ÓÉprester som ikke hadde gjort seg urene, og som var tromot loven.Ó(1.Makk,4,42)

 

Fra en meditasjon 311299

 

Vi kjenner den sjuarmede lysestaken, menorahen, igjen frabŒde kirke og hjem. ---

Et rikt og viktig symbol fra Skriften. (1.Mos.37,17f,Sak.4.1-14, p.1,9-18, jfr. ogsŒ p.2,1; 3,1) 

 

Den j¿diske ÇChanukka- festen har en Œttearmet lysestake.Ja, det er egentlig ni lys pŒ staken. Det siste lyset kalles noe spesielt. DŽtkommer vi tilbake til.

 ---

I

 

Chanukkafesten feires i hjemmet. Faren i huset har en kalott pŒhodet. Han leser om noe viktig som hendte i Israel 148 Œr f¿r Jesus ble f¿dt(1.Makk.4,42.),mens lysenei staken tennes.

 

Forholdene i Israel var pŒ nytt blitt dŒrlige pŒ denne tiden.Korrupte ¿versteprester sto mot hverandre, stjal fra templet, innf¿rte hedenskeskikker, og gjorde knefall for kongen.(2.Makk.4.)

 

Viktigst Œ nevne er at pŒ den tiden var det syrerkongen AntiokusEpifanes som styrte i Israel. Han hersket over mange andre folkeslag ogsŒ, ogfor Œ kontrollere dem ble det bestemt at alle mŒtte ha de samme skikkene. PŒden mŒten vllle han binde menneskene tettere sammen, og gj¿re det vanskelig fornoen Œ rive seg l¿s fra riket hans. Han plyndret templet, massakrerte voksnemenn, solgte kvinner og ungdommer som slaver, og innsatte ÇgauleitereÈ som ommulig var verre enn ham selv.(1.Makk. 1; 2.Makk.5)

 

Det aller verste Antiokus fant pŒ var at j¿dene skulle tilbe etavgudsbilde han satte opp i templet istedenfor Gud Herren. Mye annet skjeddeogsŒ til van¾re for gudstjenesten og det hellige sted. Og de som ikke villetilbe avguden, ble pint og drept.(1.Makk. 1; 2.Makk.6-7).

 

II

 

SŒ var det en prest som het Mattatias. (1.Makk. 2). Han varikke i tvil: J¿dene kunne jo ikke tilbe en annen gud enn Han som hadde kaltdem, og f¿rt dem til sitt eget land. Det gikk ikke Œ be til noe som ikkefantes!  Herren hadde jo mangeganger vist at Han var en levende Gud, som var glad i dem. Ved en anledningropte presten ut:

 

ÇHver den som er nidkj¾r for loven og holder pakten, han f¿lgemeg og dra bort herfra! Og han og hans s¿nner flyktet til fjellene og forlotalt det de hadde i byen...È(1.Makk 2,27-28)

 

En av MattatiasÕ fem s¿nner var Judas Makkabeeren. Han blirIsraels leder. Vi ser f¿rst at motstanden f¿rer bŒde folket og ham inn bŒde iflukt, konsolidering og n¾rmest gerilja. (2.Makk. 5,27)

 

Lenger fram i historien skulle han komme til Œ lede en liten h¾rmed frivillige soldater, og dro inn i Jerusalem. Framme ved templet la de fraseg vŒpnene. Inne rev de ned avgudsbildene og kastet dem ut. Alteret som varblitt vanhelliget, ble erstattet med et nytt. Det kom nye hellige kar. Og:

 

ÇJudas valgte ut prester som ikke hadde gjort seg urene, og somvar tro mot loven.È(1.Makk,4,42)

 

Til sist manglet bare den sjuarmede lysestaken. Det ble smidd enny, og sŒ kunne templet tas i bruk igjen. Men da soldatene lette etter olje tilden sjuarmede lysestaken, fant de bare nok olje til en dag. Likevel: Ved etunder varte oljen i Œtte dager, de fant nemlig en krukke hellig olje medprestesegl.(1.Makk.4, s¾rlig v.36-58)

---

PŒ chanukka-festen er alle glade fordi de er frie til Œ be tilGud. Og de tenker med takk pŒ Mattatias og hans s¿nner, pŒ Judas Makkebeus, somskaffet dem denne friheten. Mens lysene brenner, slik de gjorde det de Œttedagene i templet, spiller barn og voksne et spill: Midt pŒ bordet legger de enhaug med n¿tter eller mynter. I tur og orden dreier alle pŒ en firkantetsnurrebass. PŒ hver av sidene stŒr det en bokstav. Bokstavene er forbokstavenei disse ordene:

 

Et stort under har hendt.

 

Leken er mye mer enn en historietime. Det er som om en selv er medved tempelinnvielsen. En opplever pŒ nytt at den ugudelige kongen mŒ gi tapt,og de fŒr ta templet i bruk igjen.

 

III

 

Chanukkafesten er altsŒ til minne om at templet ble renset oginnviet til Gud igjen, pŒ den 25.kislev i den j¿diske tidsregningen.

 

Chanukkastaken likner den sjuarmede lysestaken. Men den er ikkehelt lik. For denne har altsŒ totalt ni lys. Det niende lyset kalles forÇtjenerenÈ, ÇSjameshÈ. Med det tennes de andre lysene, ett for hver dag ichanukkafesten.

---

Men det niende lyset pŒ chanukkastaken skal minne oss pŒnoe spesielt.

 

Det er ikke vanskelig Œ se at vi nok skulle ha bladd mer i detsom kalles Çde apokryfiske(de ÇskjulteÈ)b¿kerÈ. De er en del av denromersk-katolske kirkes bibeloversettelse Vulgata, og vŒr egen kirkefar MartinLuther sa om dem at de var Çgode og nyttige og lese.È

 

Men det som skulle v¾re retningsgivende for oss er jo at Jesusselv tydelig bruker Makkebeertiden som basis for sin undervisning om de sistetider. Og som om ikke det var nok, er denne tiden lenge f¿r Jesus profetert omi Danielsboken:(Dan.11,21 flg., Dan.12, 1; Matt.24, 15 flg. Jfr. ogsŒJoh.10,22 flg.)

 

Derfor er renselsen og gjeninnvielsen av templet iMakkabeertiden viktig ogsŒ for oss, til forstŒelse av endetiden spesielt, menogsŒ av Kirkens situasjon i denne tiden, ikke minst nŒr det gjelder strategi.

 

svennam@hotmail.com