J¿rn
Johansen
Radiosjef
Orkla Media Dagspresse
c/o Avisenes
PressebyrŒ,
Pb. 760
Sentrum, 0105 Oslo
Telefon 22
34 01 91
Mobil: 900
97 250
27. jan.
2006
Notat: Forel¿pig kommentar til Digitalradiomeldingen-anbefalinger
til Orkla Media AS
(...) VŒrt
selskap deler gjerne sine vurderinger med Orkla Media nŒr det gjelder Œ finne
veien i et nytt strategisk bilde.
Digitalradiomeldingen
utgj¿r en formidabel stoffmengde. (Vi) vil i denne sammenheng legge mest vekt
pŒ DRM: Digital Radio Mondiale. Notatet mŒ leses som et komplement til vŒrt
Executive Summary.(November 2005)
Ved slutten
av dette notatet finnes en oversikt over de avsnitt i meldingen vi har lagt
vekt pŒ i denne fremstillingen. Vi gŒr ikke inn pŒ standardene DVB-T, DVB-H, eller
Satellitt-kringkasting, selv om det siste(8.5) er meget interessant for radio med
tanke pŒ stor dekning. Orkla er vel allerede gjennom Riksnytt-kanalen(1 grad
Vest) tilstede her?
DAB(med
senere mulig utvidelse: DMB, 2.3.9., s.22)
F¿rst viser
vi til at ÓArbeidsgruppen konkluderer med at DAB klart vil v¾re den mest
fleksible og ¿konomiske hovedplattformen for digitalradio i Norge.Ó(s.19,
2.3.3.)
Og: ÓAndre
plattformer vil komplettere DAB og
sammen utgj¿re digital radiodistribusjon.Ó (2.3.3., s.19)
Overgang fra
analog til digital kringkasting sies generelt Œ ville kunne bli i 2014, ved
slukking av analogt FM-nett. (2.3.4. s.19)
En tar sikte
pŒ Œ bruke det eksisterende TV-bŒnd III, 174-230 mHz (VHF), DAB-bŒndet, 230-240 mHz ÓKanal
13Ó(VHF), og endelig L-bŒndet med mye h¿yere frekvenser: 1452,192-1479,408 mHz.
(vedlegg 2, s.242)
Almennkringkasterne,
med NRK i spissen, har drevet utviklingen, og sikres plass i DAB-frekvensbŒnd.
Viktig er at
det Œpnes ogsŒ for lokalradio bŒde pŒ VHF og L-bŒnd. Det antas at utbygging av
DAB pŒ L-bŒndet vil bli mer kostnadskrevende enn pŒ VHF. I neste punkt
fremkommer at man ser DRM som alternativ pŒ VHF.
Kommentar og anbefaling: Vi tillater oss
Œ v¾re noe
tilbakeholdne overfor rapportens konklusjon. Flere trekk i bildet kunne nevnes,
men reservasjonene i Finland og Sverige, se f.eks. den svenske
kulturministerens negative holdning til DAB mŒ avgjort anf¿res.
http://www.sr.se/cgi-bin/mall/artikel.asp?ProgramID=2205&Artikel=555676
Vi
foreslŒr slik satsing:
Orkla
Media AS b¿r likevel som sterk lokalradioakt¿r f¿lge utviklingen i vŒrt land
n¿ye, bŒde nŒr det gjelder utlysning av DAB-konsesjoner, og utviklingen i
salget av mottakere som kan ta de tre planlagte DAB-bŒndene.
En b¿r
likevel i overskuelig fremtid s¿ke FM-konsesjoner ved neste utlysning, s¿ke
ledige FM-frekvenser med god dekning som P&T Óhenger oppÓ pŒ sine
nettsider, og kj¿pe opp eksisterende stasjoner med potensiale av forskjellig
slag(god programmering, god dekning osv.).
Mobilmarkedet
er uansett viktig Œ nŒ.
DRM
Arbeidsgruppen sier i pkt.13.1, s.120:
Digitale
radiosendinger/pr¿vesendinger over AM (lang-, mellom- eller kortb¿lge), sŒkalt
DRM (Digital Radio Mondiale), har ¿kt i omfang den senere tiden. Flere land
vurderer DRM som kompletterende eller alternativ teknologi. Radiobransjen har
innsett at i fremtiden vil ikke hele verden benytte kun ett system for digital
radiokringkasting.
