J¿rnJohansen

RadiosjefOrkla Media Dagspresse

c/o AvisenesPressebyrŒ,

Pb. 760Sentrum, 0105 Oslo

Telefon 2234 01 91   

Mobil: 90097 250

 

27. jan.2006

 

Notat: Forel¿pig kommentar til Digitalradiomeldingen-anbefalingertil Orkla Media AS

 

(...) VŒrtselskap deler gjerne sine vurderinger med Orkla Media nŒr det gjelder Œ finneveien i et nytt strategisk bilde.

 

Digitalradiomeldingenutgj¿r en formidabel stoffmengde. (Vi) vil i denne sammenheng legge mest vektpŒ DRM: Digital Radio Mondiale. Notatet mŒ leses som et komplement til vŒrtExecutive Summary.(November 2005)

 

Ved sluttenav dette notatet finnes en oversikt over de avsnitt i meldingen vi har lagtvekt pŒ i denne fremstillingen. Vi gŒr ikke inn pŒ standardene DVB-T, DVB-H, ellerSatellitt-kringkasting, selv om det siste(8.5) er meget interessant for radio medtanke pŒ stor dekning. Orkla er vel allerede gjennom Riksnytt-kanalen(1 gradVest) tilstede her?

 

DAB(medsenere mulig utvidelse: DMB, 2.3.9., s.22)

 

F¿rst viservi til at ÓArbeidsgruppen konkluderer med at DAB klart vil v¾re den mestfleksible og ¿konomiske hovedplattformen for  digitalradio i Norge.Ó(s.19,2.3.3.)

 

Og: ÓAndreplattformer vil komplettere DAB  ogsammen utgj¿re digital radiodistribusjon.Ó (2.3.3., s.19)

 

Overgang fraanalog til digital kringkasting sies generelt Πville kunne bli i 2014, vedslukking av analogt FM-nett. (2.3.4. s.19)

 

En tar siktepŒ Œ bruke det eksisterende TV-bŒnd III, 174-230 mHz (VHF),  DAB-bŒndet, 230-240 mHz ÓKanal13Ó(VHF), og endelig L-bŒndet med mye h¿yere frekvenser: 1452,192-1479,408 mHz.(vedlegg 2, s.242)

 

Almennkringkasterne,med NRK i spissen, har drevet utviklingen, og sikres plass i DAB-frekvensbŒnd.

 

Viktig er atdet Œpnes ogsŒ for lokalradio bŒde pŒ VHF og L-bŒnd. Det antas at utbygging avDAB pŒ L-bŒndet vil bli mer kostnadskrevende enn pŒ VHF. I neste punktfremkommer at man ser DRM som alternativ pŒ VHF.

 

Kommentar og anbefaling: Vi tillater ossŒ v¾re noetilbakeholdne overfor rapportens konklusjon. Flere trekk i bildet kunne nevnes,men reservasjonene i Finland og Sverige, se f.eks. den svenskekulturministerens negative holdning til DAB mŒ avgjort anf¿res.

http://www.sr.se/cgi-bin/mall/artikel.asp?ProgramID=2205&Artikel=555676

 

ViforeslŒr slik satsing:

 

OrklaMedia AS b¿r likevel som sterk lokalradioakt¿r f¿lge utviklingen i vŒrt landn¿ye, bŒde nŒr det gjelder utlysning av DAB-konsesjoner, og utviklingen isalget av mottakere som kan ta de tre planlagte DAB-bŒndene.

 

En b¿rlikevel i overskuelig fremtid s¿ke FM-konsesjoner ved neste utlysning, s¿keledige FM-frekvenser med god dekning som P&T Óhenger oppÓ pŒ sinenettsider, og kj¿pe opp eksisterende stasjoner med potensiale av forskjelligslag(god programmering, god dekning osv.).

 

Mobilmarkedeter uansett viktig Œ nŒ.

 

DRM

 

Arbeidsgruppen sier i pkt.13.1, s.120:

 

Digitaleradiosendinger/pr¿vesendinger over AM (lang-, mellom- eller kortb¿lge), sŒkaltDRM (Digital Radio Mondiale), har ¿kt i omfang den senere tiden. Flere landvurderer DRM som kompletterende eller alternativ teknologi. Radiobransjen harinnsett at i fremtiden vil ikke hele verden benytte kun ett system for digitalradiokringkasting.

