen. Denne tekstensetter exodushistorien i perspektiv: Utferden fra Egypt er en del av envandring som begynte med kallet til Abraham og ble videreført av Moses og Josvasom ledet Israelsfolket inn i det lovede land. Hele tiden er Guds handling medsitt folk i fokus.

"Minfar” er Abraham, som kom fra Aram til Kanaan.

3:For Herren din Guds åsyn skal du ta til orde og si: "Min far var enomflakkende arameer. Han drog ned til Egypt og holdt til der med en litenflokk. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk. Men egypternemishandlet og plaget oss og la hardt arbeid på oss. Da ropte vi til Herren, vårefedres Gud, og Herren hørte våre rop og så til oss i vår nød og møye ogtrengsel. Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, medstore, skremmende gjerninger med tegn og under. Han førte oss til dette stedetog gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning”. [5 Mos.26:5-9]

Hvor mye mer…

P:…skylder ikke vi igjen og igjen å takke den allmektige Gud: Han førte sitt folkut av Egypt og delte havet foran dem, han sørget for det de trengte i ødemarkeni førti år, han mettet folket med manna og ledet dem frem til Det Lovede Land.

Menenda mer gjorde Gud: Han sendte sin enbårne sønn, Jesus Messias, for å sone vårsynd da han døde på korset, og for å gi oss evig liv i sitt evige rike ved JesuMessias’ oppstandelse fra de døde!

Laoss derfor høre beretningen om hvordan Jesus ble ført til korset lik lammet somføres bort for å slaktes, om hvordan han ble reist opp fra død til liv, oghvordan Gud i Jesus Messias ønsker å føre oss frem til evig liv med ham:

P:Så førte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet somheter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen medham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. Pilatus hadde skrevet eninnskrift og satt på korset. Den lød:

Jesusfra Nasaret, jødenes konge.

Mangeav jødene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet lå nærbyen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk. Jødenes overprester sa datil Pilatus: "Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: ”Jeg er jødeneskonge". Pilatus svarte: "Det jeg skrev, det skrev jeg".

Jesusvisste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han:"Jeg tørster”. Det sto et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den,satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus haddefått eddikvinen, sa han:

"Det erfullbrakt!”

Såbøyde han hodet og oppgav sin ånd.

1: Det var helgaften, ogde døde måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten varen stor høytidsdag. Jødene bad derfor Pilatus om at bena måtte brytes på dem,og likene bli tatt ned. Soldatene kom da og brøt bena først på den ene og så påden andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så deat han alt var død, og de brøt ikke hans ben. Men en av soldatene stakk ham isiden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det,han har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, såogså dere skal tro. Dette skjedde for at det skriftordet skulle gå ioppfyllelse:

Ikkeet ben skal brytes på ham. [Sal. 34:21]

Oget annet skriftord sier:

Deskal se på ham som de har gjennomboret. [Sak 12:10] [Joh 19:17-22, 28-37]

Salme: NoS 191

2:Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg develluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var veltetbort fra graven, og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme. De vissteikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa tildem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde ? Han er ikkeher, han er oppstått. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og dentredje dagen skal han oppstå”. Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fragraven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. [Luk24:1-9]

Pesach, Matza, Maror

P:På sederfatet er det 3 spesielt viktige ingredienser: Lammeknoke (zroa), usyretbrød (matza) og bitre urter (maror).

Paulus’lærer (etter tradisjonen) rabbi Gamalieli pleide å si: "Den som ikkeuttaler disse 3 ordene på påskeaften, har ikke gjort sin plikt". Disseordene er: Pesach, Mana og Maror. Som det står skrevet; "dere skal steke påskelammetpå ilden og spise det med usyret brød og bitre urter. [2. Mos. 12:8] Derfor sier vi nå alle ikor disse tre ordene:

A: Pesach, matza, maror.

Herskal man snakke om påsken og særlig om pesach, matza og maror. Husfaren bør føleseg veldig fri i forhold til de punktene som er satt opp. Man kan snakke om andreting, og kutte ut noen av disse punktene.

Påskelammet-Pesach

P:... representeres ved lammeknoken på fatet. Da templet ennå stod, ble påskelammetbåret fram som et offer for Herren. Hver familie bar fram ett lam. slik det varforeskrevet dem i Moseloven [5 Mos. 16:5-6]. Hvis det var en storfamilie, villede også bære fram et festoffer. Dette festofferet representeres ved dethardkokte egget på sederfatet.