Videre vises til 2.3.8/3.3.8 Supplerende
sendeteknologier – DRM, s.22/33[1]
Arbeidsgruppen sier: Ó(Vi)antar at DRM
digital senderteknologi (Digital Radio Mondiale) blir framtredende som
supplement til DAB i Europa. DRM pŒ AM-frekvenser er allerede standardisert og
DRM pŒ FM-frekvenser ventes standardisert.Ó
DRM blir forklart n¾rmere i 7.1.(s.68)[2] Man
redegj¿r for eksisterende satsing pŒ AM-bŒndene (LMK/Lang-Mellom-og Kortb¿lge),
og opplyser om ytterligere vedtak i DRM-konsortiet om satsing pŒ VHF-bŒnd
I((trolig kanal E2-E4, 48,25-67,75 mHz, benyttes i dag for analog-TV), VHF-bŒnd
II 87,5-108 mHz(det sŒkalte FM-bŒndet), og ser ut til Œ forutsette utvidelse
til en del av VHF-bŒndet som i dag brukes til nyttesendinger for flytrafikken,
nemlig videre opp til 120 mHz.
I 7.4(s.69) tas opp Frekvenskapasitet og
mulige riksdekkende kanaler pŒ AM/DRM. Man hevder at det i lang- og mellomb¿lgeomrŒdet (LB og MB)
er lite kapasitet for store arealdekkende sendere. Norge har to storsendere pŒ
MB og en pŒ LB, og disse frekvensene kan brukes for DRM. Det er i tillegg Žn
ÓledigÓ frekvens pŒ LB (tidligere Oslo LB), samt en pŒ MB. Man hevder videre at
frekvenser for stordekningssendere ut over dette er det lite trolig at en kan
ta i bruk i Norge. Kapasiteten sies Œ gi mulighet for en eller kanskje to
lydkanaler med riks- eller regiondekning. Regionene vil geografisk ikke kunne
bli mindre enn dekningsomrŒdet for hver sender.
I tillegg er
det to frekvenser pŒ MB for regionaldekning, og tre frekvenser pŒ MB for laveffektsendere (LPC – Low Power Channel)
egnet for lokale sendinger. Det er neppe mulig Œ bruke disse frekvensene til en
kjede av sendere for landsdekning.
DRM pŒ
kortb¿lge, 7.3(s.70)
kan brukes for Œ etablere sendinger som dekker Norge, Norden eller Norden og
Nord-Europa. Det kan v¾re mulig Œ bruke DRM over KB for Œ gi dekning i
¯st-Norge.
Man betoner(7.1,
s.68) at det er mulig
Œ rekke over landegrensene til store geografiske omrŒder pŒ samme frekvens, og
at det er mulig Œ sende DRM og AM samtidig pŒ samme sender, men da med redusert
kvalitet og rekkevidde. NŒr DRM-sendingene benyttes sammen med analoge
AM-sendinger, blir det ansett som
forholdsvis rimelig Œ starte opp DRM-sendinger. Norge har bare 4 analoge
AM-sendere i drift, noe som etter arbeidsgruppens mening begrenser mulighetene.
Arbeidsgruppen
sier at man vil ta i betraktning bŒde nŒv¾rende, internasjonalt planlagte og
ikke-planlagte, men potensielt realistiske, frekvensressurser, herunder
AM-bŒndet (DRM) og eventuelt FM-bŒndet. Dette (mŒ) avstemmes med Post- og
teletilsynets forstŒelse.(1.3, s.12)
Arbeidsgruppen
mener DRM (AM eller ledige FM-frekvenser) kan v¾re med Œ l¿se (knapphet pŒ
frekvenser til lokalradio), (fordi) DRM gir rimeligere kostnader i omrŒder der
det bare er en eller fŒ radiokanaler.(2.3.7.s.22)
DRM som
alternativ for riks-, regional-og lokalradio.
Vi viser
f¿rst til 15.12.1, s.157 der det sies:
Digital
radio kan sendes pŒ flere tekniske standarder enn DAB. ...DRM er aktuelt som et
supplement til DAB riks- og regionsnettet og kan v¾re et selvstendig alternativ
for digital lokalradio.