 

Videre vises til 2.3.8/3.3.8 Supplerendesendeteknologier – DRM, s.22/33[1]

 

Arbeidsgruppen sier: Ó(Vi)antar at DRMdigital senderteknologi (Digital Radio Mondiale) blir framtredende somsupplement til DAB i Europa. DRM pŒ AM-frekvenser er allerede standardisert ogDRM pŒ FM-frekvenser ventes standardisert.Ó

 

DRM blir forklart n¾rmere i 7.1.(s.68)[2] Manredegj¿r for eksisterende satsing pŒ AM-bŒndene (LMK/Lang-Mellom-og Kortb¿lge),og opplyser om ytterligere vedtak i DRM-konsortiet om satsing pŒ VHF-bŒndI((trolig kanal E2-E4, 48,25-67,75 mHz, benyttes i dag for analog-TV), VHF-bŒndII 87,5-108 mHz(det sŒkalte FM-bŒndet), og ser ut til Œ forutsette utvidelsetil en del av VHF-bŒndet som i dag brukes til nyttesendinger for flytrafikken,nemlig videre opp til 120 mHz.

 

I 7.4(s.69) tas opp Frekvenskapasitet ogmulige riksdekkende kanaler pŒ AM/DRM. Man hevder at det i lang- og mellomb¿lgeomrŒdet (LB og MB)er lite kapasitet for store arealdekkende sendere. Norge har to storsendere pŒMB og en pŒ LB, og disse frekvensene kan brukes for DRM. Det er i tillegg ŽnÓledigÓ frekvens pŒ LB (tidligere Oslo LB), samt en pŒ MB. Man hevder videre atfrekvenser for stordekningssendere ut over dette er det lite trolig at en kanta i bruk i Norge. Kapasiteten sies Œ gi mulighet for en eller kanskje tolydkanaler med riks- eller regiondekning. Regionene vil geografisk ikke kunnebli mindre enn dekningsomrŒdet for hver sender.

 

I tillegg erdet to frekvenser pΠMB for regionaldekning, og tre frekvenser pΠMB for laveffektsendere (LPC РLow Power Channel)egnet for lokale sendinger. Det er neppe mulig Πbruke disse frekvensene til enkjede av sendere for landsdekning.

 

DRM pŒkortb¿lge, 7.3(s.70)kan brukes for Œ etablere sendinger som dekker Norge, Norden eller Norden ogNord-Europa. Det kan v¾re mulig Œ bruke DRM over KB for Œ gi dekning i¯st-Norge.

 

Man betoner(7.1,s.68) at det er muligŒ rekke over landegrensene til store geografiske omrŒder pŒ samme frekvens, ogat det er mulig Œ sende DRM og AM samtidig pŒ samme sender, men da med redusertkvalitet og rekkevidde. NŒr DRM-sendingene benyttes sammen med analogeAM-sendinger,  blir det ansett somforholdsvis rimelig Œ starte opp DRM-sendinger. Norge har bare 4 analogeAM-sendere i drift, noe som etter arbeidsgruppens mening begrenser mulighetene.

 

Arbeidsgruppensier at man vil ta i betraktning bŒde nŒv¾rende, internasjonalt planlagte ogikke-planlagte, men potensielt realistiske, frekvensressurser, herunderAM-bŒndet (DRM) og eventuelt FM-bŒndet. Dette (mŒ) avstemmes med Post- ogteletilsynets forstŒelse.(1.3, s.12)

 

Arbeidsgruppenmener DRM (AM eller ledige FM-frekvenser) kan v¾re med Œ l¿se (knapphet pŒfrekvenser til lokalradio), (fordi) DRM gir rimeligere kostnader i omrŒder derdet bare er en eller fŒ radiokanaler.(2.3.7.s.22)

 

DRM somalternativ for riks-, regional-og lokalradio.

 

Vi viserf¿rst til 15.12.1, s.157 der det sies:

 

Digitalradio kan sendes pŒ flere tekniske standarder enn DAB. ...DRM er aktuelt som etsupplement til DAB riks- og regionsnettet og kan v¾re et selvstendig alternativfor digital lokalradio.

