J¿rn Johansen

Radiosjef Orkla Media Dagspresse

c/o Avisenes PressebyrŒ,

Pb. 760 Sentrum, 0105 Oslo

Telefon 22 34 01 91   

Mobil: 900 97 250

 

27. jan. 2006

 

Notat: Forel¿pig kommentar til Digitalradiomeldingen-anbefalinger til Orkla Media AS

 

(...) VŒrt selskap deler gjerne sine vurderinger med Orkla Media nŒr det gjelder Œ finne veien i et nytt strategisk bilde.

 

Digitalradiomeldingen utgj¿r en formidabel stoffmengde. (Vi) vil i denne sammenheng legge mest vekt pŒ DRM: Digital Radio Mondiale. Notatet mŒ leses som et komplement til vŒrt Executive Summary.(November 2005)

 

Ved slutten av dette notatet finnes en oversikt over de avsnitt i meldingen vi har lagt vekt pŒ i denne fremstillingen. Vi gŒr ikke inn pŒ standardene DVB-T, DVB-H, eller Satellitt-kringkasting, selv om det siste(8.5) er meget interessant for radio med tanke pŒ stor dekning. Orkla er vel allerede gjennom Riksnytt-kanalen(1 grad Vest) tilstede her?

 

DAB(med senere mulig utvidelse: DMB, 2.3.9., s.22)

 

F¿rst viser vi til at ÓArbeidsgruppen konkluderer med at DAB klart vil v¾re den mest fleksible og ¿konomiske hovedplattformen for  digitalradio i Norge.Ó(s.19, 2.3.3.)

 

Og: ÓAndre plattformer vil komplettere DAB  og sammen utgj¿re digital radiodistribusjon.Ó (2.3.3., s.19)

 

Overgang fra analog til digital kringkasting sies generelt Œ ville kunne bli i 2014, ved slukking av analogt FM-nett. (2.3.4. s.19)

 

En tar sikte pŒ Œ bruke det eksisterende TV-bŒnd III, 174-230 mHz (VHF),  DAB-bŒndet, 230-240 mHz ÓKanal 13Ó(VHF), og endelig L-bŒndet med mye h¿yere frekvenser: 1452,192-1479,408 mHz. (vedlegg 2, s.242)

 

Almennkringkasterne, med NRK i spissen, har drevet utviklingen, og sikres plass i DAB-frekvensbŒnd.

 

Viktig er at det Œpnes ogsŒ for lokalradio bŒde pŒ VHF og L-bŒnd. Det antas at utbygging av DAB pŒ L-bŒndet vil bli mer kostnadskrevende enn pŒ VHF. I neste punkt fremkommer at man ser DRM som alternativ pŒ VHF.

 

Kommentar og anbefaling: Vi tillater oss Œ v¾re noe tilbakeholdne overfor rapportens konklusjon. Flere trekk i bildet kunne nevnes, men reservasjonene i Finland og Sverige, se f.eks. den svenske kulturministerens negative holdning til DAB mŒ avgjort anf¿res.

http://www.sr.se/cgi-bin/mall/artikel.asp?ProgramID=2205&Artikel=555676

 

Vi foreslŒr slik satsing:

 

Orkla Media AS b¿r likevel som sterk lokalradioakt¿r f¿lge utviklingen i vŒrt land n¿ye, bŒde nŒr det gjelder utlysning av DAB-konsesjoner, og utviklingen i salget av mottakere som kan ta de tre planlagte DAB-bŒndene.

 

En b¿r likevel i overskuelig fremtid s¿ke FM-konsesjoner ved neste utlysning, s¿ke ledige FM-frekvenser med god dekning som P&T Óhenger oppÓ pŒ sine nettsider, og kj¿pe opp eksisterende stasjoner med potensiale av forskjellig slag(god programmering, god dekning osv.).

 

Mobilmarkedet er uansett viktig Œ nŒ.

 

DRM

 

Arbeidsgruppen sier i pkt.13.1, s.120:

 

Digitale radiosendinger/pr¿vesendinger over AM (lang-, mellom- eller kortb¿lge), sŒkalt DRM (Digital Radio Mondiale), har ¿kt i omfang den senere tiden. Flere land vurderer DRM som kompletterende eller alternativ teknologi. Radiobransjen har innsett at i fremtiden vil ikke hele verden benytte kun ett system for digital radiokringkasting.