I 16.8
(s.227-228) sier
arbeidsgruppen at
DRM pŒ AM,
pŒ tross av den potensielt store dekningsgraden, er etter arbeidsgruppens
mening ikke et alternativ til DAB, men et mulig supplement for Œ nŒ de siste 5%
av befolkningen. En slik utbygging mener man er s¾rlig interessant for Œ sikre
dekning i befolkningsspredte omrŒder, og for veifarende og friluftsfolk i
store, folketomme omrŒder. Utbyggingen vil i de sistnevnte omrŒdene gi en
betydelig merverdi i forhold til dagens FM-nett(til tross for Ónoe redusert
lydkvalitetÓ[3]), siden det er det ikke lett Œ fŒ
inn FM i store deler av fjellheimen.
DRM pŒ LB og
MB(tidligere er ogsŒ KB nevnt)vil gi stor arealdekning i deler av Norge med
unntak av ¯st-Norge. Det er n¿dvendig med nye sendere og ombygging av antenner.
Til sammen vil dette kunne gi tiln¾rmet 100 % dekning pŒ landsbasis, men trolig
bare for en kanal. DRM kan(derfor)v¾re et supplement til DAB for Œ bygge ut
sendenettet fra 95 % til P1-dekning,(15.12.2, s.158)
Det vil bli
store utfordringer med hensyn til NRKs distriktssendinger. Med kun fire sendere
vil det mŒtte lages nye regionaltjenester, f.eks. Vestlandet fra Kvits¿y,
Midt-Norge fra Vigra, Nordland fra R¿st, og Troms og Finnmark fra Ing¿y.
Planlegging av AM-nettet er ikke utf¿rt, og milj¿hensyn gj¿r det vanskelig Œ
finne gode plasseringer for senderne. Kostnadene for Œ bygge ut DRM pŒ LB, MB
og KB er ikke beregnet. Det er vesentlige milj¿sp¿rsmŒl knyttet til etablering
av h¿yeffektsendere for DRM. Siden senderne mŒ stŒ i vŒtmarksomrŒder eller vann
for Œ oppnŒ god effekt, vil det ofte v¾re en fare for fuglelivet rundt med
strŒling. En bredere vurdering av DRM for langtrekkende sendinger vil bli
n¿dvendig.
DRM kan
sendes over mindre MB- eller KB-sendere for lokalradio i omrŒder der det er for
fŒ program til Œ fylle et DAB multipleks. PŒ MB er det 3 frekvenser for
laveffektsendere pŒ 1 kW som tillater enkel frekvenskoordinering. En 1 kW
sender med en antennemast pŒ 50 m vil kunne gi dekning med en radius pŒ 10
– 20 km avhengig av jordledningsevnen. For eksempel vil en sender pŒ
Lillestr¿m dekke vesentlige deler av Romerike, flere sendere kan synkroniseres
for Œ gi st¿rre dekningsomrŒde pŒ samme frekvens. Ulempen er at det er
forholdsvis fŒ frekvenser ledig egnet for formŒlet. Totalt sett mener man at
sendinger pŒ DRM over AM-frekvenser ikke egnet for Œ sende lokalradio i st¿rre
omfang i Norge.
En annen
mulighet Œpner seg hvis DRM blir standardisert for bruk i dagens FM-bŒnd eller
bŒnd I. DRM ventes standardisert i l¿pet av et par Œr, men ledige frekvenser
blir ikke tilgjengelig f¿r etter slukking av FM-senderne. Dette vil etter
arbeidsgruppens oppfatning blant annet egne seg godt for lokalradio.
Hvis dagens
FM-bŒnd kan brukes til DRM(7.4, s.71), vil det bli en betydelig kapasitet tilgjengelig med plass
til flere kanaler enn over FM. Et forel¿pig anslag kan tyde pŒ at det blir
mulig Œ etablere mer enn ti riksdekkende nettverk for DRM, og med 2 – 4
programmer i hvert av dem. Slike nettverk kan deles inn i mindre omrŒder for
lokal eller regiondekning.
