Jørn Johansen

Radiosjef Orkla Media Dagspresse

c/o Avisenes Pressebyrå,

Pb. 760 Sentrum, 0105 Oslo

Telefon 22 34 01 91

Mobil: 900 97 250

27. jan. 2006

Notat: Foreløpig kommentar til Digitalradiomeldingen-anbefalinger til Orkla Media AS

(...) Vårt selskap deler gjerne sine vurderinger med Orkla Media når det gjelder å finne veien i et nytt strategisk bilde.

Digitalradiomeldingen utgjør en formidabel stoffmengde. (Vi) vil i denne sammenheng legge mest vekt på DRM: Digital Radio Mondiale. Notatet må leses som et komplement til vårt Executive Summary.(November 2005)

Ved slutten av dette notatet finnes en oversikt over de avsnitt i meldingen vi har lagt vekt på i denne fremstillingen. Vi går ikke inn på standardene DVB-T, DVB-H, eller Satellitt-kringkasting, selv om det siste(8.5) er meget interessant for radio med tanke på stor dekning. Orkla er vel allerede gjennom Riksnytt-kanalen(1 grad Vest) tilstede her?

DAB(med senere mulig utvidelse: DMB, 2.3.9., s.22)

Først viser vi til at ”Arbeidsgruppen konkluderer med at DAB klart vil være den mest fleksible og økonomiske hovedplattformen for digitalradio i Norge.”(s.19, 2.3.3.)

Og: ”Andre plattformer vil komplettere DAB og sammen utgjøre digital radiodistribusjon.” (2.3.3., s.19)

Overgang fra analog til digital kringkasting sies generelt å ville kunne bli i 2014, ved slukking av analogt FM-nett. (2.3.4. s.19)

En tar sikte på å bruke det eksisterende TV-bånd III, 174-230 mHz (VHF), DAB-båndet, 230-240 mHz ”Kanal 13”(VHF), og endelig L-båndet med mye høyere frekvenser: 1452,192-1479,408 mHz. (vedlegg 2, s.242)

Almennkringkasterne, med NRK i spissen, har drevet utviklingen, og sikres plass i DAB-frekvensbånd.

Viktig er at det åpnes også for lokalradio både på VHF og L-bånd. Det antas at utbygging av DAB på L-båndet vil bli mer kostnadskrevende enn på VHF. I neste punkt fremkommer at man ser DRM som alternativ på VHF.

Kommentar og anbefaling: Vi tillater oss å være noe tilbakeholdne overfor rapportens konklusjon. Flere trekk i bildet kunne nevnes, men reservasjonene i Finland og Sverige, se f.eks. den svenske kulturministerens negative holdning til DAB må avgjort anføres.

http://www.sr.se/cgi-bin/mall/artikel.asp?ProgramID=2205&Artikel=555676

Vi foreslår slik satsing:

Orkla Media AS bør likevel som sterk lokalradioaktør følge utviklingen i vårt land nøye, både når det gjelder utlysning av DAB-konsesjoner, og utviklingen i salget av mottakere som kan ta de tre planlagte DAB-båndene.

En bør likevel i overskuelig fremtid søke FM-konsesjoner ved neste utlysning, søke ledige FM-frekvenser med god dekning som P&T ”henger opp” på sine nettsider, og kjøpe opp eksisterende stasjoner med potensiale av forskjellig slag(god programmering, god dekning osv.).

Mobilmarkedet er uansett viktig å nå.

DRM

Arbeidsgruppen sier i pkt.13.1, s.120:

Digitale radiosendinger/prøvesendinger over AM (lang-, mellom- eller kortbølge), såkalt DRM (Digital Radio Mondiale), har økt i omfang den senere tiden. Flere land vurderer DRM som kompletterende eller alternativ teknologi. Radiobransjen har innsett at i fremtiden vil ikke hele verden benytte kun ett system for digital radiokringkasting.

Videre vises til 2.3.8/3.3.8 Supplerende sendeteknologier – DRM, s.22/33[1]

Arbeidsgruppen sier: ”(Vi)antar at DRM digital senderteknologi (Digital Radio Mondiale) blir framtredende som supplement til DAB i Europa. DRM på AM-frekvenser er allerede standardisert og DRM på FM-frekvenser ventes standardisert.”