 

I 16.8(s.227-228) sierarbeidsgruppen at

 

DRM pŒ AM,pŒ tross av den potensielt store dekningsgraden, er etter arbeidsgruppensmening ikke et alternativ til DAB, men et mulig supplement for Œ nŒ de siste 5%av befolkningen. En slik utbygging mener man er s¾rlig interessant for Œ sikredekning i befolkningsspredte omrŒder, og for veifarende og friluftsfolk istore, folketomme omrŒder. Utbyggingen vil i de sistnevnte omrŒdene gi enbetydelig merverdi i forhold til dagens FM-nett(til tross for Ónoe redusertlydkvalitetÓ[3]), siden det er det ikke lett Œ fŒinn FM i store deler av fjellheimen.

 

DRM pŒ LB ogMB(tidligere er ogsŒ KB nevnt)vil gi stor arealdekning i deler av Norge medunntak av ¯st-Norge. Det er n¿dvendig med nye sendere og ombygging av antenner.Til sammen vil dette kunne gi tiln¾rmet 100 % dekning pŒ landsbasis, men troligbare for en kanal. DRM kan(derfor)v¾re et supplement til DAB for Œ bygge utsendenettet fra 95 % til P1-dekning,(15.12.2, s.158)

 

Det vil blistore utfordringer med hensyn til NRKs distriktssendinger. Med kun fire senderevil det mŒtte lages nye regionaltjenester, f.eks. Vestlandet fra Kvits¿y,Midt-Norge fra Vigra, Nordland fra R¿st, og Troms og Finnmark fra Ing¿y.Planlegging av AM-nettet er ikke utf¿rt, og milj¿hensyn gj¿r det vanskelig Œfinne gode plasseringer for senderne. Kostnadene for Œ bygge ut DRM pŒ LB, MBog KB er ikke beregnet. Det er vesentlige milj¿sp¿rsmŒl knyttet til etableringav h¿yeffektsendere for DRM. Siden senderne mŒ stŒ i vŒtmarksomrŒder eller vannfor Œ oppnŒ god effekt, vil det ofte v¾re en fare for fuglelivet rundt medstrŒling. En bredere vurdering av DRM for langtrekkende sendinger vil blin¿dvendig.

 

DRM kansendes over mindre MB- eller KB-sendere for lokalradio i omrŒder der det er forfŒ program til Œ fylle et DAB multipleks. PŒ MB er det 3 frekvenser forlaveffektsendere pŒ 1 kW som tillater enkel frekvenskoordinering. En 1 kWsender med en antennemast pŒ 50 m vil kunne gi dekning med en radius pŒ 10– 20 km avhengig av jordledningsevnen. For eksempel vil en sender pŒLillestr¿m dekke vesentlige deler av Romerike, flere sendere kan synkroniseresfor Œ gi st¿rre dekningsomrŒde pŒ samme frekvens. Ulempen er at det erforholdsvis fŒ frekvenser ledig egnet for formŒlet. Totalt sett mener man atsendinger pŒ DRM over AM-frekvenser ikke egnet for Œ sende lokalradio i st¿rreomfang i Norge.

 

En annenmulighet Œpner seg hvis DRM blir standardisert for bruk i dagens FM-bŒnd ellerbŒnd I. DRM ventes standardisert i l¿pet av et par Œr, men ledige frekvenserblir ikke tilgjengelig f¿r etter slukking av FM-senderne. Dette vil etterarbeidsgruppens oppfatning blant annet egne seg godt for lokalradio.

 

Hvis dagensFM-bŒnd kan brukes til DRM(7.4, s.71), vil det bli en betydelig kapasitet tilgjengelig med plasstil flere kanaler enn over FM. Et forel¿pig anslag kan tyde pŒ at det blirmulig Œ etablere mer enn ti riksdekkende nettverk for DRM, og med 2 – 4programmer i hvert av dem. Slike nettverk kan deles inn i mindre omrŒder forlokal eller regiondekning.