DRM i VHF
kan v¾re et alternativ til DAB for lokalradioene. Det er bedre dekning
pr.sender pŒ 100 mHz enn pŒ 200, og s¾rlig god pŒ nŒv¾rende TV-bŒnd I i
vanskelig terreng. Kostnadene vil kunne bli lavere enn for DAB. (15.12.2.1,
s.158)
I 16.8.
overskrift, s.227
sies rett ut at DRM er et alternativ for utbygging av DAB/VHF og DAB pŒ L-bŒnd. DRM er
standarisert for AM-frekvenser og vil kunne bli det for FM. DRM er et komplement, heter det sŒ for utfyllende
riksradio- og, lokalradiosendinger.
Digitale
lokalradiosendinger
er (derfor) fullt mulig over standarden DRM(14.1.3, s.147), enten pŒ AM eller FM-frekvenser.
DRM gir mindre bŒndbredde men er billigere for smŒ akt¿rer enn DAB. DRM pŒ FM,
som vel er mest egnet, er ennŒ ikke standardisert og for tiden er det ikke stor
tilgjengelighet av FM-frekvenser selv om dette ventes endret etter hvert som FM
utfases. Det er heller ikke et mottakermarked, selv om ogsŒ dette ventes
endret.
Det vises
med referanse til Lokalradioforbundet til mulighetene som DRM pŒ FM gir for
spredtbebygde omrŒder(12.4, s.115-116) hvor det bare er grunnlag for fŒ kanaler. DRM for FM
vil, om den utvikler seg til en allmenn standard, bli viktig for mangfoldet av
lokalradioer i de mindre byene og
i spredt bebygde omrŒder. DRM vil v¾re langt rimeligere Œ bygge ut enn DAB,
baserer seg delvis pŒ teknologi som lokalradioene er kjent med og eksisterende
sendenettstruktur kan benyttes.
DRM-standarden
for FM ligger frem i tid, men det er realistisk Œ forvente at utviklingen vil
skyte fart. Et antall ideelle radioer med stor betydning for mangfoldet vil
neppe kunne ta l¿ftet med digitalisering. Disse mŒ gis rett til lengst levetid
pŒ FM. Frigitte NRK frekvenser og delte frekvenser kan her fŒ betydning.
Kostnader
I 15.7,s.153(Litt
om alternative mŒter for full utbygging) heter det: Kostnadsberegninger for DRM, bŒde for
LMK-bŒndene (AM) og VHF, er sv¾rt usikker. Man hevder at DRM i LMK-bŒndene er
dyre anlegg med sv¾rt begrenset programkapasitet, men hvert anlegg gir stor
flatedekning.
Arbeidsgruppens...anbefalinger
stŒr i kap.16, s.164 osv.
I pkt.
16.2.3.5(s.178) summerer man opp DRM:
DRM (Digital
Radio Mondiale)
er utviklet for bruk pŒ Langb¿lge, Mellomb¿lge og Kortb¿lge. Disse
frekvensbŒndene gir lite kapasitet, 1 – 2 programkanaler, men med stort
dekningsomrŒde. I tillegg finnes det frekvenser som kan v¾re egnet for
lokalradio. Det er videre en utvikling for Œ standardisere DRM i VHF, men
frekvenser er ikke tilgjengelig f¿r etter analog slukking. DRM har ikke samme
kapasitet og potensiale som DAB. DRM er derfor etter arbeidsgruppens vurdering
ikke egnet som prim¾r distribusjonsplattform for digital radio i Norge. DRM er
derimot godt egnet som supplerende digital teknologi, og kan v¾re aktuelt for
bŒde rikssendinger og lokalsendinger i Norge. ...OmrŒder med sv¾rt lav
befolkning og vanskelig topografi kan alternativt dekkes ved bruk av
DRM-teknologi. En slik l¿sning blir etter alt Œ d¿mme rimeligere, men reiser
ogsŒ andre problemstillinger.
PŒ s.199,
pkt.16.5.2 Utbyggingskostnader for digitalt sendenett for lokalradio sier man som sin mening at DRM (AM
eller ledige FM-frekvenser) kan komplettere DAB. DRM vil rimeligere sendinger
pŒ grunn av lavere bŒndbredde, (og)den antatt kommende DRM-standarden pŒ
tidligere FM-frekvenser (vil)kunne bli en digital sendel¿sning for mindre
radioer til en lavere kostnad enn DAB. For en rekke radioer vil det
antakelig kunne v¾re
regningssvarende Œ benytte DRM som standard, beroende pŒ tilgangen pŒ ledige
frekvenser.