Påskelammetble slaktet fordi de israelittiske fedrene slaktet et lam. strøk blodet på dørstolpen,og når Herrens engel så blodet, passerte han huset, og sparte israelitteneshjem, da han slo egypterne med ulykke. [2Mos. 12:26-27]

Sidentemplet ikke lenger finnes, slakter og spiser man ikke påskelam nå. Istedet harman lammeknoken og egget som symboler på og minner om påskelammet som var.Samtidig lever man i forventning om at Messias skal komme igjen og bygge opptemplet slik at man kan feire skikkelig påske nok engang. Vi som tror at Jesuser Messias, trenger ikke lenger noe påskelam.

Nåskal vi se på noen likheter mellom israelittenes påske til minne om utferdenfra Egypt og vår påske til minne og Jesu død og oppstandelse:

Påskelammetminner oss om at Jesus er det rette påskelam, som døde en gang for alle. Derfortrenger vi ikke lenger påskelamsofringen i templet. Døperen Johannes sa om ham:"Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd". [Joh. 1:29]

Sliksom dødsengelen så den blodige døren og gikk forbi, slik ser Gud Jesu blod, oglar oss slippe straff. Jesus sa: "Jeg er døren, den som går inn gjennommeg skal bli frelst" [Joh 10:9]

Vedutgangen fra Egypt, ble israelittene bedt om å ta dekning bak blodet på døren.De gjorde det i tro på at det Moses hadde sagt til dem var sant. Vi tar ogsådekning bak Jesu blod i troen på at det frelser oss.

IMoseloven står det at bare de som har del i pakten, får ta del i påskefeiringenog spise av påskelammet [2. Mos. 12:43] På samme måte er det bare de som hardel i den nye pakt som får ta del i nattverden, den hellige eukjaristien, vårtpåskemåltid.

Påskelammetmåtte være uten lyte, et perfekt, ungt lam. Jesus var uten synd, et"velluktende offer til Herren", til og med hans eneste sønn.

lden gamle pakt måtte enhver synd bøtes for med et offer til Gud. Og da Herrensengel skulle straffe innbyggerne i Egypt for deres synder, lot han israelitteneta tilflukt bak et lams blod. Lammet tok deres plass, og døde blant egypterne,blant dem som ble straffet for deres synder. På samme måte tar Jesus plassen vårog dør blant overtredere.

Somdet står skrevet: "Han gav sitt liv i døden og ble regnet blantovertredere…" [Jesaja 53:12]

Det usyrede brødet-Matza

P:...skal minne oss om det hastverket Gud førte Israel ut av Egypt med, så de ikkehadde tid til å la deigen gjære seg. Som vi leste:

"Av deigen de hadde medseg fra Egypt, bakte de kaker. Den var ikke syret, ettersom de ble jaget ut avEgypt og ikke torde dryge der lenger. Derfor hadde de heller ikke laget segniste". [2 Mos. 12:39]

Detusyrede brødet er ubetydelig å se på, det er fattigdommens og fornedrelsens brød.Men det er samtidig det brød som Guds folk villig delte med hverandre påvandringen. Som det ble sagt tidligere i Haggadaen: "La alle som er i nødkomme og spise, og enhver som er i nød komme og feire påske."

Detusyrede brødet minner oss om Herrens lidende tjener som ble knust for våremisgjerninger [Jes 53:5]

Jesussier: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre". [Joh 6:35]

Detteer også det brødet som vi senere skal bruke i nattverden. Dette brødet errenhets og sannhets usyrede brød, uten ondskap og synd: "Rens ut den gamlesurdeigen, så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelamer slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskapog synd, men med renhets og sannhets usyrede brød". [1 Kor 5:7-8]

Påskenvar nyttår i det gamle Israel. Påsken sto for en ny start; nytt liv i naturenog en ny tidsregning.

Bitre urter-Maror

P:…skalminne oss om det harde livet israelittene hadde før utfrielsen og om hvordanegypterne forbitret livene deres.