DRM blir forklart nærmere i 7.1.(s.68)[2] Man redegjør for eksisterende satsing på AM-båndene (LMK/Lang-Mellom-og Kortbølge), og opplyser om ytterligere vedtak i DRM-konsortiet om satsing på VHF-bånd I((trolig kanal E2-E4, 48,25-67,75 mHz, benyttes i dag for analog-TV), VHF-bånd II 87,5-108 mHz(det såkalte FM-båndet), og ser ut til å forutsette utvidelse til en del av VHF-båndet som i dag brukes til nyttesendinger for flytrafikken, nemlig videre opp til 120 mHz.

I 7.4(s.69) tas opp Frekvenskapasitet og mulige riksdekkende kanaler på AM/DRM. Man hevder at det i lang- og mellombølgeområdet (LB og MB) er lite kapasitet for store arealdekkende sendere. Norge har to storsendere på MB og en på LB, og disse frekvensene kan brukes for DRM. Det er i tillegg én ”ledig” frekvens på LB (tidligere Oslo LB), samt en på MB. Man hevder videre at frekvenser for stordekningssendere ut over dette er det lite trolig at en kan ta i bruk i Norge. Kapasiteten sies å gi mulighet for en eller kanskje to lydkanaler med riks- eller regiondekning. Regionene vil geografisk ikke kunne bli mindre enn dekningsområdet for hver sender.

I tillegg er det to frekvenser på MB for regionaldekning, og tre frekvenser på MB for laveffektsendere (LPC – Low Power Channel) egnet for lokale sendinger. Det er neppe mulig å bruke disse frekvensene til en kjede av sendere for landsdekning.

DRM på kortbølge, 7.3(s.70) kan brukes for å etablere sendinger som dekker Norge, Norden eller Norden og Nord-Europa. Det kan være mulig å bruke DRM over KB for å gi dekning i Øst-Norge.

Man betoner(7.1, s.68) at det er mulig å rekke over landegrensene til store geografiske områder på samme frekvens, og at det er mulig å sende DRM og AM samtidig på samme sender, men da med redusert kvalitet og rekkevidde. Når DRM-sendingene benyttes sammen med analoge AM-sendinger, blir det ansett som forholdsvis rimelig å starte opp DRM-sendinger. Norge har bare 4 analoge AM-sendere i drift, noe som etter arbeidsgruppens mening begrenser mulighetene.

Arbeidsgruppen sier at man vil ta i betraktning både nåværende, internasjonalt planlagte og ikke-planlagte, men potensielt realistiske, frekvensressurser, herunder AM-båndet (DRM) og eventuelt FM-båndet. Dette (må) avstemmes med Post- og teletilsynets forståelse.(1.3, s.12)

Arbeidsgruppen mener DRM (AM eller ledige FM-frekvenser) kan være med å løse (knapphet på frekvenser til lokalradio), (fordi) DRM gir rimeligere kostnader i områder der det bare er en eller få radiokanaler.(2.3.7.s.22)

DRM som alternativ for riks-, regional-og lokalradio.

Vi viser først til 15.12.1, s.157 der det sies:

Digital radio kan sendes på flere tekniske standarder enn DAB. ...DRM er aktuelt som et supplement til DAB riks- og regionsnettet og kan være et selvstendig alternativ for digital lokalradio.

I 16.8 (s.227-228) sier arbeidsgruppen at

DRM på AM, på tross av den potensielt store dekningsgraden, er etter arbeidsgruppens mening ikke et alternativ til DAB, men et mulig supplement for å nå de siste 5% av befolkningen. En slik utbygging mener man er særlig interessant for å sikre dekning i befolkningsspredte områder, og for veifarende og friluftsfolk i store, folketomme områder. Utbyggingen vil i de sistnevnte områdene gi en betydelig merverdi i forhold til dagens FM-nett(til tross for ”noe redusert lydkvalitet”[3]), siden det er det ikke lett å få inn FM i store deler av fjellheimen.