 

DRM i VHFkan v¾re et alternativ til DAB for lokalradioene. Det er bedre dekningpr.sender pŒ 100 mHz enn pŒ 200, og s¾rlig god pŒ nŒv¾rende TV-bŒnd I ivanskelig terreng. Kostnadene vil kunne bli lavere enn for DAB. (15.12.2.1,s.158)

 

I 16.8.overskrift, s.227sies rett ut at DRM er et alternativ for utbygging av DAB/VHF og DAB pŒ L-bŒnd. DRM erstandarisert for AM-frekvenser og vil kunne bli det for FM. DRM er et komplement, heter det sŒ for utfyllenderiksradio- og, lokalradiosendinger.

 

Digitalelokalradiosendingerer (derfor) fullt mulig over standarden DRM(14.1.3, s.147), enten pŒ AM eller FM-frekvenser.DRM gir mindre bŒndbredde men er billigere for smŒ akt¿rer enn DAB. DRM pŒ FM,som vel er mest egnet, er ennŒ ikke standardisert og for tiden er det ikke stortilgjengelighet av FM-frekvenser selv om dette ventes endret etter hvert som FMutfases. Det er heller ikke et mottakermarked, selv om ogsŒ dette ventesendret.

 

Det visesmed referanse til Lokalradioforbundet til mulighetene som DRM pŒ FM gir forspredtbebygde omrŒder(12.4, s.115-116) hvor det bare er grunnlag for fŒ kanaler. DRM for FMvil, om den utvikler seg til en allmenn standard, bli viktig for mangfoldet avlokalradioer i de mindre  byene ogi spredt bebygde omrŒder. DRM vil v¾re langt rimeligere Œ bygge ut enn DAB,baserer seg delvis pŒ teknologi som lokalradioene er kjent med og eksisterendesendenettstruktur kan benyttes.

 

DRM-standardenfor FM ligger frem i tid, men det er realistisk Œ forvente at utviklingen vilskyte fart. Et antall ideelle radioer med stor betydning for mangfoldet vilneppe kunne ta l¿ftet med digitalisering. Disse mŒ gis rett til lengst levetidpŒ FM. Frigitte NRK frekvenser og delte frekvenser kan her fŒ betydning.

 

Kostnader

 

I 15.7,s.153(Littom alternative mŒter for full utbygging) heter det: Kostnadsberegninger for DRM, bŒde forLMK-bŒndene (AM) og VHF, er sv¾rt usikker. Man hevder at DRM i LMK-bŒndene erdyre anlegg med sv¾rt begrenset programkapasitet, men hvert anlegg gir storflatedekning.

 

Arbeidsgruppens...anbefalingerstŒr i kap.16, s.164 osv.

 

I pkt.16.2.3.5(s.178) summerer man opp DRM:

 

DRM (DigitalRadio Mondiale)er utviklet for bruk pŒ Langb¿lge, Mellomb¿lge og Kortb¿lge. DissefrekvensbŒndene gir lite kapasitet, 1 – 2 programkanaler, men med stortdekningsomrŒde. I tillegg finnes det frekvenser som kan v¾re egnet forlokalradio. Det er videre en utvikling for Œ standardisere DRM i VHF, menfrekvenser er ikke tilgjengelig f¿r etter analog slukking. DRM har ikke sammekapasitet og potensiale som DAB. DRM er derfor etter arbeidsgruppens vurderingikke egnet som prim¾r distribusjonsplattform for digital radio i Norge. DRM erderimot godt egnet som supplerende digital teknologi, og kan v¾re aktuelt forbŒde rikssendinger og lokalsendinger i Norge. ...OmrŒder med sv¾rt lavbefolkning og vanskelig topografi kan alternativt dekkes ved bruk avDRM-teknologi. En slik l¿sning blir etter alt Œ d¿mme rimeligere, men reiserogsŒ andre problemstillinger.

 

PŒ s.199,pkt.16.5.2 Utbyggingskostnader for digitalt sendenett for lokalradio sier man som sin mening at DRM (AMeller ledige FM-frekvenser) kan komplettere DAB. DRM vil rimeligere sendingerpŒ grunn av lavere bŒndbredde, (og)den antatt kommende DRM-standarden pŒtidligere FM-frekvenser (vil)kunne bli en digital sendel¿sning for mindreradioer til en lavere kostnad enn DAB. For en rekke radioer vil detantakelig  kunne v¾reregningssvarende Œ benytte DRM som standard, beroende pŒ tilgangen pŒ ledigefrekvenser.