"Detvang israelittene til å trelle for seg og gjorde livet surt for dem med hardtarbeid i leirtakene og teglverkene og med all slags jordarbeid" . [2.Mos. 1:13-14]

Mende bitre urtene minner oss også om at frelsen kostet noe, det var en pris åbetale. For egypterne var det den førstefødte, for israelittene var det påskelammet,og for oss var det Jesus Kristus.

MenJudas Iskariot ville ikke ta imot denne gaven. Fordi han ikke lot Jesus ta detbitre for seg, måtte han ta det bitre selv.

JudasIskariot dyppet i de bitre urtene sammen med Jesus, og fikk på den måten del ibitterheten med Jesus. Men han tok ikke del i nattverden og fikk dermed ikkedel i tilgivelsen etterpå.

3: Da detvar blitt kveld, satte han (Jesus) seg til bords med de tolv. Mens de spiste,sa han: "Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg ". Dable de meget bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: "Det er velikke meg, Herre ? " Men han svarte: "En som har dyppet i fatet sammenmed meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet omham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for detmennesket om han aldri var født".

Judas,han som forrådte ham, spurte da: "Det er vel ikke meg, rabbi?"Du harselv sagt det", svarte Jesus. [Matt. 26:20-25]

I hver generasjon…

P:…skal hver og en av oss tenke om seg selv at jeg personlig har deltatt iutferden fra trelldom og slaveri. For Ordet sier: "Den dagen skal du sitil din søn2:. Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut avEgypt". [2. Mos. 13:8]

Hansom utfridde Israel fra slaveriet i Egypt, løste oss fra trelldommen undersynden en annen påske, slik at også vi kan si til våre barn: "Dette er tilminne om det Herren gjorde for meg da han frelste meg på Golgata og åpnet envei for meg slik at jeg kan arve evig liv”.

Derfor…

P:…skylder vi igjen og igjen å

A:ære, takke, tilbe, forherlige, opphøye, love og prise

P:…hamsom gjorde alle disse underverk for Abrahams ætt i den gamle tid, og for oss

idag. Ved Jesus Kristus og ved sin Hellige Ånd som han har uløst over oss harGud

førtoss (vi leser i veksel)

P:

Fraslaveri

frafortvilelse

frasorg

framørke

fratrelldom

A:

Tilfrihet,

tilglede,

tilfest,

tilstort lys

tilfull forløsning.

P:La oss derfor prise Herren med en ny sang:

A:Halleluja!

Lovsangen -Hallel

P:…ble sunget under alle påskemåltid. Den består av Salme 113-118 og Salme 136,Som det står skrevet:

"Dade hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget". [Matt 26:30, Mrk14:26]

Salme 113

1:Halleluja!

Synglovsang, Herrens tjenere,

lovsyngHerrens navn!

A:Lovet være Herrens navn

franå og til evig tid!

1:Fra soloppgang til solnedgang

skalHerrens navn være lovet.

A:Herren er opphøyet over alle folkeslag,

overhimmelen er hans herlighet.

1:Hvem er som Herren vår Gud,

hansom troner i det høye,

somskuer ned i det dype,

ihimmelen og på jorden?

A:Han reiser de ringe opp av støvet

ogløfter de fattige fra asken.

1:Han lar dem sitte sammen med stormenn,

medhøvdingene i sitt folk.

A:Barnløs kvinne lar han bo i huset

somlykkelig mor til en barneflokk.Halleluja!

Salme 114

2:Da Israel drog utfra Egypt,

daJakobs ætt forlot det folk som talte et fremmed språk,

bleJuda Herrens helligdom

ogIsrael ble hans rike.

Sjøenså det og flyktet,

Jordansnudde og rant tilbake.

Fjellenehoppet som værer

oghaugene som lam.

Sjø,hva har hendt deg, siden du flykter?

Hvorforrenner du tilbake, Jordan?

Fjellhvorfor hopper dere som værer,

hauger,hvorfor springer dere som lam?

Skjelvfor Herrens åsyn, du jord,

skjelvfor Jakobs Gud,

hansom forvandler berget til et vann

ogharde fjellet til en kilde.

Helligelse-Kiddush

P:Baruch ata Adonai Eloheinu melech haolam bore pri hagafen.

A:Lovet være du, Herren, vår Gud, Universets Konge, som skaper vintreets frukt.