 

Videre vises til 2.3.8/3.3.8 Supplerende sendeteknologier – DRM, s.22/33[1]

 

Arbeidsgruppen sier: Ó(Vi)antar at DRM digital senderteknologi (Digital Radio Mondiale) blir framtredende som supplement til DAB i Europa. DRM pŒ AM-frekvenser er allerede standardisert og DRM pŒ FM-frekvenser ventes standardisert.Ó

 

DRM blir forklart n¾rmere i 7.1.(s.68)[2] Man redegj¿r for eksisterende satsing pŒ AM-bŒndene (LMK/Lang-Mellom-og Kortb¿lge), og opplyser om ytterligere vedtak i DRM-konsortiet om satsing pŒ VHF-bŒnd I((trolig kanal E2-E4, 48,25-67,75 mHz, benyttes i dag for analog-TV), VHF-bŒnd II 87,5-108 mHz(det sŒkalte FM-bŒndet), og ser ut til Œ forutsette utvidelse til en del av VHF-bŒndet som i dag brukes til nyttesendinger for flytrafikken, nemlig videre opp til 120 mHz.

 

I 7.4(s.69) tas opp Frekvenskapasitet og mulige riksdekkende kanaler pŒ AM/DRM. Man hevder at det i lang- og mellomb¿lgeomrŒdet (LB og MB) er lite kapasitet for store arealdekkende sendere. Norge har to storsendere pŒ MB og en pŒ LB, og disse frekvensene kan brukes for DRM. Det er i tillegg Žn ÓledigÓ frekvens pŒ LB (tidligere Oslo LB), samt en pŒ MB. Man hevder videre at frekvenser for stordekningssendere ut over dette er det lite trolig at en kan ta i bruk i Norge. Kapasiteten sies Œ gi mulighet for en eller kanskje to lydkanaler med riks- eller regiondekning. Regionene vil geografisk ikke kunne bli mindre enn dekningsomrŒdet for hver sender.

 

I tillegg er det to frekvenser pŒ MB for regionaldekning, og tre frekvenser pŒ MB for laveffektsendere (LPC – Low Power Channel) egnet for lokale sendinger. Det er neppe mulig Œ bruke disse frekvensene til en kjede av sendere for landsdekning.

 

DRM pŒ kortb¿lge, 7.3(s.70) kan brukes for Œ etablere sendinger som dekker Norge, Norden eller Norden og Nord-Europa. Det kan v¾re mulig Œ bruke DRM over KB for Œ gi dekning i ¯st-Norge.

 

Man betoner(7.1, s.68) at det er mulig Œ rekke over landegrensene til store geografiske omrŒder pŒ samme frekvens, og at det er mulig Œ sende DRM og AM samtidig pŒ samme sender, men da med redusert kvalitet og rekkevidde. NŒr DRM-sendingene benyttes sammen med analoge AM-sendinger,  blir det ansett som forholdsvis rimelig Œ starte opp DRM-sendinger. Norge har bare 4 analoge AM-sendere i drift, noe som etter arbeidsgruppens mening begrenser mulighetene.

 

Arbeidsgruppen sier at man vil ta i betraktning bŒde nŒv¾rende, internasjonalt planlagte og ikke-planlagte, men potensielt realistiske, frekvensressurser, herunder AM-bŒndet (DRM) og eventuelt FM-bŒndet. Dette (mŒ) avstemmes med Post- og teletilsynets forstŒelse.(1.3, s.12)

 

Arbeidsgruppen mener DRM (AM eller ledige FM-frekvenser) kan v¾re med Œ l¿se (knapphet pŒ frekvenser til lokalradio), (fordi) DRM gir rimeligere kostnader i omrŒder der det bare er en eller fŒ radiokanaler.(2.3.7.s.22)

 

DRM som alternativ for riks-, regional-og lokalradio.

 

Vi viser f¿rst til 15.12.1, s.157 der det sies:

 

Digital radio kan sendes pŒ flere tekniske standarder enn DAB. ...DRM er aktuelt som et supplement til DAB riks- og regionsnettet og kan v¾re et selvstendig alternativ for digital lokalradio.