 

I 16.7.8,s.224, understrekerarbeidsgruppen at man har tro pŒ at DRM teknologien kan l¿se behov for de smŒlokalradioene som ikke ¿nsker Œ etablere et DAB-tilbud. Arbeidsgruppen pekerlikevel pŒ at det kan ta flere Œr f¿r standarden er pŒ plass og markedet formottakere er stort nok til at det er interessant. PŒ den annen side kanlokalradioer som sender pŒ FM trolig fortsette med dette uten problemer i allefall fram til et teknologiskifte for hovedsendingene i Norge medanalogutfasing. OgsŒ etter dette tidspunkt vil det ventelig v¾re en rekkeradiomottakere som bŒde er utstyrt med FM og DRM/DAB.

 

I 7.5(s.71)vises til DRMs tekniske spesifikasjoner:

 

DRM-standardener spesifisert i bŒde ITU, IEC og ETSI dokumenter[4]. Det brukes tilsvarende modulasjonsom DAB (COFDM)tilpasset smalere bŒndbredde og ¿vrige tekniske forhold typisk forLMK-omrŒdene. Systemet har en rekke varianter med radiofrekvensbŒndbredder mellom 4,5 - 20 kHz. Kapasitet i overf¿ringen pr. radiokanal kanvariere mellom 4,5-70 kbit/s. Tre typer lydkoding kan velges.[5]

 

Blantkringkastere som satser pŒ AM/DRM-sendinger er RTL (Luxembourg), DeutscheWelle, Radio Nederland Wereldomroep, Radio France, RAI og BBC. Norkring har fortiden leid ut kapasitet pŒ DRM pŒ kortb¿lge fra Kvits¿y Kringkaster tilsistnevnte. [6](7.2, s.70) 

 

NŒr detgjelder mottakere, tar man i 7.2.(Kombinerte mottakere DRM/DAB) og 9.5., s.85 (N¾rmere ommottakerne i markedet)opp kombinerte radioer for DAB/DRM/FM/AM og venter at disse vil v¾re pŒ markedet i l¿pet avkort tid. Man betoner at lytterne fŒr tilgang til alle sendinger og tjenestersom kringkastes uavhenging av hvilken teknologi som benyttes.

 

Noe merreservert er man i 16.8.3, DRM mottakere(s.228), og sier:

 

Det er enviss usikkerhet knyttet til mottakertilgjengeligheten for DRM...(men)legger tilgrunn som sannsynlig at det vil komme kombinerte DAB/DRM-mottakere pŒ markedet.Dette vil v¾re en forutsetning for Œ vurdere DRM som realistisk alternativ.

 

KombinerteDAB/DRM/FM-mottakere forventes Œ f¿lge samme prisutvikling som DAB reiseradio.(15.13.3,s.163)

 

I 16.8.4,s.229 Konklusjon,heter det:

 

DRM viletter arbeidsgruppens oppfatning komplettere DAB, men kan ikke erstatte DABsfordeler. Arbeidsgruppen legger til grunn at DRM mest sannsynlig vil vokse framsom et popul¾rt alternativ til DAB, bŒde for langtrekkende sendinger oglokalradio. Siden mange land vil ha de samme behov som Norge for supplement tilDAB, er det n¾rliggende Œ anta at mottakermarkedet ogsŒ skyter fart.

 

Endelig tas med at EU-kommisjonen har avgitten viktig uttalelse om DRM/digitalradio(s.141):

 

ÒThere is asecond digital radio standard called DRM - digital radio mondiale. This isintended as a replacement for analogue AM and shortwave radio broadcasts withspeech quality - rather than FM which is traditionally DAB's mission. There arealso digital radio services in cable, satellite and over the Internet. Recentlythere are initiatives in the UK to provide the DRM services in FM bandscurrently used for analogue radio services. Digital radio services are alsoprovided via digital terrestrial TV spectrum. Trials in some Member Statesexplore the capabilities of the DVB-H (Digital Video Broadcasting –handheld) and DMB (Digital Multimedia Broadcasting) standards to provideterrestrial radio services when on the move.Ó

 

Kommentar og anbefaling:

 

Vi tillater oss Œ bemerke at retningen ogkonklusjonene i digitalradiomeldingen ser ut til Œ v¾re ganske styrt avbransjen, med NRK i spissen.

