Unionsoppl¿ysinga -ogOlavstradisjonen.

 

Vi har nett feira 100-Œrsjubileetfor Unionsoppl¿ysinga. Jubileet bŒde hjŒ oss og elles hadde nok sitt Œ seia forfokusering av sp¿rsmŒl som:

 

Kva er Noreg?

Kva er det Πverenorsk?

Kva for verdiar skal vibygge landet pŒ?

Kva tyder det norskeflagget?

Kva for kyrkje ¿nskjervi i Noreg?

 

Ser vi rundt oss, isamfunn, politikk, kultur, etikk og kyrkje, er det ikkje vanskeleg Œ registreraein trend der mange sp¿r etter rette verdiar, rett kurs, og tydeleg leiarskap. Detteopp mot postmodernismen sitt ÓIngenting er A4 lengerÓ.

 

Ser vi attende pŒ Noregsine 100 f¿rste Œr som sj¿lvstendig nasjon gav ikkje minst Kong Haakon VII sihaldning under 2.verdskrigen viktig tilfang til svar pŒ sp¿rsmŒla over. Hans nei til nazidiktaturet og okkupasjon av ei framandmakt skapte nok liding i f¿rste omgongen, men vart sŒ til fridom og vekst. Ogfrigjeringsdiktarar som Nordahl Grieg(ÒAldri har jeg sett noe skj¿nnere enndette ÉflaggetÉÓ -Med nordmenn over Norge, 1942) og Arnulf ¯verland sette ord pŒ offeret som mŒtte til, men —g pŒ gledaover frigjeringa.

 

Men om vi sp¿r etterverdiar er det meir Œ finne lenger attende.

 

St. Olavstradisjonen

 

Og dŒ melderOlavstradisjonen seg. I sumar fekk eg h¿ve til Œ sjŒ ÓSpelet om Heilag OlavÓ pŒStiklestad pŒ sj¿lvaste St.Olavsdagen 29.juli. I den vakre sumarkvelden iVerdalen kan eg ikkje seia det annleis enn at 6000 menneske gjennom Óalle spelsmorÓ fekk eit sterkt kall til kristen tru og kristent liv, konsentrert i sp¿rsmŒlsom kampen mot avgudsdyrking, utburd(Œ setje born ut), og for ei kristenlovgiving. Vidare om omvending til Kristus, kva dŒpen er, evig liv, at Gud kangjera under, og bispeembetet, Det er vidare grunn til Œ vise til at Heilag Olavog hendingane i 1030 representerer den udelte kyrkja frŒ f¿r 1054, og difor ereit kall til alle truande og alle kyrkjer som stŒr pŒ apostelgrunnen i Guds Ordom Œ s¿kje saman i eit nytt ¿kumene. Kristi Bod er ikkje til Œ misforstŒ.(Joh.17,21)

 

Men Olavstradisjonen mŒikkje bare l¿ftast fram nokre sumardagar i Inntr¿ndelag. Den kristne kongen ogden gode biskopen i 1030 har mykje Œ l¾ra stat og kyrkje i dag.

 

Det er snart val. FrŒ vŒrside kjem vi ikkje med preferansar for kva eller kven ein b¿r gje si r¿yst. Ogframfor Gud mŒ vi alle svare for dei val vi tek, i politikk og elles. FrŒvenstre til h¿gre. raudt, blŒtt, gr¿nt og gult.

 

Vegleiing for valet

 

FrŒ  Kyrkja si side vil vi difor visa tilnokre viktige premissar for den r¿ysta vi kvar for oss skal gje. Som vegleiingfor ditt val og for dei som skal vera politikarar vil eg difor minna pŒ desseviktige sakene:

 

1. Det uf¿dde barnet mŒgjevast rett til liv, frŒ konsepsjonen av. For det er Gud som skapar livet.Bare Han kan kalla det attende.

 

2. Dei eldre og sjukehar likeeins rett til eit godt liv og god pleie, sΠlenge Gud gjev livet.

 

3. Dei fattige ogarbeidsl¿yse har krav pŒ vŒr omsut. Gud har skapt dei —g.

 

4. Vi er alleforvaltarar. Som vi bed i messa: ÓHerre Gud, himmelske Far, di er jorda og detsom fyller henne. Alt vi eig h¿yrer deg til. Av ditt eige gjev vi deg attende.ÓLat oss difor sette grenser for all Óbruk og kastÓ-haldning, og hugsa at vi eingong skal svara for Gud.

 

5. Vi vil gjerne viserespekt for alle menneske og deira val. Men det mŒ —g seiast at Kyrkja kjennerbare ekteskap mellom mann og kvinne. Saman med den romersk-katolske kyrkja vilvi difor Œtvare mot innf¿ring av det vi mŒ vurdere som eit farleg sosialteksperiment med stikkordet: Ókj¿nnsn¿ytrale ekteskapÓ

 

Det er grunn til Œ tru atganske mange menneske av god vilje er samde med oss i dette. Lat oss —g somtruande med frimot bli inspirert av Heilag Olav og kjempa den gode striden(1.Tim.1,19; 6,12) som vi er kalla til i samfunn og kyrkje, og slik gje godesvar pŒ sp¿rsmŒla i byrjinga av leiaren:

 

Kva er Noreg?

Kva er det Πverenorsk?

Kva for verdiar skal vibygge landet pŒ?

Kva tyder det norskeflagget?

Kva for kyrkje ¿nskjervi i Noreg?

 

svennm

 

sokneprest@kyrkja.net

 

http://www.stiklestad.no

http://www.katolsk.no

http://www.dagen.no