 

I 16.8 (s.227-228) sier arbeidsgruppen at

 

DRM pŒ AM, pŒ tross av den potensielt store dekningsgraden, er etter arbeidsgruppens mening ikke et alternativ til DAB, men et mulig supplement for Œ nŒ de siste 5% av befolkningen. En slik utbygging mener man er s¾rlig interessant for Œ sikre dekning i befolkningsspredte omrŒder, og for veifarende og friluftsfolk i store, folketomme omrŒder. Utbyggingen vil i de sistnevnte omrŒdene gi en betydelig merverdi i forhold til dagens FM-nett(til tross for Ónoe redusert lydkvalitetÓ[3]), siden det er det ikke lett Œ fŒ inn FM i store deler av fjellheimen.

 

DRM pŒ LB og MB(tidligere er ogsŒ KB nevnt)vil gi stor arealdekning i deler av Norge med unntak av ¯st-Norge. Det er n¿dvendig med nye sendere og ombygging av antenner. Til sammen vil dette kunne gi tiln¾rmet 100 % dekning pŒ landsbasis, men trolig bare for en kanal. DRM kan(derfor)v¾re et supplement til DAB for Œ bygge ut sendenettet fra 95 % til P1-dekning,(15.12.2, s.158)

 

Det vil bli store utfordringer med hensyn til NRKs distriktssendinger. Med kun fire sendere vil det mŒtte lages nye regionaltjenester, f.eks. Vestlandet fra Kvits¿y, Midt-Norge fra Vigra, Nordland fra R¿st, og Troms og Finnmark fra Ing¿y. Planlegging av AM-nettet er ikke utf¿rt, og milj¿hensyn gj¿r det vanskelig Œ finne gode plasseringer for senderne. Kostnadene for Œ bygge ut DRM pŒ LB, MB og KB er ikke beregnet. Det er vesentlige milj¿sp¿rsmŒl knyttet til etablering av h¿yeffektsendere for DRM. Siden senderne mŒ stŒ i vŒtmarksomrŒder eller vann for Œ oppnŒ god effekt, vil det ofte v¾re en fare for fuglelivet rundt med strŒling. En bredere vurdering av DRM for langtrekkende sendinger vil bli n¿dvendig.

 

DRM kan sendes over mindre MB- eller KB-sendere for lokalradio i omrŒder der det er for fŒ program til Œ fylle et DAB multipleks. PŒ MB er det 3 frekvenser for laveffektsendere pŒ 1 kW som tillater enkel frekvenskoordinering. En 1 kW sender med en antennemast pŒ 50 m vil kunne gi dekning med en radius pŒ 10 – 20 km avhengig av jordledningsevnen. For eksempel vil en sender pŒ Lillestr¿m dekke vesentlige deler av Romerike, flere sendere kan synkroniseres for Œ gi st¿rre dekningsomrŒde pŒ samme frekvens. Ulempen er at det er forholdsvis fŒ frekvenser ledig egnet for formŒlet. Totalt sett mener man at sendinger pŒ DRM over AM-frekvenser ikke egnet for Œ sende lokalradio i st¿rre omfang i Norge.

 

En annen mulighet Œpner seg hvis DRM blir standardisert for bruk i dagens FM-bŒnd eller bŒnd I. DRM ventes standardisert i l¿pet av et par Œr, men ledige frekvenser blir ikke tilgjengelig f¿r etter slukking av FM-senderne. Dette vil etter arbeidsgruppens oppfatning blant annet egne seg godt for lokalradio.

 

Hvis dagens FM-bŒnd kan brukes til DRM(7.4, s.71), vil det bli en betydelig kapasitet tilgjengelig med plass til flere kanaler enn over FM. Et forel¿pig anslag kan tyde pŒ at det blir mulig Œ etablere mer enn ti riksdekkende nettverk for DRM, og med 2 – 4 programmer i hvert av dem. Slike nettverk kan deles inn i mindre omrŒder for lokal eller regiondekning.