DRM på LB og MB(tidligere er også KB nevnt)vil gi stor arealdekning i deler av Norge med unntak av Øst-Norge. Det er nødvendig med nye sendere og ombygging av antenner. Til sammen vil dette kunne gi tilnærmet 100 % dekning på landsbasis, men trolig bare for en kanal. DRM kan(derfor)være et supplement til DAB for å bygge ut sendenettet fra 95 % til P1-dekning,(15.12.2, s.158)

Det vil bli store utfordringer med hensyn til NRKs distriktssendinger. Med kun fire sendere vil det måtte lages nye regionaltjenester, f.eks. Vestlandet fra Kvitsøy, Midt-Norge fra Vigra, Nordland fra Røst, og Troms og Finnmark fra Ingøy. Planlegging av AM-nettet er ikke utført, og miljøhensyn gjør det vanskelig å finne gode plasseringer for senderne. Kostnadene for å bygge ut DRM på LB, MB og KB er ikke beregnet. Det er vesentlige miljøspørsmål knyttet til etablering av høyeffektsendere for DRM. Siden senderne må stå i våtmarksområder eller vann for å oppnå god effekt, vil det ofte være en fare for fuglelivet rundt med stråling. En bredere vurdering av DRM for langtrekkende sendinger vil bli nødvendig.

DRM kan sendes over mindre MB- eller KB-sendere for lokalradio i områder der det er for få program til å fylle et DAB multipleks. På MB er det 3 frekvenser for laveffektsendere på 1 kW som tillater enkel frekvenskoordinering. En 1 kW sender med en antennemast på 50 m vil kunne gi dekning med en radius på 10 – 20 km avhengig av jordledningsevnen. For eksempel vil en sender på Lillestrøm dekke vesentlige deler av Romerike, flere sendere kan synkroniseres for å gi større dekningsområde på samme frekvens. Ulempen er at det er forholdsvis få frekvenser ledig egnet for formålet. Totalt sett mener man at sendinger på DRM over AM-frekvenser ikke egnet for å sende lokalradio i større omfang i Norge.

En annen mulighet åpner seg hvis DRM blir standardisert for bruk i dagens FM-bånd eller bånd I. DRM ventes standardisert i løpet av et par år, men ledige frekvenser blir ikke tilgjengelig før etter slukking av FM-senderne. Dette vil etter arbeidsgruppens oppfatning blant annet egne seg godt for lokalradio.

Hvis dagens FM-bånd kan brukes til DRM(7.4, s.71), vil det bli en betydelig kapasitet tilgjengelig med plass til flere kanaler enn over FM. Et foreløpig anslag kan tyde på at det blir mulig å etablere mer enn ti riksdekkende nettverk for DRM, og med 2 – 4 programmer i hvert av dem. Slike nettverk kan deles inn i mindre områder for lokal eller regiondekning.

DRM i VHF kan være et alternativ til DAB for lokalradioene. Det er bedre dekning pr.sender på 100 mHz enn på 200, og særlig god på nåværende TV-bånd I i vanskelig terreng. Kostnadene vil kunne bli lavere enn for DAB. (15.12.2.1, s.158)

I 16.8. overskrift, s.227 sies rett ut at DRM er et alternativ for utbygging av DAB/VHF og DAB på L-bånd. DRM er standarisert for AM-frekvenser og vil kunne bli det for FM. DRM er et komplement, heter det så for utfyllende riksradio- og, lokalradiosendinger.

Digitale lokalradiosendinger er (derfor) fullt mulig over standarden DRM(14.1.3, s.147), enten på AM eller FM-frekvenser. DRM gir mindre båndbredde men er billigere for små aktører enn DAB. DRM på FM, som vel er mest egnet, er ennå ikke standardisert og for tiden er det ikke stor tilgjengelighet av FM-frekvenser selv om dette ventes endret etter hvert som FM utfases. Det er heller ikke et mottakermarked, selv om også dette ventes endret.

Det vises med referanse til Lokalradioforbundet til mulighetene som DRM på FM gir for spredtbebygde områder(12.4, s.115-116) hvor det bare er grunnlag for få kanaler. DRM for FM vil, om den utvikler seg til en allmenn standard, bli viktig for mangfoldet av lokalradioer i de mindre byene og i spredt bebygde områder. DRM vil være langt rimeligere å bygge ut enn DAB, baserer seg delvis på teknologi som lokalradioene er kjent med og eksisterende sendenettstruktur kan benyttes.

DRM-standarden for FM ligger frem i tid, men det er realistisk å forvente at utviklingen vil skyte fart. Et antall ideelle radioer med stor betydning for mangfoldet vil neppe kunne ta løftet med digitalisering. Disse må gis rett til lengst levetid på FM. Frigitte NRK frekvenser og delte frekvenser kan her få betydning.