Det andrebeger-frelsens beger-drikkes.

Måltid

Vasking av hendene

P:Før et jødisk måltid, vasker man alltid hendene mens en velsignelse sies. Viskal også vaske hendene, siden vi feirer jødisk påskemåltid.

Forutenå vise renslighet, var vasking av hendene en symbolsk handling som viste frihetog retten til å være herre i sitt eget hus. Husfaren vasket hendene sine, ogmarkerte på denne måten at han nå var fri fra slaveri. Ved dette tidspunktet imåltidet var det Jesus reiste seg, og begynte å gå rundt og vaske disiplenes føtter:

3: Dareiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binderdet om seg. Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtterog tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg.

Han kommer da til SimonPeter, og denne sier til ham: "Herre, vasker du mine føtter?" Jesussvarte og sa til ham: "Det jeg gjør. forstår du ikke nå, men du skal skjønnedet senere.” Peter sier til ham: "Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!"Jesus svarte ham: "Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!”Simon Peter sier til ham: "Herre, ikke bare mine føtter, men også hendeneog hodet!" Jesus sier til ham:

"Densom er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Ogsådere er rene, men ikke alle." For han visste hvem som skulle forråde ham.Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene”.

Dahan hadde vasket deres føtter og tatt på seg klærne, satte han seg til bordsigjen. Så sa han til dem: "Forstår dere hva jeg har gjort med dere ? Derekaller meg Mester og Herre. Med rette sier dere det, for jeg er det. Når dajeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere åvaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dereskal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.” [Joh. 13:4-15]

P: Jesus brukte denne anledningen til åvise hvordan vi skal være hverandres tjenere. Istedet for å markere sinposisjon som herre i huset, gav han oss et eksempel til etterfølgelse, om åtjene hverandre, Vaskingen av disiplenes føtter viste også noe mer, nemlig atvi ikke lenger er bundet av synden, men er rene på grunn av Jesu gjerning, ogbare trenger "å få føttene vasket". [Joh 13:4ff]

Husfarenhenter vaskevannsfat og håndkle, og holder fatet for de andre. Til sist vaskerhan sine egne hender.

Det usyrede brødet spises

Hverperson tar nå og bryter to stykker usyret brød fra den nederste av de treleivene som ligger på bordet. Mellom disse to stykkene legges litt bitre urter(chazeret) og "mursteinsdeig"(charoset).

P: Baruch ata, Adonai, Eloheinu, melechhaolam hamotzi lechem min haaretz.

M:Velsignet være du, Herren, vår Gud, Universets Konge, som bringer fram brødetfra jorden.

Dettespises sammen, som en "sandwich”. Som det står skrevet:

"Deskal steke påskelammet på ilden og spise det med usyret brød, og bitreurter". [2 Mos. 12:8]

Festmåltid

Vifeirer måltid sammen. Måltidet innledes ved at vi spiser et hardkokt egg.Deretter følger hovedretten(e).

I kirken: Det tredje beger- velsignelsens beger – Nattverdferiring.

Afikoman

P:Den halve midterste matzaen, som ble brutt av tidligere i måltidet og gjemt iet linklede, blir nå brakt til alteret av husfaren, som også har vinen fra før.I jødiske påskemåltid er afikomanen det siste som spises. Etter at man erferdige med måltidert tas afikomanen fram og spises som et ettermåltid, enslags dessert. Ordet afikoman kommer av det greske ordet "epikomios"som betyr nettopp ettermåltid. Siden jødene ikke lenger har påskelammet, spises afikomanen som en foreløpigerstatning inntil Messias kommerog de igjen kan feire påske med ofring og påskelam.

Deter flere forklaringer på hvorfor det nettopp er tre matzastykker på sederfatetog hvorfor det er den midterste som brytes. En forklaring går ut på at de trematzaene representerer de tre embetene i det gamle IsraeP: konge, prest ogprofet. Den midterste matzaen er presten som gjør soning for folket. En annenforklaring er at matzaene representerer patriarkene Abraham, Isak og Jakob. Isak som nesten blir ofret representeres av den midterste matzaen. Men detfinnes enda en forklaring på de tre matzanene, de kan stå for Faderen, Sønnenog Den Hellige Ånd. Jesus som sønnen ble "brudt” idet han ble ofret somGuds lam og som prest gjorde soning for våre synder. Det er dette brødet vi nåskal bruke til nattverdbrød, som Jesus selv sa: "Ta dette og et det. Detteer mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg."