 

DRM i VHF kan v¾re et alternativ til DAB for lokalradioene. Det er bedre dekning pr.sender pŒ 100 mHz enn pŒ 200, og s¾rlig god pŒ nŒv¾rende TV-bŒnd I i vanskelig terreng. Kostnadene vil kunne bli lavere enn for DAB. (15.12.2.1, s.158)

 

I 16.8. overskrift, s.227 sies rett ut at DRM er et alternativ for utbygging av DAB/VHF og DAB pŒ L-bŒnd. DRM er standarisert for AM-frekvenser og vil kunne bli det for FM. DRM er et komplement, heter det sŒ for utfyllende riksradio- og, lokalradiosendinger.

 

Digitale lokalradiosendinger er (derfor) fullt mulig over standarden DRM(14.1.3, s.147), enten pŒ AM eller FM-frekvenser. DRM gir mindre bŒndbredde men er billigere for smŒ akt¿rer enn DAB. DRM pŒ FM, som vel er mest egnet, er ennŒ ikke standardisert og for tiden er det ikke stor tilgjengelighet av FM-frekvenser selv om dette ventes endret etter hvert som FM utfases. Det er heller ikke et mottakermarked, selv om ogsŒ dette ventes endret.

 

Det vises med referanse til Lokalradioforbundet til mulighetene som DRM pŒ FM gir for spredtbebygde omrŒder(12.4, s.115-116) hvor det bare er grunnlag for fŒ kanaler. DRM for FM vil, om den utvikler seg til en allmenn standard, bli viktig for mangfoldet av lokalradioer i de mindre  byene og i spredt bebygde omrŒder. DRM vil v¾re langt rimeligere Œ bygge ut enn DAB, baserer seg delvis pŒ teknologi som lokalradioene er kjent med og eksisterende sendenettstruktur kan benyttes.

 

DRM-standarden for FM ligger frem i tid, men det er realistisk Œ forvente at utviklingen vil skyte fart. Et antall ideelle radioer med stor betydning for mangfoldet vil neppe kunne ta l¿ftet med digitalisering. Disse mŒ gis rett til lengst levetid pŒ FM. Frigitte NRK frekvenser og delte frekvenser kan her fŒ betydning.

 

Kostnader

 

I 15.7,s.153(Litt om alternative mŒter for full utbygging) heter det: Kostnadsberegninger for DRM, bŒde for LMK-bŒndene (AM) og VHF, er sv¾rt usikker. Man hevder at DRM i LMK-bŒndene er dyre anlegg med sv¾rt begrenset programkapasitet, men hvert anlegg gir stor flatedekning.

 

Arbeidsgruppens...anbefalinger stŒr i kap.16, s.164 osv.

 

I pkt. 16.2.3.5(s.178) summerer man opp DRM:

 

DRM (Digital Radio Mondiale) er utviklet for bruk pŒ Langb¿lge, Mellomb¿lge og Kortb¿lge. Disse frekvensbŒndene gir lite kapasitet, 1 – 2 programkanaler, men med stort dekningsomrŒde. I tillegg finnes det frekvenser som kan v¾re egnet for lokalradio. Det er videre en utvikling for Œ standardisere DRM i VHF, men frekvenser er ikke tilgjengelig f¿r etter analog slukking. DRM har ikke samme kapasitet og potensiale som DAB. DRM er derfor etter arbeidsgruppens vurdering ikke egnet som prim¾r distribusjonsplattform for digital radio i Norge. DRM er derimot godt egnet som supplerende digital teknologi, og kan v¾re aktuelt for bŒde rikssendinger og lokalsendinger i Norge. ...OmrŒder med sv¾rt lav befolkning og vanskelig topografi kan alternativt dekkes ved bruk av DRM-teknologi. En slik l¿sning blir etter alt Œ d¿mme rimeligere, men reiser ogsŒ andre problemstillinger.

 

PŒ s.199, pkt.16.5.2 Utbyggingskostnader for digitalt sendenett for lokalradio sier man som sin mening at DRM (AM eller ledige FM-frekvenser) kan komplettere DAB. DRM vil rimeligere sendinger pŒ grunn av lavere bŒndbredde, (og)den antatt kommende DRM-standarden pŒ tidligere FM-frekvenser (vil)kunne bli en digital sendel¿sning for mindre radioer til en lavere kostnad enn DAB. For en rekke radioer vil det antakelig  kunne v¾re regningssvarende Œ benytte DRM som standard, beroende pŒ tilgangen pŒ ledige frekvenser.

