Jrn Johansen

Radiosjef Orkla Media Dagspresse

c/o Avisenes Pressebyr,

Pb. 760 Sentrum, 0105 Oslo

Telefon 22 34 01 91   

Mobil: 900 97 250

 

27. jan. 2006

 

Notat: Forelpig kommentar til Digitalradiomeldingen-anbefalinger til Orkla Media AS

 

(...) Vrt selskap deler gjerne sine vurderinger med Orkla Media nr det gjelder finne veien i et nytt strategisk bilde.

 

Digitalradiomeldingen utgjr en formidabel stoffmengde. (Vi) vil i denne sammenheng legge mest vekt p DRM: Digital Radio Mondiale. Notatet m leses som et komplement til vrt Executive Summary.(November 2005)

 

Ved slutten av dette notatet finnes en oversikt over de avsnitt i meldingen vi har lagt vekt p i denne fremstillingen. Vi gr ikke inn p standardene DVB-T, DVB-H, eller Satellitt-kringkasting, selv om det siste(8.5) er meget interessant for radio med tanke p stor dekning. Orkla er vel allerede gjennom Riksnytt-kanalen(1 grad Vest) tilstede her?

 

DAB(med senere mulig utvidelse: DMB, 2.3.9., s.22)

 

Frst viser vi til at Arbeidsgruppen konkluderer med at DAB klart vil vre den mest fleksible og konomiske hovedplattformen for  digitalradio i Norge.(s.19, 2.3.3.)

 

Og: Andre plattformer vil komplettere DAB  og sammen utgjre digital radiodistribusjon. (2.3.3., s.19)

 

Overgang fra analog til digital kringkasting sies generelt ville kunne bli i 2014, ved slukking av analogt FM-nett. (2.3.4. s.19)

 

En tar sikte p bruke det eksisterende TV-bnd III, 174-230 mHz (VHF),  DAB-bndet, 230-240 mHz Kanal 13(VHF), og endelig L-bndet med mye hyere frekvenser: 1452,192-1479,408 mHz. (vedlegg 2, s.242)

 

Almennkringkasterne, med NRK i spissen, har drevet utviklingen, og sikres plass i DAB-frekvensbnd.

 

Viktig er at det pnes ogs for lokalradio bde p VHF og L-bnd. Det antas at utbygging av DAB p L-bndet vil bli mer kostnadskrevende enn p VHF. I neste punkt fremkommer at man ser DRM som alternativ p VHF.

 

Kommentar og anbefaling: Vi tillater oss vre noe tilbakeholdne overfor rapportens konklusjon. Flere trekk i bildet kunne nevnes, men reservasjonene i Finland og Sverige, se f.eks. den svenske kulturministerens negative holdning til DAB m avgjort anfres.

http://www.sr.se/cgi-bin/mall/artikel.asp?ProgramID=2205&Artikel=555676

 

Vi foreslr slik satsing:

 

Orkla Media AS br likevel som sterk lokalradioaktr flge utviklingen i vrt land nye, bde nr det gjelder utlysning av DAB-konsesjoner, og utviklingen i salget av mottakere som kan ta de tre planlagte DAB-bndene.

 

En br likevel i overskuelig fremtid ske FM-konsesjoner ved neste utlysning, ske ledige FM-frekvenser med god dekning som P&T henger opp p sine nettsider, og kjpe opp eksisterende stasjoner med potensiale av forskjellig slag(god programmering, god dekning osv.).

 

Mobilmarkedet er uansett viktig n.

 

DRM

 

Arbeidsgruppen sier i pkt.13.1, s.120:

 

Digitale radiosendinger/prvesendinger over AM (lang-, mellom- eller kortblge), skalt DRM (Digital Radio Mondiale), har kt i omfang den senere tiden. Flere land vurderer DRM som kompletterende eller alternativ teknologi. Radiobransjen har innsett at i fremtiden vil ikke hele verden benytte kun ett system for digital radiokringkasting.

 

Videre vises til 2.3.8/3.3.8 Supplerende sendeteknologier – DRM, s.22/33[1]

 

Arbeidsgruppen sier: (Vi)antar at DRM digital senderteknologi (Digital Radio Mondiale) blir framtredende som supplement til DAB i Europa. DRM p AM-frekvenser er allerede standardisert og DRM p FM-frekvenser ventes standardisert.