Likesomjødene spiser afikomanen istedet for påskelammet, spiser vi dette brødet som Jesu legeme, vårt påskelam som dødefor våre synder.

Afikomanenminner oss om Jesu død også på flere måter: Stripene og hullene minner oss omJesus som ble pisket og korsfestet, hudstrøket og gjennomboret. Og linkledetafikomanen var pakket inn i minner oss om linkledet Jesus ble svøpt i da hanble begravet. Dette er felleskapets brød som vi villig deler med hverandre ogsom gjør oss ett i Kristus.

Nattverdpåminnelse-Anamnese

P: Ved sin død utløste Jesus, GudsMessias, sitt eget blod lik Guds påskelam i den gamle tid, og slik vant han enevig forløsning fra synden for alle som tror og setter sin lit til ham.

Dennefrelseshandling ved Jesu død og oppstandelse blir på nytt gjort nærværende forhans folk når de mottar hans legeme i den hellige nattverd.

Omdette vitner apostelen Paulus:

Velsignelsensbeger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vibryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ettlegeme. For vi har alle del i det ene brød. [l.Kor 10:16-17]

Derforfeirer vi også i kveld Herrens nattverd. I dette måltid kommer vår Herre Jesustil oss og gir oss sitt legeme og sitt blod. Ved disse hellige gaver lar hanoss få del i sin korsfestelse og oppstandelse, og han gjør oss til ett legememed seg selv og med hverandre.

Herfra følges agende i DenHellige Messe: Nattverdens liturgi

(14.Fredshilsen-Paxtil og med 24. Takkekollekt for nattverden
...

A: Amen.

Eliasbeger

P: I GT står det at Elia skal komme igjenfør Herrens dag [Mal 4:5] Tradisjonen sier Elia skal komme igjen før Messias. Ipåsken er Messias-forventningene ekstra store, og derfor venter man også påElia. Mange fyller et glass til Elia og ser om han har drukket av glasset. Noenhar også en ledig plass for Elia ved bordet.

Jesussa at døperen Johannes var den Elia som skulle komme [Matt 11:14] Døperen Johannes"ryddet veien" for Jesus idet han døpte ham og forberedte folket påhans komme.

Lovsangen-Hallel

Salme 115

P:Nå leser vi sammen 2.del av Hallel.

1:La ikke oss få ære, Herre,

ikkeoss, men ditt hellige navn!

Fordu er god og trofast.

A.Hvorfor skal folkeslagene si:

"Hvorer nå deres Gud?"

1:Vår Gud er i himmelen,

althan vil, det gjør han.

A:Folkenes gudebilder

erav sølv og gull,

etverk av menneskehender

1:De har munn, men kan ikke tale.

dehar øyne, men kan ikke se.

A:De har ører, men kan ikke høre.

dehar nese, men kan ikke lukte.

1:De kan ikke gripe med sine hender

ogkan ikke gå med sine føtter;

dehar ikke mål i strupen.

A:Slik blir også de som lager dem,

ogalle som setter sin lit til dem.

1:Israel, sett din lit til Herren!

Haner deres hjelp og skjold.

A:Arons ætt, sett din lit til Herren!

Haner deres hjelp og skjold.

1:Dere som frykter Herren, stol på ham!

Haner deres hjelp og skjold.

A:Herren kommer oss i hu

ogvelsigner oss.

Hanvelsigner Israels ætt,

hanvelsigner Arons ætt.

1:Han velsigner dem som frykter ham,

bådesmå og store!

A.Måtte Herren la dere øke i tall,

bådedere og deres barn!

1:Velsignet være dere av Herrens

hansom skapte himmel og jord!

A.Himmelen er Herrens himmel,

menjorden gav han fil menneskene.

1:De døde priser ikke Herren,

detgjør ingen av dem

somstiger ned i stillheten.

A;Men vi skal love Herren

franå og til evig tid.

Halleluja!

Salme 116

2:Jeg elsker Herren, for han hørte meg

dajeg tryglet og bad.

Fordihan vendte øret til meg,

viljeg kalle på ham så lenge jeg lever.