 

I 16.7.8, s.224, understreker arbeidsgruppen at man har tro pŒ at DRM teknologien kan l¿se behov for de smŒ lokalradioene som ikke ¿nsker Œ etablere et DAB-tilbud. Arbeidsgruppen peker likevel pŒ at det kan ta flere Œr f¿r standarden er pŒ plass og markedet for mottakere er stort nok til at det er interessant. PŒ den annen side kan lokalradioer som sender pŒ FM trolig fortsette med dette uten problemer i alle fall fram til et teknologiskifte for hovedsendingene i Norge med analogutfasing. OgsŒ etter dette tidspunkt vil det ventelig v¾re en rekke radiomottakere som bŒde er utstyrt med FM og DRM/DAB.

 

I 7.5(s.71) vises til DRMs tekniske spesifikasjoner:

 

DRM-standarden er spesifisert i bŒde ITU, IEC og ETSI dokumenter[4]. Det brukes tilsvarende modulasjon som DAB (COFDM)tilpasset smalere bŒndbredde og ¿vrige tekniske forhold typisk for LMK-omrŒdene. Systemet har en rekke varianter med radiofrekvens bŒndbredder mellom 4,5 - 20 kHz. Kapasitet i overf¿ringen pr. radiokanal kan variere mellom 4,5-70 kbit/s. Tre typer lydkoding kan velges.[5]

 

Blant kringkastere som satser pŒ AM/DRM-sendinger er RTL (Luxembourg), Deutsche Welle, Radio Nederland Wereldomroep, Radio France, RAI og BBC. Norkring har for tiden leid ut kapasitet pŒ DRM pŒ kortb¿lge fra Kvits¿y Kringkaster til sistnevnte. [6](7.2, s.70) 

 

NŒr det gjelder mottakere, tar man i 7.2.(Kombinerte mottakere DRM/DAB) og 9.5., s.85 (N¾rmere om mottakerne i markedet) opp kombinerte radioer for DAB/DRM/FM/AM og venter at disse vil v¾re pŒ markedet i l¿pet av kort tid. Man betoner at lytterne fŒr tilgang til alle sendinger og tjenester som kringkastes uavhenging av hvilken teknologi som benyttes.

 

Noe mer reservert er man i 16.8.3, DRM mottakere(s.228), og sier:

 

Det er en viss usikkerhet knyttet til mottakertilgjengeligheten for DRM...(men)legger til grunn som sannsynlig at det vil komme kombinerte DAB/DRM-mottakere pŒ markedet. Dette vil v¾re en forutsetning for Œ vurdere DRM som realistisk alternativ.

 

Kombinerte DAB/DRM/FM-mottakere forventes Œ f¿lge samme prisutvikling som DAB reiseradio.(15.13.3, s.163)

 

I 16.8.4, s.229 Konklusjon, heter det:

 

DRM vil etter arbeidsgruppens oppfatning komplettere DAB, men kan ikke erstatte DABs fordeler. Arbeidsgruppen legger til grunn at DRM mest sannsynlig vil vokse fram som et popul¾rt alternativ til DAB, bŒde for langtrekkende sendinger og lokalradio. Siden mange land vil ha de samme behov som Norge for supplement til DAB, er det n¾rliggende Œ anta at mottakermarkedet ogsŒ skyter fart.

 

Endelig tas med at EU-kommisjonen har avgitt en viktig uttalelse om DRM/digitalradio(s.141):

 

ÒThere is a second digital radio standard called DRM - digital radio mondiale. This is intended as a replacement for analogue AM and shortwave radio broadcasts with speech quality - rather than FM which is traditionally DAB's mission. There are also digital radio services in cable, satellite and over the Internet. Recently there are initiatives in the UK to provide the DRM services in FM bands currently used for analogue radio services. Digital radio services are also provided via digital terrestrial TV spectrum. Trials in some Member States explore the capabilities of the DVB-H (Digital Video Broadcasting – handheld) and DMB (Digital Multimedia Broadcasting) standards to provide terrestrial radio services when on the move.Ó

 

Kommentar og anbefaling:

 

Vi tillater oss Œ bemerke at retningen og konklusjonene i digitalradiomeldingen ser ut til Œ v¾re ganske styrt av bransjen, med NRK i spissen.