I 16.7.8,
s.224, understreker
arbeidsgruppen at man har tro pŒ at DRM teknologien kan l¿se behov for de smŒ
lokalradioene som ikke ¿nsker Œ etablere et DAB-tilbud. Arbeidsgruppen peker
likevel pŒ at det kan ta flere Œr f¿r standarden er pŒ plass og markedet for
mottakere er stort nok til at det er interessant. PŒ den annen side kan
lokalradioer som sender pŒ FM trolig fortsette med dette uten problemer i alle
fall fram til et teknologiskifte for hovedsendingene i Norge med
analogutfasing. OgsŒ etter dette tidspunkt vil det ventelig v¾re en rekke
radiomottakere som bŒde er utstyrt med FM og DRM/DAB.
I 7.5(s.71)
vises til DRMs tekniske spesifikasjoner:
DRM-standarden
er spesifisert i bŒde ITU, IEC og ETSI dokumenter[4]. Det brukes tilsvarende modulasjon
som DAB (COFDM)tilpasset smalere bŒndbredde og ¿vrige tekniske forhold typisk for
LMK-omrŒdene. Systemet har en rekke varianter med radiofrekvens
bŒndbredder mellom 4,5 - 20 kHz. Kapasitet i overf¿ringen pr. radiokanal kan
variere mellom 4,5-70 kbit/s. Tre typer lydkoding kan velges.[5]
Blant
kringkastere som satser pŒ AM/DRM-sendinger er RTL (Luxembourg), Deutsche
Welle, Radio Nederland Wereldomroep, Radio France, RAI og BBC. Norkring har for
tiden leid ut kapasitet pŒ DRM pŒ kortb¿lge fra Kvits¿y Kringkaster til
sistnevnte. [6](7.2, s.70)
NŒr det
gjelder mottakere, tar man i 7.2.(Kombinerte mottakere DRM/DAB) og 9.5., s.85 (N¾rmere om
mottakerne i markedet)
opp kombinerte radioer for DAB/DRM/FM/AM og venter at disse vil v¾re pŒ markedet i l¿pet av
kort tid. Man betoner at lytterne fŒr tilgang til alle sendinger og tjenester
som kringkastes uavhenging av hvilken teknologi som benyttes.
Noe mer
reservert er man i 16.8.3, DRM mottakere(s.228), og sier:
Det er en
viss usikkerhet knyttet til mottakertilgjengeligheten for DRM...(men)legger til
grunn som sannsynlig at det vil komme kombinerte DAB/DRM-mottakere pŒ markedet.
Dette vil v¾re en forutsetning for Œ vurdere DRM som realistisk alternativ.
Kombinerte
DAB/DRM/FM-mottakere forventes Œ f¿lge samme prisutvikling som DAB reiseradio.(15.13.3,
s.163)
I 16.8.4,
s.229 Konklusjon,
heter det:
DRM vil
etter arbeidsgruppens oppfatning komplettere DAB, men kan ikke erstatte DABs
fordeler. Arbeidsgruppen legger til grunn at DRM mest sannsynlig vil vokse fram
som et popul¾rt alternativ til DAB, bŒde for langtrekkende sendinger og
lokalradio. Siden mange land vil ha de samme behov som Norge for supplement til
DAB, er det n¾rliggende Œ anta at mottakermarkedet ogsŒ skyter fart.
Endelig tas med at EU-kommisjonen har avgitt
en viktig uttalelse om DRM/digitalradio(s.141):
ÒThere is a
second digital radio standard called DRM - digital radio mondiale. This is
intended as a replacement for analogue AM and shortwave radio broadcasts with
speech quality - rather than FM which is traditionally DAB's mission. There are
also digital radio services in cable, satellite and over the Internet. Recently
there are initiatives in the UK to provide the DRM services in FM bands
currently used for analogue radio services. Digital radio services are also
provided via digital terrestrial TV spectrum. Trials in some Member States
explore the capabilities of the DVB-H (Digital Video Broadcasting –
handheld) and DMB (Digital Multimedia Broadcasting) standards to provide
terrestrial radio services when on the move.Ó
Kommentar og anbefaling:
Vi tillater oss Œ bemerke at retningen og
konklusjonene i digitalradiomeldingen ser ut til Œ v¾re ganske styrt av
bransjen, med NRK i spissen.