Kostnader

I 15.7,s.153(Litt om alternative måter for full utbygging) heter det: Kostnadsberegninger for DRM, både for LMK-båndene (AM) og VHF, er svært usikker. Man hevder at DRM i LMK-båndene er dyre anlegg med svært begrenset programkapasitet, men hvert anlegg gir stor flatedekning.

Arbeidsgruppens...anbefalinger står i kap.16, s.164 osv.

I pkt. 16.2.3.5(s.178) summerer man opp DRM:

DRM (Digital Radio Mondiale) er utviklet for bruk på Langbølge, Mellombølge og Kortbølge. Disse frekvensbåndene gir lite kapasitet, 1 – 2 programkanaler, men med stort dekningsområde. I tillegg finnes det frekvenser som kan være egnet for lokalradio. Det er videre en utvikling for å standardisere DRM i VHF, men frekvenser er ikke tilgjengelig før etter analog slukking. DRM har ikke samme kapasitet og potensiale som DAB. DRM er derfor etter arbeidsgruppens vurdering ikke egnet som primær distribusjonsplattform for digital radio i Norge. DRM er derimot godt egnet som supplerende digital teknologi, og kan være aktuelt for både rikssendinger og lokalsendinger i Norge. ...Områder med svært lav befolkning og vanskelig topografi kan alternativt dekkes ved bruk av DRM-teknologi. En slik løsning blir etter alt å dømme rimeligere, men reiser også andre problemstillinger.

På s.199, pkt.16.5.2 Utbyggingskostnader for digitalt sendenett for lokalradio sier man som sin mening at DRM (AM eller ledige FM-frekvenser) kan komplettere DAB. DRM vil rimeligere sendinger på grunn av lavere båndbredde, (og)den antatt kommende DRM-standarden på tidligere FM-frekvenser (vil)kunne bli en digital sendeløsning for mindre radioer til en lavere kostnad enn DAB. For en rekke radioer vil det antakelig kunne være regningssvarende å benytte DRM som standard, beroende på tilgangen på ledige frekvenser.

I 16.7.8, s.224, understreker arbeidsgruppen at man har tro på at DRM teknologien kan løse behov for de små lokalradioene som ikke ønsker å etablere et DAB-tilbud. Arbeidsgruppen peker likevel på at det kan ta flere år før standarden er på plass og markedet for mottakere er stort nok til at det er interessant. På den annen side kan lokalradioer som sender på FM trolig fortsette med dette uten problemer i alle fall fram til et teknologiskifte for hovedsendingene i Norge med analogutfasing. Også etter dette tidspunkt vil det ventelig være en rekke radiomottakere som både er utstyrt med FM og DRM/DAB.

I 7.5(s.71) vises til DRMs tekniske spesifikasjoner:

DRM-standarden er spesifisert i både ITU, IEC og ETSI dokumenter[4]. Det brukes tilsvarende modulasjon som DAB (COFDM)tilpasset smalere båndbredde og øvrige tekniske forhold typisk for LMK-områdene. Systemet har en rekke varianter med radiofrekvens båndbredder mellom 4,5 - 20 kHz. Kapasitet i overføringen pr. radiokanal kan variere mellom 4,5-70 kbit/s. Tre typer lydkoding kan velges.[5]

Blant kringkastere som satser på AM/DRM-sendinger er RTL (Luxembourg), Deutsche Welle, Radio Nederland Wereldomroep, Radio France, RAI og BBC. Norkring har for tiden leid ut kapasitet på DRM på kortbølge fra Kvitsøy Kringkaster til sistnevnte. [6](7.2, s.70)

Når det gjelder mottakere, tar man i 7.2.(Kombinerte mottakere DRM/DAB) og 9.5., s.85 (Nærmere om mottakerne i markedet) opp kombinerte radioer for DAB/DRM/FM/AM og venter at disse vil være på markedet i løpet av kort tid. Man betoner at lytterne får tilgang til alle sendinger og tjenester som kringkastes uavhenging av hvilken teknologi som benyttes.

Noe mer reservert er man i 16.8.3, DRM mottakere(s.228), og sier:

Det er en viss usikkerhet knyttet til mottakertilgjengeligheten for DRM...(men)legger til grunn som sannsynlig at det vil komme kombinerte DAB/DRM-mottakere på markedet. Dette vil være en forutsetning for å vurdere DRM som realistisk alternativ.