 

DAB ser ut til Œ bli hovedsporet for digitalradio i Norge, selv om det ikke er vanskelig Œ anf¿re betenkeligheter.

 

Man ser for seg at DRM kan brukes til riks-, regional og lokalradio pŒ AM og FM, DRM sees likevel kun pŒ som et supplement/komplement, men ett sted kommer likevel DRM opp som alternativ til DAB, nemlig pŒ VHF.

 

Man har satt seg godt inn i sider av DRM-utviklingen pŒ AM-bŒndene, men hovedinntrykket av fremstillingen her er nok at ekspertisen ser ut til Œ mangle. Det hele blir noe fragmentarisk.

 

En kjenner til en del pr¿vesendinger, men man ser ut til Œ ha for lite kjennskap til dette feltet. Man er relativt forbeholden nŒr det gjelder lydkvaliteten i DRM pŒ AM. Mens eksempler pŒ den utrolige forbedringen fra vanlig analog AM, lett Œ sammenlikne med andre plattformer, har ligget pŒ DRMs sider pŒ nettet siden 2000:

 

http://www.drm.org/system/audiosamples1.php

 

Noen grundigere kjennskap til frekvensressurser pŒ AM-bŒndene som er brukt i dag, alternativ bruk, eller andre ressurser fremgŒr ikke.

 

Orienteringen om DRM og planlegging av eventuelle prosjekt i bransjen er sannsynligvis ikke kommet i gang i nevneverdig grad. Men det vil kunne bli press pŒ DRM, f.eks. hvis Kulturdepartementet i Norge konkluderer pŒ liknende mŒte som i Sverige.

 

Mye mer kunne nevnes.

 

Vi foreslŒr slik satsing:

 

Orkla Media AS b¿r som sterk lokalradioakt¿r skaffe seg kunnskap om DRM pŒ AM og evt. etterhvert pŒ VHF/FM. En b¿r sikre seg ressurspersoner som vet noe om dette feltet. Utviklingen i vŒrt land og internasjonalt b¿r f¿lges n¿ye, bŒde nŒr det bransjen i det hele, nŒr det gjelder sendere og mottakere.

 

Orkla Media AS b¿r som sterk medieakt¿r starte DRM-sendinger pŒ LMK-bŒndene, f¿rst analogt i kombinasjon med DRM. Dette kombinert med sendinger pŒ nettet, og kanskje ogsŒ pŒ satellitt. En b¿r leie senderkapasitet, f.eks. av Merlin, der mulighetene fremkommer for fornuftig dekning av de landomrŒder man vil dekke.

 

En b¿r s¿ke ledige norske AM-frekvenser med god dekning som P&T Óhenger oppÓ pŒ sine nettsider, og kj¿pe seg inn i eksisterende prosjekt/stasjoner med potensiale av forskjellig slag(god programmering, god dekning osv.).

 

Avslutning:

 

En b¿r tenke langsiktig og bygge Óstein pŒ stein.Ó SŒ vidt vites fikk Telenor ikke inntjening pŒ GSM Mobil plattformen f¿r etter 7 Œr.

 

VŒrt selskap er opptatt av Œ se mulighetene i det strategiske bildet. Vi mener mulighetene nŒ er gode for Œ v¾re tidlig etablert pŒ en ny plattform. Vi sitter inne med stor kunnskap, erfaring, og et stort nettverk av kontakter gjennom vŒrt prosjekt gjennom flere Œr. Vi ¿nsker Œ satse pŒ DRM, og ligger trolig Óflere hestehoderÓ foran andre i utviklingen.

 

(...)

 

Med vennlig hilsen

Svenn Martinsen

Styreform

 

Vedlegg 1: Aktuelle pekere:

 

http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/5332142.html

(Vedlagt ogsŒ innlegg fra NRKs radiosjef ¯ivind Vasaasen i BT 5.januar 2006)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108761

http://www.dagsavisen.no/kultur/article1862718.ece

 

http://www.bt.no/forbruker/teknologi/article227593.ece

http://www.bt.no/kultur/article92117.ece

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/11/454424.html

 

Se ogsŒ: BT Magasinet, 28.januar 2006: Skal du ha DAB?