 

DAB ser ut til Œ bli hovedsporet fordigitalradio i Norge, selv om det ikke er vanskelig Œ anf¿re betenkeligheter.

 

Man ser for seg at DRM kan brukes til riks-,regional og lokalradio pΠAM og FM, DRM sees likevel kun pΠsom etsupplement/komplement, men ett sted kommer likevel DRM opp som alternativ tilDAB, nemlig pΠVHF.

 

Man har satt seg godt inn i sider avDRM-utviklingen pŒ AM-bŒndene, men hovedinntrykket av fremstillingen her er nokat ekspertisen ser ut til Œ mangle. Det hele blir noe fragmentarisk.

 

En kjenner til en del pr¿vesendinger, men manser ut til Œ ha for lite kjennskap til dette feltet. Man er relativtforbeholden nŒr det gjelder lydkvaliteten i DRM pŒ AM. Mens eksempler pŒ denutrolige forbedringen fra vanlig analog AM, lett Œ sammenlikne med andreplattformer, har ligget pŒ DRMs sider pŒ nettet siden 2000:

 

http://www.drm.org/system/audiosamples1.php

 

Noengrundigere kjennskap til frekvensressurser pŒ AM-bŒndene som er brukt i dag,alternativ bruk, eller andre ressurser fremgŒr ikke.

 

Orienteringen om DRM og planlegging aveventuelle prosjekt i bransjen er sannsynligvis ikke kommet i gang inevneverdig grad. Men det vil kunne bli press pŒ DRM, f.eks. hvisKulturdepartementet i Norge konkluderer pŒ liknende mŒte som i Sverige.

 

Mye mer kunne nevnes.

 

Vi foreslŒr slik satsing:

 

OrklaMedia AS b¿r som sterk lokalradioakt¿r skaffe seg kunnskap om DRM pŒ AM og evt.etterhvert pŒ VHF/FM. En b¿r sikre seg ressurspersoner som vet noe om dettefeltet. Utviklingen i vŒrt land og internasjonalt b¿r f¿lges n¿ye, bŒde nŒr detbransjen i det hele, nŒr det gjelder sendere og mottakere.

 

OrklaMedia AS b¿r som sterk medieakt¿r starte DRM-sendinger pŒ LMK-bŒndene, f¿rstanalogt i kombinasjon med DRM. Dette kombinert med sendinger pŒ nettet, ogkanskje ogsŒ pŒ satellitt. En b¿r leie senderkapasitet, f.eks. av Merlin, dermulighetene fremkommer for fornuftig dekning av de landomrŒder man vil dekke.

 

En b¿rs¿ke ledige norske AM-frekvenser med god dekning som P&T Óhenger oppÓ pŒsine nettsider, og kj¿pe seg inn i eksisterende prosjekt/stasjoner medpotensiale av forskjellig slag(god programmering, god dekning osv.).

 

Avslutning:

 

En b¿rtenke langsiktig og bygge Óstein pŒ stein.Ó SŒ vidt vites fikk Telenor ikkeinntjening pŒ GSM Mobil plattformen f¿r etter 7 Œr.

 

VŒrt selskap er opptatt av Œ se mulighetene idet strategiske bildet. Vi mener mulighetene nŒ er gode for Œ v¾re tidligetablert pŒ en ny plattform. Vi sitter inne med stor kunnskap, erfaring, og etstort nettverk av kontakter gjennom vŒrt prosjekt gjennom flere Œr. Vi ¿nsker Œsatse pŒ DRM, og ligger trolig Óflere hestehoderÓ foran andre i utviklingen.

 

(...)

 

Med vennlighilsen

Svenn Martinsen

Styreform

 

Vedlegg 1: Aktuelle pekere:

 

http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/5332142.html

(VedlagtogsŒ innlegg fra NRKs radiosjef ¯ivind Vasaasen i BT 5.januar 2006)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108761

http://www.dagsavisen.no/kultur/article1862718.ece

 

http://www.bt.no/forbruker/teknologi/article227593.ece

http://www.bt.no/kultur/article92117.ece

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/11/454424.html

 

Se ogsŒ: BTMagasinet, 28.januar 2006: Skal du ha DAB?