Dødenslenker snørte seg om meg,

dødsriketsredsler grep meg, jeg fant bare nød og sorg.

Dakalte jeg på Herren:

"Å,Herre; redd mitt liv!"

Herrener nådig og rettferdig,

barmhjertiger vår Gud.

Herrenbevarer de umyndige;

hankom meg til hjelp da jeg var svak.

Falltil ro igjen, min sjel;

forHerren har gjort vel imot deg!

Ja,du har reddet mitt liv fra døden,

mittøye fra gråt og min fot fra fall,

Jegfår vandre for Herrens åsyn

ide levendes land.

Jegtrodde, også da jeg sa:

"Jeger ille plaget”.

Imin angst og uro sa jeg:

"Hvertmenneske er en løgner”.

Hvordankan jeg gjengjelde Herren

foralle hans velgjerninger mot meg?

Jegløfter frelsens beger

ogpåkaller Herrens navn.

Jegvil innfri mine løfter til Herren

i nærvær av hele hansfolk.

Deter dyrebart i Herrens øyne

athans fromme dør.

Å,Herre, jeg er jo din tjener.

dintjener og din trellkvinnes sønn.

Duhar løst mine lenker.

Jegvil bære fram takkoffer til deg

ogpåkalle Herrens navn.

Jegvil innfri mine løfter til Herren

inærvær av hele hans folk,

iforgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem.

Halleluja!

Salme 117

NoS924/920

LovsyngHerren, alle folkeslag

prisham alle stammer!

Forhans miskunn mot oss er stor.

Herrenstrofasthet varer evig.

Halleluja!

Salme 118

M: Pris Herren, for han er god,

evigvarer hans miskunn!

K:Så skal Israel si:

Evigvarer hans miskunn,

M: Arons ætt skal si:

Evigvarer hans misunn.

K:De som frykter Herren; skal si:

Evigvarer hans miskunn.

M:I trengselen ropte jeg til Herren,

hansvarte og førte meg ut

iåpent land.

K:Når Herren er med meg, frykter jeg ikke.

Hvakan da mennesker gjøre meg?

M:Når Herren er min hjelper,

kanjeg se på mine fiender uten frykt.

K:Det er bedre å søke tilflukt hos Herren

ennå sette sin lit fil mennesker.

M:Det er bedre å søke tilflukt hos Herren

ennå sette sin lit til stormenn.

K:Alle folkeslag kringsatte meg;

jegholdt dem fra livet i Herrens navn.

M:De omringet meg på alle kanter;

jegholdt dem fra livet i Herrens navn.

K:De var omkring meg som bier.

Desloknet som ild i tornekran;

jegholdt dem fra livet i Herrens navn.

M:De støtte meg hardt så jeg holdt på å falle,

menHerren kom meg til hjelp.

K:Herren er min styrke og min lovsang

oghan er blitt min redning.

M:Hør, jubel og seiersrop lyder

ide rettferdiges telt!

Herrenshøyre hånd gjør storverk,

K:Herrens hånd reiser opp.

Herrenshøyre hånd gjør storverk.

MJeg skal ikke dø,

menleve og fortelle om Herrens gjerninger.

KHardt har Herren tuktet meg,

menhan overgav meg ikke til døden.

M:Lukk rettferdsporten opp for meg.

jegvil gå inn og prise Herren!

K:Her er Herrens port,

gjennomden går de rettskafne inn.

M:Jegtakker deg

fordidu har svart meg,

fordidu ble min redning.

K:Den steinen bygningsmennene vraket,

erblitt hjørnestein.

M:Dette er Herrens eget verk,

underfullter det i våre øyne,

K:Dette er dagen som Herren har gjort;

laoss juble og glede oss på den

M:Å, Herre, gi frelse,

Å,Herre, la det lykkes!

K:Velsignet være den

somkommer i Herrens navn!

Vivelsigner dere fra Herrens hus.

M:Herren er Gud, han gav oss lys.

Knyttfesttoget sammen med grener

heltopp til alterets horn!

K:Du er min Gud, jeg takker deg;

minGud, jeg lovsynger deg,

A:Pris Herren, for han er god,

evigvarer hans miskunn!