 

 

Vedlegg 2: Viktige avsnitt i digitalradiomeldingen som er vist til ovenfor.

 

2.3.8 Supplerende sendeteknologier – DRM. s.22

3.3.8 Supplemental transmitter technologies – DRM. s.33 

7 DRM (DIGITAL RADIO MONDIALE). s.68

7.1 HVA ER DRM? s.68

7.2 KOMBINERTE MOTTAKERE DRM/DAB. s.69

7.3 UTVIKLINGEN AV DRM I VHF-OMRDET. s.70

7.4 FREKVENSKAPASITET OG MULIGE RIKSDEKKENDE KANALER I DRM. s.70

7.5 N®RMERE OM DRMS TEKNISKE SPESIFIKASJONER. s.71

8 ANDRE TEKNOLOGIER FOR DISTRIBUSJON AV TRDL¯S RADIO. s.72

8.1 IBOC/IBAC. s.72

15.8.2 DRM og L-bŒnd. s.155

15.12 KOSTNADER FOR UTBYGGING P ANDRE STANDARDER ENN DAB. s.157

15.12.1 Innledning. s.157

15.12.2 DRM. s.158

15.12.2.1 DRM i VHF, FM, og bŒnd I. s.158

16.2.3.5 DRM. s.178

16.7.8 Alternative l¿sninger og teknologier - DRM. s.224

16.7.9 Valg av sendeteknologi i ulike omrŒder. s.224

16.7.10 Lokal orientering s.225

16.7.11 Ansvaret for lokale multipleks – utlysning av konsesjoner. s.225

16.7.12 FM-konsesjon som ÓinngangsbillettÓ? s.226

16.8 DRM SOM ALTERNATIV FOR RIKSRADIO OG LOKALRADIO. s.227

16.8.1 Utfyllende rikssendinger – P1 s.227

16.8.2 Lokalradio s.228

16.8.3 DRM mottakere. s.228

16.8.4 Konklusjon s.229

 

 

 



 



 

 

 



 

 



[1] www.drm.org.

I USA har det over lang tid v¾rt arbeidet med digital lydkringkasting bŒde pŒ FM og AM-bŒndene ved iBiquity Digital Corporation dannet av Lucent Digital Radio and USA Digital Radio. http://www.ibiquity.com/

Systemet har hatt betegnelser som IBOC (In Band On Channel) og IBAC (In Band Adjacent Channel), og heter nŒ HD Radio.

http://www.ibiquity.com/hdradio/hdradio_experience.htm

Det har tidligere sett ut til Œ kunne bli et visst samarbeid mellom HD Radio og DRM-konsortiet.

[2] Arbeidsgruppens fremstilling pŒ dette punktet er noe un¿yaktig, og vŒr gjengivelse av innstillingen har innbakt n¿dvendige rettelser.

[3] Det sies likevel i pkt.7.1: ÓDRM har en lydkvalitet som er n¾r den som finnes i analoge FM-sendinger. Forbedringen i forhold til lyden pŒ dagens analoge AM-sendinger er vesentlig.(Se og h¿r pŒ http://www.drm.org/system/audiosamples.php ) Foruten lydkringkasting kan DRM brukes til andre digitale tjenester det er mulig Œ overf¿re innenfor tilgjengelig bŒndbredde.Ó

 

[4] ITU-R 29(International Telecommunication Union – Radiocommunication sector), IEC30 (International Electrotechnical Committee), EBU (European Broadcasting Union) og ETSI (European Telecommunications Standards Institute).

[5] AAC+ (Advanced Audio Coding) med SBR (Spectral Band Replication) kan gi stereolyd med en datahastighet helt ned til 30

kbit/s,

CELP (Code Excited Linear Prediction) gir god talekvalitet med 8 kbit/s

HVXC (Harmonic Vector ecXitation Coding) gir forstŒelig tale med 2-4 kbit/s.

[6] Se n¾rmere i oversikten: http://www.drm.org/livebroadcast/livebroadcast.php