 

DRM blir forklart nrmere i 7.1.(s.68)[2] Man redegjr for eksisterende satsing p AM-bndene (LMK/Lang-Mellom-og Kortblge), og opplyser om ytterligere vedtak i DRM-konsortiet om satsing p VHF-bnd I((trolig kanal E2-E4, 48,25-67,75 mHz, benyttes i dag for analog-TV), VHF-bnd II 87,5-108 mHz(det skalte FM-bndet), og ser ut til forutsette utvidelse til en del av VHF-bndet som i dag brukes til nyttesendinger for flytrafikken, nemlig videre opp til 120 mHz.

 

I 7.4(s.69) tas opp Frekvenskapasitet og mulige riksdekkende kanaler p AM/DRM. Man hevder at det i lang- og mellomblgeomrdet (LB og MB) er lite kapasitet for store arealdekkende sendere. Norge har to storsendere p MB og en p LB, og disse frekvensene kan brukes for DRM. Det er i tillegg n ledig frekvens p LB (tidligere Oslo LB), samt en p MB. Man hevder videre at frekvenser for stordekningssendere ut over dette er det lite trolig at en kan ta i bruk i Norge. Kapasiteten sies gi mulighet for en eller kanskje to lydkanaler med riks- eller regiondekning. Regionene vil geografisk ikke kunne bli mindre enn dekningsomrdet for hver sender.

 

I tillegg er det to frekvenser p MB for regionaldekning, og tre frekvenser p MB for laveffektsendere (LPC – Low Power Channel) egnet for lokale sendinger. Det er neppe mulig bruke disse frekvensene til en kjede av sendere for landsdekning.

 

DRM p kortblge, 7.3(s.70) kan brukes for etablere sendinger som dekker Norge, Norden eller Norden og Nord-Europa. Det kan vre mulig bruke DRM over KB for gi dekning i st-Norge.

 

Man betoner(7.1, s.68) at det er mulig rekke over landegrensene til store geografiske omrder p samme frekvens, og at det er mulig sende DRM og AM samtidig p samme sender, men da med redusert kvalitet og rekkevidde. Nr DRM-sendingene benyttes sammen med analoge AM-sendinger,  blir det ansett som forholdsvis rimelig starte opp DRM-sendinger. Norge har bare 4 analoge AM-sendere i drift, noe som etter arbeidsgruppens mening begrenser mulighetene.

 

Arbeidsgruppen sier at man vil ta i betraktning bde nvrende, internasjonalt planlagte og ikke-planlagte, men potensielt realistiske, frekvensressurser, herunder AM-bndet (DRM) og eventuelt FM-bndet. Dette (m) avstemmes med Post- og teletilsynets forstelse.(1.3, s.12)

 

Arbeidsgruppen mener DRM (AM eller ledige FM-frekvenser) kan vre med lse (knapphet p frekvenser til lokalradio), (fordi) DRM gir rimeligere kostnader i omrder der det bare er en eller f radiokanaler.(2.3.7.s.22)

 

DRM som alternativ for riks-, regional-og lokalradio.

 

Vi viser frst til 15.12.1, s.157 der det sies:

 

Digital radio kan sendes p flere tekniske standarder enn DAB. ...DRM er aktuelt som et supplement til DAB riks- og regionsnettet og kan vre et selvstendig alternativ for digital lokalradio.

 

I 16.8 (s.227-228) sier arbeidsgruppen at

 

DRM p AM, p tross av den potensielt store dekningsgraden, er etter arbeidsgruppens mening ikke et alternativ til DAB, men et mulig supplement for n de siste 5% av befolkningen. En slik utbygging mener man er srlig interessant for sikre dekning i befolkningsspredte omrder, og for veifarende og friluftsfolk i store, folketomme omrder. Utbyggingen vil i de sistnevnte omrdene gi en betydelig merverdi i forhold til dagens FM-nett(til tross for noe redusert lydkvalitet[3]), siden det er det ikke lett f inn FM i store deler av fjellheimen.