DAB ser ut til Œ bli hovedsporet for
digitalradio i Norge, selv om det ikke er vanskelig Œ anf¿re betenkeligheter.
Man ser for seg at DRM kan brukes til riks-,
regional og lokalradio pŒ AM og FM, DRM sees likevel kun pŒ som et
supplement/komplement, men ett sted kommer likevel DRM opp som alternativ til
DAB, nemlig pŒ VHF.
Man har satt seg godt inn i sider av
DRM-utviklingen pŒ AM-bŒndene, men hovedinntrykket av fremstillingen her er nok
at ekspertisen ser ut til Œ mangle. Det hele blir noe fragmentarisk.
En kjenner til en del pr¿vesendinger, men man
ser ut til Œ ha for lite kjennskap til dette feltet. Man er relativt
forbeholden nŒr det gjelder lydkvaliteten i DRM pŒ AM. Mens eksempler pŒ den
utrolige forbedringen fra vanlig analog AM, lett Œ sammenlikne med andre
plattformer, har ligget pŒ DRMs sider pŒ nettet siden 2000:
http://www.drm.org/system/audiosamples1.php
Noen
grundigere kjennskap til frekvensressurser pŒ AM-bŒndene som er brukt i dag,
alternativ bruk, eller andre ressurser fremgŒr ikke.
Orienteringen om DRM og planlegging av
eventuelle prosjekt i bransjen er sannsynligvis ikke kommet i gang i
nevneverdig grad. Men det vil kunne bli press pŒ DRM, f.eks. hvis
Kulturdepartementet i Norge konkluderer pŒ liknende mŒte som i Sverige.
Mye mer kunne nevnes.
Orkla
Media AS b¿r som sterk lokalradioakt¿r skaffe seg kunnskap om DRM pŒ AM og evt.
etterhvert pŒ VHF/FM. En b¿r sikre seg ressurspersoner som vet noe om dette
feltet. Utviklingen i vŒrt land og internasjonalt b¿r f¿lges n¿ye, bŒde nŒr det
bransjen i det hele, nŒr det gjelder sendere og mottakere.
Orkla
Media AS b¿r som sterk medieakt¿r starte DRM-sendinger pŒ LMK-bŒndene, f¿rst
analogt i kombinasjon med DRM. Dette kombinert med sendinger pŒ nettet, og
kanskje ogsŒ pŒ satellitt. En b¿r leie senderkapasitet, f.eks. av Merlin, der
mulighetene fremkommer for fornuftig dekning av de landomrŒder man vil dekke.
En b¿r
s¿ke ledige norske AM-frekvenser med god dekning som P&T Óhenger oppÓ pŒ
sine nettsider, og kj¿pe seg inn i eksisterende prosjekt/stasjoner med
potensiale av forskjellig slag(god programmering, god dekning osv.).
Avslutning:
En b¿r
tenke langsiktig og bygge Óstein pŒ stein.Ó SŒ vidt vites fikk Telenor ikke
inntjening pŒ GSM Mobil plattformen f¿r etter 7 Œr.
VŒrt selskap er opptatt av Œ se mulighetene i
det strategiske bildet. Vi mener mulighetene nŒ er gode for Œ v¾re tidlig
etablert pŒ en ny plattform. Vi sitter inne med stor kunnskap, erfaring, og et
stort nettverk av kontakter gjennom vŒrt prosjekt gjennom flere Œr. Vi ¿nsker Œ
satse pŒ DRM, og ligger trolig Óflere hestehoderÓ foran andre i utviklingen.
(...)
Med vennlig
hilsen
Svenn Martinsen
Styreform
Vedlegg 1: Aktuelle pekere:
http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/5332142.html
(Vedlagt
ogsŒ innlegg fra NRKs radiosjef ¯ivind Vasaasen i BT 5.januar 2006)
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108761
http://www.dagsavisen.no/kultur/article1862718.ece
http://www.bt.no/forbruker/teknologi/article227593.ece
http://www.bt.no/kultur/article92117.ece
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/11/454424.html
Se ogsŒ: BT
Magasinet, 28.januar 2006: Skal du ha DAB?