3:Så skal dere alle og hele Israels folk vite dette: Denne mannen står friskforan

derei kraft av Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud

reisteopp fra de døde. Han er den steinen dere bygningsmenn vraket, men som er blitt

hjørnestein.Det er ikke frelse i noen annen. [Apg 4:10-12]

Salme: NoS202

Helligelse—Kiddush

Det fjerdebeger - håpets beger – fylles.

P:Vi feirer ofte nattverd rundt en halv sirkel. En gang skal sirkelen blifullkommen, og vi skal sitte til bords med Jesus selv. For selv om Guds folklider her, skal vi oppstå til et nytt liv nær Gud, som Jesus sier til sinedisipler:

1:Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikkerden ny sammen med dere i min Fars rike. [Matt 26:29]

2:Men for din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Vår sjel erbøyd i støvet, vår kropp ligger trykket til jorden. [Sal. 44:23 og 26]

3:Vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i densiste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, ogvi skal bli forvandlet.

Fordette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet og dette dødelige må blikledd i udødelighet.

Ognår det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighetog udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: [l. Kor 15:51f]

1:Døden er oppslukt, seieren vunnet.[Jes 25:8. Hos 13:14]

2: Død, hvor erdin brodd?

Død,hvor er din seier?

Dødensbrodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven.

MenGud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

Derfor mine kjærebrødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens

Gjerning.Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves. [l. Kor 15:51f]

P: Herre, takk for ditt gode budskap tiloss. Husk på din kirke, og før henne hjem til himmelen. som du har gjort istandtil henne. La nåden komme og denne verden forgå.

Hosianna, Davids Gud!

Marána ta —Kom, Herre!

A:Ja, kom, Herre Jesus! [l. Kor 16:22; Åp 22:20]

P:Baruch ata Adonai Eloheinu melech haolam bore pri hagafen.

M:Lovet være du, Herren, vår Gud, Universets Konge, som skaper vintreets frukt.

Det fjerdebeger - håpets beger - drikkes.

Neste år i det nyeJerusalem

3:Men jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram påjorden. Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, daskal jeg skue Gud. [Job 19:25]

1:Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet

inn.[1. Kor 15:20]

Vihilser hverandre ved bordene:

Nesteår i det nye Jerusalem!

Velsignelse

P:Motta Herrens velsignelse:

Vireiser oss.

P:Jevarechecha Adonai Vejishmerecha!

JaerAdoni panav eleicha vejechonecha!

Jisa Adoni panav eleichavejasem lecha shalom!

1:Herren velsigne deg og bevare deg!

Herrenla sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herrenløfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

A: Amen, [4Mos. 6:24-26]

Visetter oss.

Selvepåskemåltidet er nå slutt. Det kan være naturlig å legge til rette for bønn ogtakk, stille eller høyt. Jødene går nå over til en mer underholdende avdeling,som består av barnerim. Bak barnerimene ligger et dypere innhold. Det er ogsåskikk at de skriftlærde tar seg en spasertur innenfor den tillatte grense.

Verdiger Lammet som ble slaktet,

oghar med sitt blod frikjøpt oss for Gud,

verdigtil å få all makt og rikdom,

visdomog styrke,

ære og pris og takk.

Hansom sitter på tronen,

hanog lammet skal ha all takk og ære.

prisog makt i all evighet.[Åp 5:9; 5:12-13]

Tillegg:

---

[1] Det er lang tradisjon for åfeire pesach, også i Norge, og vi skylder stor takk til dem som har lagethaggadot før oss.Denne haggadaen er laget av© Jostein Garcia de Presno; AnneHelene Høyland og Ellef Gjelstad fra våren 1996. Denne versjon er fraShalompermen 2001, og bygger på ordningen fra et påskemåltid våren 1996arrangert av Oslo Kristelige Studentlag og Barne- og Ungdomsrådet i Den NorskeIsraelsmisjon. Det kan fritt kopieres av denne Haggadaen så lenge det ikkeskjer for å tjene penger, og så lenge det skjer for å forkynne budskapet om denoppstandne Jesus.

Versjon20.01.01/03.04.03

[2] Ole Chr. M. Kvanne; Åttedager i Jerusalem.

[3] Under et jødisk påskemåltid kan den yngstespørre (synge) de fire spørsmålene om hvorfor denne kvelden er annerledes ennalle andre.