 

DRM p LB og MB(tidligere er ogs KB nevnt)vil gi stor arealdekning i deler av Norge med unntak av st-Norge. Det er ndvendig med nye sendere og ombygging av antenner. Til sammen vil dette kunne gi tilnrmet 100 % dekning p landsbasis, men trolig bare for en kanal. DRM kan(derfor)vre et supplement til DAB for bygge ut sendenettet fra 95 % til P1-dekning,(15.12.2, s.158)

 

Det vil bli store utfordringer med hensyn til NRKs distriktssendinger. Med kun fire sendere vil det mtte lages nye regionaltjenester, f.eks. Vestlandet fra Kvitsy, Midt-Norge fra Vigra, Nordland fra Rst, og Troms og Finnmark fra Ingy. Planlegging av AM-nettet er ikke utfrt, og miljhensyn gjr det vanskelig finne gode plasseringer for senderne. Kostnadene for bygge ut DRM p LB, MB og KB er ikke beregnet. Det er vesentlige miljsprsml knyttet til etablering av hyeffektsendere for DRM. Siden senderne m st i vtmarksomrder eller vann for oppn god effekt, vil det ofte vre en fare for fuglelivet rundt med strling. En bredere vurdering av DRM for langtrekkende sendinger vil bli ndvendig.

 

DRM kan sendes over mindre MB- eller KB-sendere for lokalradio i omrder der det er for f program til fylle et DAB multipleks. P MB er det 3 frekvenser for laveffektsendere p 1 kW som tillater enkel frekvenskoordinering. En 1 kW sender med en antennemast p 50 m vil kunne gi dekning med en radius p 10 – 20 km avhengig av jordledningsevnen. For eksempel vil en sender p Lillestrm dekke vesentlige deler av Romerike, flere sendere kan synkroniseres for gi strre dekningsomrde p samme frekvens. Ulempen er at det er forholdsvis f frekvenser ledig egnet for formlet. Totalt sett mener man at sendinger p DRM over AM-frekvenser ikke egnet for sende lokalradio i strre omfang i Norge.

 

En annen mulighet pner seg hvis DRM blir standardisert for bruk i dagens FM-bnd eller bnd I. DRM ventes standardisert i lpet av et par r, men ledige frekvenser blir ikke tilgjengelig fr etter slukking av FM-senderne. Dette vil etter arbeidsgruppens oppfatning blant annet egne seg godt for lokalradio.

 

Hvis dagens FM-bnd kan brukes til DRM(7.4, s.71), vil det bli en betydelig kapasitet tilgjengelig med plass til flere kanaler enn over FM. Et forelpig anslag kan tyde p at det blir mulig etablere mer enn ti riksdekkende nettverk for DRM, og med 2 – 4 programmer i hvert av dem. Slike nettverk kan deles inn i mindre omrder for lokal eller regiondekning.

 

DRM i VHF kan vre et alternativ til DAB for lokalradioene. Det er bedre dekning pr.sender p 100 mHz enn p 200, og srlig god p nvrende TV-bnd I i vanskelig terreng. Kostnadene vil kunne bli lavere enn for DAB. (15.12.2.1, s.158)

 

I 16.8. overskrift, s.227 sies rett ut at DRM er et alternativ for utbygging av DAB/VHF og DAB p L-bnd. DRM er standarisert for AM-frekvenser og vil kunne bli det for FM. DRM er et komplement, heter det s for utfyllende riksradio- og, lokalradiosendinger.

 

Digitale lokalradiosendinger er (derfor) fullt mulig over standarden DRM(14.1.3, s.147), enten p AM eller FM-frekvenser. DRM gir mindre bndbredde men er billigere for sm aktrer enn DAB. DRM p FM, som vel er mest egnet, er enn ikke standardisert og for tiden er det ikke stor tilgjengelighet av FM-frekvenser selv om dette ventes endret etter hvert som FM utfases. Det er heller ikke et mottakermarked, selv om ogs dette ventes endret.

 

Det vises med referanse til Lokalradioforbundet til mulighetene som DRM p FM gir for spredtbebygde omrder(12.4, s.115-116) hvor det bare er grunnlag for f kanaler. DRM for FM vil, om den utvikler seg til en allmenn standard, bli viktig for mangfoldet av lokalradioer i de mindre  byene og i spredt bebygde omrder. DRM vil vre langt rimeligere bygge ut enn DAB, baserer seg delvis p teknologi som lokalradioene er kjent med og eksisterende sendenettstruktur kan benyttes.

 

DRM-standarden for FM ligger frem i tid, men det er realistisk forvente at utviklingen vil skyte fart. Et antall ideelle radioer med stor betydning for mangfoldet vil neppe kunne ta lftet med digitalisering. Disse m gis rett til lengst levetid p FM. Frigitte NRK frekvenser og delte frekvenser kan her f betydning.