Kombinerte DAB/DRM/FM-mottakere forventes å følge samme prisutvikling som DAB reiseradio.(15.13.3, s.163)

I 16.8.4, s.229 Konklusjon, heter det:

DRM vil etter arbeidsgruppens oppfatning komplettere DAB, men kan ikke erstatte DABs fordeler. Arbeidsgruppen legger til grunn at DRM mest sannsynlig vil vokse fram som et populært alternativ til DAB, både for langtrekkende sendinger og lokalradio. Siden mange land vil ha de samme behov som Norge for supplement til DAB, er det nærliggende å anta at mottakermarkedet også skyter fart.

Endelig tas med at EU-kommisjonen har avgitt en viktig uttalelse om DRM/digitalradio(s.141):

“There is a second digital radio standard called DRM - digital radio mondiale. This is intended as a replacement for analogue AM and shortwave radio broadcasts with speech quality - rather than FM which is traditionally DAB's mission. There are also digital radio services in cable, satellite and over the Internet. Recently there are initiatives in the UK to provide the DRM services in FM bands currently used for analogue radio services. Digital radio services are also provided via digital terrestrial TV spectrum. Trials in some Member States explore the capabilities of the DVB-H (Digital Video Broadcasting – handheld) and DMB (Digital Multimedia Broadcasting) standards to provide terrestrial radio services when on the move.”

Kommentar og anbefaling:

Vi tillater oss å bemerke at retningen og konklusjonene i digitalradiomeldingen ser ut til å være ganske styrt av bransjen, med NRK i spissen.

DAB ser ut til å bli hovedsporet for digitalradio i Norge, selv om det ikke er vanskelig å anføre betenkeligheter.

Man ser for seg at DRM kan brukes til riks-, regional og lokalradio på AM og FM, DRM sees likevel kun på som et supplement/komplement, men ett sted kommer likevel DRM opp som alternativ til DAB, nemlig på VHF.

Man har satt seg godt inn i sider av DRM-utviklingen på AM-båndene, men hovedinntrykket av fremstillingen her er nok at ekspertisen ser ut til å mangle. Det hele blir noe fragmentarisk.

En kjenner til en del prøvesendinger, men man ser ut til å ha for lite kjennskap til dette feltet. Man er relativt forbeholden når det gjelder lydkvaliteten i DRM på AM. Mens eksempler på den utrolige forbedringen fra vanlig analog AM, lett å sammenlikne med andre plattformer, har ligget på DRMs sider på nettet siden 2000:

http://www.drm.org/system/audiosamples1.php

Noen grundigere kjennskap til frekvensressurser på AM-båndene som er brukt i dag, alternativ bruk, eller andre ressurser fremgår ikke.

Orienteringen om DRM og planlegging av eventuelle prosjekt i bransjen er sannsynligvis ikke kommet i gang i nevneverdig grad. Men det vil kunne bli press på DRM, f.eks. hvis Kulturdepartementet i Norge konkluderer på liknende måte som i Sverige.

Mye mer kunne nevnes.

Vi foreslår slik satsing:

Orkla Media AS bør som sterk lokalradioaktør skaffe seg kunnskap om DRM på AM og evt. etterhvert på VHF/FM. En bør sikre seg ressurspersoner som vet noe om dette feltet. Utviklingen i vårt land og internasjonalt bør følges nøye, både når det bransjen i det hele, når det gjelder sendere og mottakere.

Orkla Media AS bør som sterk medieaktør starte DRM-sendinger på LMK-båndene, først analogt i kombinasjon med DRM. Dette kombinert med sendinger på nettet, og kanskje også på satellitt. En bør leie senderkapasitet, f.eks. av Merlin, der mulighetene fremkommer for fornuftig dekning av de landområder man vil dekke.

En bør søke ledige norske AM-frekvenser med god dekning som P&T ”henger opp” på sine nettsider, og kjøpe seg inn i eksisterende prosjekt/stasjoner med potensiale av forskjellig slag(god programmering, god dekning osv.).

Avslutning:

En bør tenke langsiktig og bygge ”stein på stein.” Så vidt vites fikk Telenor ikke inntjening på GSM Mobil plattformen før etter 7 år.

Vårt selskap er opptatt av å se mulighetene i det strategiske bildet. Vi mener mulighetene nå er gode for å være tidlig etablert på en ny plattform. Vi sitter inne med stor kunnskap, erfaring, og et stort nettverk av kontakter gjennom vårt prosjekt gjennom flere år. Vi ønsker å satse på DRM, og ligger trolig ”flere hestehoder” foran andre i utviklingen.