 

 

Vedlegg 2: Viktige avsnitt i digitalradiomeldingen som ervist til ovenfor.

 

2.3.8 Supplerende sendeteknologier – DRM.s.22

3.3.8 Supplemental transmitter technologies –DRM. s.33 

7 DRM (DIGITAL RADIO MONDIALE). s.68

7.1 HVA ER DRM? s.68

7.2 KOMBINERTE MOTTAKERE DRM/DAB. s.69

7.3 UTVIKLINGEN AV DRM I VHF-OMRDET. s.70

7.4 FREKVENSKAPASITET OG MULIGE RIKSDEKKENDEKANALER I DRM. s.70

7.5 N®RMERE OM DRMS TEKNISKE SPESIFIKASJONER. s.71

8 ANDRE TEKNOLOGIER FOR DISTRIBUSJON AV TRDL¯SRADIO. s.72

8.1 IBOC/IBAC. s.72

15.8.2 DRM og L-bŒnd. s.155

15.12 KOSTNADER FOR UTBYGGING P ANDRE STANDARDERENN DAB. s.157

15.12.1 Innledning. s.157

15.12.2 DRM. s.158

15.12.2.1 DRM i VHF, FM, og bŒnd I. s.158

16.2.3.5 DRM. s.178

16.7.8 Alternative l¿sninger og teknologier - DRM.s.224

16.7.9 Valg av sendeteknologi i ulike omrŒder.s.224

16.7.10 Lokal orientering s.225

16.7.11 Ansvaret for lokale multipleks –utlysning av konsesjoner. s.225

16.7.12 FM-konsesjon som ÓinngangsbillettÓ? s.226

16.8 DRM SOM ALTERNATIV FOR RIKSRADIO OGLOKALRADIO. s.227

16.8.1 Utfyllende rikssendinger – P1 s.227

16.8.2 Lokalradio s.228

16.8.3 DRM mottakere. s.228

16.8.4 Konklusjon s.229

 

 

 



 



 

 

 



 

 



[1] www.drm.org.

I USA hardet over lang tid v¾rt arbeidet med digital lydkringkasting bŒde pŒ FM ogAM-bŒndene ved iBiquity Digital Corporation dannet av Lucent Digital Radio andUSA Digital Radio. http://www.ibiquity.com/

Systemet harhatt betegnelser som IBOC (In Band On Channel) og IBAC (In Band AdjacentChannel), og heter nΠHD Radio.

http://www.ibiquity.com/hdradio/hdradio_experience.htm

Det hartidligere sett ut til Πkunne bli et visst samarbeid mellom HD Radio ogDRM-konsortiet.

[2] Arbeidsgruppens fremstilling pŒdette punktet er noe un¿yaktig, og vŒr gjengivelse av innstillingen har innbaktn¿dvendige rettelser.

[3] Det sies likevel i pkt.7.1: ÓDRM haren lydkvalitet som er n¾r den som finnes i analoge FM-sendinger. Forbedringen iforhold til lyden pŒ dagens analoge AM-sendinger er vesentlig.(Se og h¿r pŒ http://www.drm.org/system/audiosamples.php ) Foruten lydkringkasting kan DRMbrukes til andre digitale tjenester det er mulig Œ overf¿re innenfortilgjengelig bŒndbredde.Ó

 

[4] ITU-R 29(InternationalTelecommunication Union – Radiocommunication sector), IEC30(International Electrotechnical Committee), EBU (European Broadcasting Union)og ETSI (European Telecommunications Standards Institute).

[5] AAC+ (Advanced Audio Coding) med SBR(Spectral Band Replication) kan gi stereolyd med en datahastighet helt ned til30

kbit/s,

CELP (CodeExcited Linear Prediction) gir god talekvalitet med 8 kbit/s

HVXC (HarmonicVector ecXitation Coding) gir forstŒelig tale med 2-4 kbit/s.

[6] Se n¾rmere i oversikten: http://www.drm.org/livebroadcast/livebroadcast.php