 

Kostnader

 

I 15.7,s.153(Litt om alternative mter for full utbygging) heter det: Kostnadsberegninger for DRM, bde for LMK-bndene (AM) og VHF, er svrt usikker. Man hevder at DRM i LMK-bndene er dyre anlegg med svrt begrenset programkapasitet, men hvert anlegg gir stor flatedekning.

 

Arbeidsgruppens...anbefalinger str i kap.16, s.164 osv.

 

I pkt. 16.2.3.5(s.178) summerer man opp DRM:

 

DRM (Digital Radio Mondiale) er utviklet for bruk p Langblge, Mellomblge og Kortblge. Disse frekvensbndene gir lite kapasitet, 1 – 2 programkanaler, men med stort dekningsomrde. I tillegg finnes det frekvenser som kan vre egnet for lokalradio. Det er videre en utvikling for standardisere DRM i VHF, men frekvenser er ikke tilgjengelig fr etter analog slukking. DRM har ikke samme kapasitet og potensiale som DAB. DRM er derfor etter arbeidsgruppens vurdering ikke egnet som primr distribusjonsplattform for digital radio i Norge. DRM er derimot godt egnet som supplerende digital teknologi, og kan vre aktuelt for bde rikssendinger og lokalsendinger i Norge. ...Omrder med svrt lav befolkning og vanskelig topografi kan alternativt dekkes ved bruk av DRM-teknologi. En slik lsning blir etter alt dmme rimeligere, men reiser ogs andre problemstillinger.

 

P s.199, pkt.16.5.2 Utbyggingskostnader for digitalt sendenett for lokalradio sier man som sin mening at DRM (AM eller ledige FM-frekvenser) kan komplettere DAB. DRM vil rimeligere sendinger p grunn av lavere bndbredde, (og)den antatt kommende DRM-standarden p tidligere FM-frekvenser (vil)kunne bli en digital sendelsning for mindre radioer til en lavere kostnad enn DAB. For en rekke radioer vil det antakelig  kunne vre regningssvarende benytte DRM som standard, beroende p tilgangen p ledige frekvenser.

 

I 16.7.8, s.224, understreker arbeidsgruppen at man har tro p at DRM teknologien kan lse behov for de sm lokalradioene som ikke nsker etablere et DAB-tilbud. Arbeidsgruppen peker likevel p at det kan ta flere r fr standarden er p plass og markedet for mottakere er stort nok til at det er interessant. P den annen side kan lokalradioer som sender p FM trolig fortsette med dette uten problemer i alle fall fram til et teknologiskifte for hovedsendingene i Norge med analogutfasing. Ogs etter dette tidspunkt vil det ventelig vre en rekke radiomottakere som bde er utstyrt med FM og DRM/DAB.

 

I 7.5(s.71) vises til DRMs tekniske spesifikasjoner:

 

DRM-standarden er spesifisert i bde ITU, IEC og ETSI dokumenter[4]. Det brukes tilsvarende modulasjon som DAB (COFDM)tilpasset smalere bndbredde og vrige tekniske forhold typisk for LMK-omrdene. Systemet har en rekke varianter med radiofrekvens bndbredder mellom 4,5 - 20 kHz. Kapasitet i overfringen pr. radiokanal kan variere mellom 4,5-70 kbit/s. Tre typer lydkoding kan velges.[5]

 

Blant kringkastere som satser p AM/DRM-sendinger er RTL (Luxembourg), Deutsche Welle, Radio Nederland Wereldomroep, Radio France, RAI og BBC. Norkring har for tiden leid ut kapasitet p DRM p kortblge fra Kvitsy Kringkaster til sistnevnte. [6](7.2, s.70) 

 

Nr det gjelder mottakere, tar man i 7.2.(Kombinerte mottakere DRM/DAB) og 9.5., s.85 (Nrmere om mottakerne i markedet) opp kombinerte radioer for DAB/DRM/FM/AM og venter at disse vil vre p markedet i lpet av kort tid. Man betoner at lytterne fr tilgang til alle sendinger og tjenester som kringkastes uavhenging av hvilken teknologi som benyttes.

 

Noe mer reservert er man i 16.8.3, DRM mottakere(s.228), og sier:

 

Det er en viss usikkerhet knyttet til mottakertilgjengeligheten for DRM...(men)legger til grunn som sannsynlig at det vil komme kombinerte DAB/DRM-mottakere p markedet. Dette vil vre en forutsetning for vurdere DRM som realistisk alternativ.