(...)

Med vennlig hilsen

Svenn Martinsen

Styreform

Vedlegg 1: Aktuelle pekere:

http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/5332142.html

(Vedlagt også innlegg fra NRKs radiosjef Øivind Vasaasen i BT 5.januar 2006)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108761

http://www.dagsavisen.no/kultur/article1862718.ece

http://www.bt.no/forbruker/teknologi/article227593.ece

http://www.bt.no/kultur/article92117.ece

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/11/454424.html

Se også: BT Magasinet, 28.januar 2006: Skal du ha DAB?

Vedlegg 2: Viktige avsnitt i digitalradiomeldingen som er vist til ovenfor.

2.3.8 Supplerende sendeteknologier – DRM. s.22

3.3.8 Supplemental transmitter technologies – DRM. s.33

7 DRM (DIGITAL RADIO MONDIALE). s.68

7.1 HVA ER DRM? s.68

7.2 KOMBINERTE MOTTAKERE DRM/DAB. s.69

7.3 UTVIKLINGEN AV DRM I VHF-OMRÅDET. s.70

7.4 FREKVENSKAPASITET OG MULIGE RIKSDEKKENDE KANALER I DRM. s.70

7.5 NÆRMERE OM DRMS TEKNISKE SPESIFIKASJONER. s.71

8 ANDRE TEKNOLOGIER FOR DISTRIBUSJON AV TRÅDLØS RADIO. s.72

8.1 IBOC/IBAC. s.72

15.8.2 DRM og L-bånd. s.155

15.12 KOSTNADER FOR UTBYGGING PÅ ANDRE STANDARDER ENN DAB. s.157

15.12.1 Innledning. s.157

15.12.2 DRM. s.158

15.12.2.1 DRM i VHF, FM, og bånd I. s.158

16.2.3.5 DRM. s.178

16.7.8 Alternative løsninger og teknologier - DRM. s.224

16.7.9 Valg av sendeteknologi i ulike områder. s.224

16.7.10 Lokal orientering s.225

16.7.11 Ansvaret for lokale multipleks – utlysning av konsesjoner. s.225

16.7.12 FM-konsesjon som ”inngangsbillett”? s.226

16.8 DRM SOM ALTERNATIV FOR RIKSRADIO OG LOKALRADIO. s.227

16.8.1 Utfyllende rikssendinger – P1 s.227

16.8.2 Lokalradio s.228

16.8.3 DRM mottakere. s.228

16.8.4 Konklusjon s.229

---

[1] www.drm.org.

I USA har det over lang tid vært arbeidet med digital lydkringkasting både på FM og AM-båndene ved iBiquity Digital Corporation dannet av Lucent Digital Radio and USA Digital Radio. http://www.ibiquity.com/

Systemet har hatt betegnelser som IBOC (In Band On Channel) og IBAC (In Band Adjacent Channel), og heter nå HD Radio.

http://www.ibiquity.com/hdradio/hdradio_experience.htm

Det har tidligere sett ut til å kunne bli et visst samarbeid mellom HD Radio og DRM-konsortiet.

[2] Arbeidsgruppens fremstilling på dette punktet er noe unøyaktig, og vår gjengivelse av innstillingen har innbakt nødvendige rettelser.

[3] Det sies likevel i pkt.7.1: ”DRM har en lydkvalitet som er nær den som finnes i analoge FM-sendinger. Forbedringen i forhold til lyden på dagens analoge AM-sendinger er vesentlig.(Se og hør på http://www.drm.org/system/audiosamples.php ) Foruten lydkringkasting kan DRM brukes til andre digitale tjenester det er mulig å overføre innenfor tilgjengelig båndbredde.”

[4] ITU-R 29(International Telecommunication Union – Radiocommunication sector), IEC30 (International Electrotechnical Committee), EBU (European Broadcasting Union) og ETSI (European Telecommunications Standards Institute).

[5] AAC+ (Advanced Audio Coding) med SBR (Spectral Band Replication) kan gi stereolyd med en datahastighet helt ned til 30

kbit/s,

CELP (Code Excited Linear Prediction) gir god talekvalitet med 8 kbit/s

HVXC (Harmonic Vector ecXitation Coding) gir forståelig tale med 2-4 kbit/s.

[6] Se nærmere i oversikten: http://www.drm.org/livebroadcast/livebroadcast.php