Vedlegg 2: Viktige avsnitt i digitalradiomeldingen som er
vist til ovenfor.
2.3.8 Supplerende sendeteknologier – DRM.
s.22
3.3.8 Supplemental transmitter technologies –
DRM. s.33
7 DRM (DIGITAL RADIO MONDIALE). s.68
7.1 HVA ER DRM? s.68
7.2 KOMBINERTE MOTTAKERE DRM/DAB. s.69
7.3 UTVIKLINGEN AV DRM I VHF-OMRDET. s.70
7.4 FREKVENSKAPASITET OG MULIGE RIKSDEKKENDE
KANALER I DRM. s.70
7.5 N®RMERE OM DRMS TEKNISKE SPESIFIKASJONER. s.71
8 ANDRE TEKNOLOGIER FOR DISTRIBUSJON AV TRDL¯S
RADIO. s.72
8.1 IBOC/IBAC. s.72
15.8.2 DRM og L-bŒnd. s.155
15.12 KOSTNADER FOR UTBYGGING P ANDRE STANDARDER
ENN DAB. s.157
15.12.1 Innledning. s.157
15.12.2 DRM. s.158
15.12.2.1 DRM i VHF, FM, og bŒnd I. s.158
16.2.3.5 DRM. s.178
16.7.8 Alternative l¿sninger og teknologier - DRM.
s.224
16.7.9 Valg av sendeteknologi i ulike omrŒder.
s.224
16.7.10 Lokal orientering s.225
16.7.11 Ansvaret for lokale multipleks –
utlysning av konsesjoner. s.225
16.7.12 FM-konsesjon som ÓinngangsbillettÓ? s.226
16.8 DRM SOM ALTERNATIV FOR RIKSRADIO OG
LOKALRADIO. s.227
16.8.1 Utfyllende rikssendinger – P1 s.227
16.8.2 Lokalradio s.228
16.8.3 DRM mottakere. s.228
16.8.4 Konklusjon s.229
I USA har
det over lang tid v¾rt arbeidet med digital lydkringkasting bŒde pŒ FM og
AM-bŒndene ved iBiquity Digital Corporation dannet av Lucent Digital Radio and
USA Digital Radio. http://www.ibiquity.com/
Systemet har
hatt betegnelser som IBOC (In Band On Channel) og IBAC (In Band Adjacent
Channel), og heter nŒ HD Radio.
http://www.ibiquity.com/hdradio/hdradio_experience.htm
Det har
tidligere sett ut til Œ kunne bli et visst samarbeid mellom HD Radio og
DRM-konsortiet.
[2] Arbeidsgruppens fremstilling pŒ
dette punktet er noe un¿yaktig, og vŒr gjengivelse av innstillingen har innbakt
n¿dvendige rettelser.
[3] Det sies likevel i pkt.7.1: ÓDRM har
en lydkvalitet som er n¾r den som finnes i analoge FM-sendinger. Forbedringen i
forhold til lyden pŒ dagens analoge AM-sendinger er vesentlig.(Se og h¿r pŒ http://www.drm.org/system/audiosamples.php ) Foruten lydkringkasting kan DRM
brukes til andre digitale tjenester det er mulig Œ overf¿re innenfor
tilgjengelig bŒndbredde.Ó
[4] ITU-R 29(International
Telecommunication Union – Radiocommunication sector), IEC30
(International Electrotechnical Committee), EBU (European Broadcasting Union)
og ETSI (European Telecommunications Standards Institute).
[5] AAC+ (Advanced Audio Coding) med SBR
(Spectral Band Replication) kan gi stereolyd med en datahastighet helt ned til
30
kbit/s,
CELP (Code
Excited Linear Prediction) gir god talekvalitet med 8 kbit/s
HVXC (Harmonic
Vector ecXitation Coding) gir forstŒelig tale med 2-4 kbit/s.
[6] Se n¾rmere i oversikten: http://www.drm.org/livebroadcast/livebroadcast.php