 

Kombinerte DAB/DRM/FM-mottakere forventes flge samme prisutvikling som DAB reiseradio.(15.13.3, s.163)

 

I 16.8.4, s.229 Konklusjon, heter det:

 

DRM vil etter arbeidsgruppens oppfatning komplettere DAB, men kan ikke erstatte DABs fordeler. Arbeidsgruppen legger til grunn at DRM mest sannsynlig vil vokse fram som et populrt alternativ til DAB, bde for langtrekkende sendinger og lokalradio. Siden mange land vil ha de samme behov som Norge for supplement til DAB, er det nrliggende anta at mottakermarkedet ogs skyter fart.

 

Endelig tas med at EU-kommisjonen har avgitt en viktig uttalelse om DRM/digitalradio(s.141):

 

There is a second digital radio standard called DRM - digital radio mondiale. This is intended as a replacement for analogue AM and shortwave radio broadcasts with speech quality - rather than FM which is traditionally DAB's mission. There are also digital radio services in cable, satellite and over the Internet. Recently there are initiatives in the UK to provide the DRM services in FM bands currently used for analogue radio services. Digital radio services are also provided via digital terrestrial TV spectrum. Trials in some Member States explore the capabilities of the DVB-H (Digital Video Broadcasting – handheld) and DMB (Digital Multimedia Broadcasting) standards to provide terrestrial radio services when on the move.

 

Kommentar og anbefaling:

 

Vi tillater oss bemerke at retningen og konklusjonene i digitalradiomeldingen ser ut til vre ganske styrt av bransjen, med NRK i spissen.

 

DAB ser ut til bli hovedsporet for digitalradio i Norge, selv om det ikke er vanskelig anfre betenkeligheter.

 

Man ser for seg at DRM kan brukes til riks-, regional og lokalradio p AM og FM, DRM sees likevel kun p som et supplement/komplement, men ett sted kommer likevel DRM opp som alternativ til DAB, nemlig p VHF.

 

Man har satt seg godt inn i sider av DRM-utviklingen p AM-bndene, men hovedinntrykket av fremstillingen her er nok at ekspertisen ser ut til mangle. Det hele blir noe fragmentarisk.

 

En kjenner til en del prvesendinger, men man ser ut til ha for lite kjennskap til dette feltet. Man er relativt forbeholden nr det gjelder lydkvaliteten i DRM p AM. Mens eksempler p den utrolige forbedringen fra vanlig analog AM, lett sammenlikne med andre plattformer, har ligget p DRMs sider p nettet siden 2000:

 

http://www.drm.org/system/audiosamples1.php

 

Noen grundigere kjennskap til frekvensressurser p AM-bndene som er brukt i dag, alternativ bruk, eller andre ressurser fremgr ikke.

 

Orienteringen om DRM og planlegging av eventuelle prosjekt i bransjen er sannsynligvis ikke kommet i gang i nevneverdig grad. Men det vil kunne bli press p DRM, f.eks. hvis Kulturdepartementet i Norge konkluderer p liknende mte som i Sverige.

 

Mye mer kunne nevnes.

 

Vi foreslr slik satsing:

 

Orkla Media AS br som sterk lokalradioaktr skaffe seg kunnskap om DRM p AM og evt. etterhvert p VHF/FM. En br sikre seg ressurspersoner som vet noe om dette feltet. Utviklingen i vrt land og internasjonalt br flges nye, bde nr det bransjen i det hele, nr det gjelder sendere og mottakere.

 

Orkla Media AS br som sterk medieaktr starte DRM-sendinger p LMK-bndene, frst analogt i kombinasjon med DRM. Dette kombinert med sendinger p nettet, og kanskje ogs p satellitt. En br leie senderkapasitet, f.eks. av Merlin, der mulighetene fremkommer for fornuftig dekning av de landomrder man vil dekke.

 

En br ske ledige norske AM-frekvenser med god dekning som P&T henger opp p sine nettsider, og kjpe seg inn i eksisterende prosjekt/stasjoner med potensiale av forskjellig slag(god programmering, god dekning osv.).

 

Avslutning:

 

En br tenke langsiktig og bygge stein p stein. S vidt vites fikk Telenor ikke inntjening p GSM Mobil plattformen fr etter 7 r.

 

Vrt selskap er opptatt av se mulighetene i det strategiske bildet. Vi mener mulighetene n er gode for vre tidlig etablert p en ny plattform. Vi sitter inne med stor kunnskap, erfaring, og et stort nettverk av kontakter gjennom vrt prosjekt gjennom flere r. Vi nsker satse p DRM, og ligger trolig flere hestehoder foran andre i utviklingen.

 

(...)

 

Med vennlig hilsen

Svenn Martinsen

Styreform

 

Vedlegg 1: Aktuelle pekere:

 

http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/5332142.html

(Vedlagt ogs innlegg fra NRKs radiosjef ivind Vasaasen i BT 5.januar 2006)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108761

http://www.dagsavisen.no/kultur/article1862718.ece

 

http://www.bt.no/forbruker/teknologi/article227593.ece

http://www.bt.no/kultur/article92117.ece

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/11/454424.html

 

Se ogs: BT Magasinet, 28.januar 2006: Skal du ha DAB?

 

 

Vedlegg 2: Viktige avsnitt i digitalradiomeldingen som er vist til ovenfor.

 

2.3.8 Supplerende sendeteknologier – DRM. s.22

3.3.8 Supplemental transmitter technologies – DRM. s.33 

7 DRM (DIGITAL RADIO MONDIALE). s.68

7.1 HVA ER DRM? s.68

7.2 KOMBINERTE MOTTAKERE DRM/DAB. s.69

7.3 UTVIKLINGEN AV DRM I VHF-OMRDET. s.70

7.4 FREKVENSKAPASITET OG MULIGE RIKSDEKKENDE KANALER I DRM. s.70

7.5 NRMERE OM DRMS TEKNISKE SPESIFIKASJONER. s.71

8 ANDRE TEKNOLOGIER FOR DISTRIBUSJON AV TRDLS RADIO. s.72

8.1 IBOC/IBAC. s.72

15.8.2 DRM og L-bnd. s.155

15.12 KOSTNADER FOR UTBYGGING P ANDRE STANDARDER ENN DAB. s.157

15.12.1 Innledning. s.157

15.12.2 DRM. s.158

15.12.2.1 DRM i VHF, FM, og bnd I. s.158

16.2.3.5 DRM. s.178

16.7.8 Alternative lsninger og teknologier - DRM. s.224

16.7.9 Valg av sendeteknologi i ulike omrder. s.224

16.7.10 Lokal orientering s.225

16.7.11 Ansvaret for lokale multipleks – utlysning av konsesjoner. s.225

16.7.12 FM-konsesjon som inngangsbillett? s.226

16.8 DRM SOM ALTERNATIV FOR RIKSRADIO OG LOKALRADIO. s.227

16.8.1 Utfyllende rikssendinger – P1 s.227

16.8.2 Lokalradio s.228

16.8.3 DRM mottakere. s.228

16.8.4 Konklusjon s.229

 

 

 



 



 

 

 



 

 



[1] www.drm.org.

I USA har det over lang tid vrt arbeidet med digital lydkringkasting bde p FM og AM-bndene ved iBiquity Digital Corporation dannet av Lucent Digital Radio and USA Digital Radio. http://www.ibiquity.com/

Systemet har hatt betegnelser som IBOC (In Band On Channel) og IBAC (In Band Adjacent Channel), og heter n HD Radio.

http://www.ibiquity.com/hdradio/hdradio_experience.htm

Det har tidligere sett ut til kunne bli et visst samarbeid mellom HD Radio og DRM-konsortiet.

[2] Arbeidsgruppens fremstilling p dette punktet er noe unyaktig, og vr gjengivelse av innstillingen har innbakt ndvendige rettelser.

[3] Det sies likevel i pkt.7.1: DRM har en lydkvalitet som er nr den som finnes i analoge FM-sendinger. Forbedringen i forhold til lyden p dagens analoge AM-sendinger er vesentlig.(Se og hr p http://www.drm.org/system/audiosamples.php ) Foruten lydkringkasting kan DRM brukes til andre digitale tjenester det er mulig overfre innenfor tilgjengelig bndbredde.

 

[4] ITU-R 29(International Telecommunication Union – Radiocommunication sector), IEC30 (International Electrotechnical Committee), EBU (European Broadcasting Union) og ETSI (European Telecommunications Standards Institute).

[5] AAC+ (Advanced Audio Coding) med SBR (Spectral Band Replication) kan gi stereolyd med en datahastighet helt ned til 30

kbit/s,

CELP (Code Excited Linear Prediction) gir god talekvalitet med 8 kbit/s

HVXC (Harmonic Vector ecXitation Coding) gir forstelig tale med 2-4 kbit/s.

[6] Se nrmere i oversikten: http://www.drm.org/livebroadcast/livebroadcast.php