Litt om norske piratradiosendere

samlet ved svennam

 

Oppdatert 31. august 2015

 

AM:

 

Drammen Radio - januar/februar 1924:

 

I 1923 holdt et par 15 Œrs gamle gutter i Drammen (Birger Holth og Gunnar W.Bergstrand) pŒ Œ lage egenproduserte radioer for salg. Men da Telegrafstyrets pr¿vesendinger (i Oslo) ble lagt ned i oktober 1923 stanset salget av deres radioapparater og derved inntektene. Men guttene visste hvordan sakene skulle ordnes. De bygget sin egen sender og sendte ut egne programmer, med den f¿lge at salget tok seg opp igjen. Senderen kom pŒ lufta i desember 1923. F¿rst var senderen utstyrt med to stk Philips DII r¿r som var beregnet for mottaking. Raskt ble dette ¿kt til 8 stk DII i parallell. Guttene averterte i byens avis med salg av "3 lampers mottakere" undertegnet Holth & Bergstrand, Eliesonsgate 1, Str¿ms¿. Alle inntektene gikk med til Œ finansiere senderen. Den 11. januar 1924 ble "Drammens Radio" Œpnet med opplesning og trekkspillmusikk. Den fortsatte med sendinger hver kveld bl. a. med korte taler, sang (Drammens Sangforening), opplesning og musikk. Hver sending ble avsluttet med "Ja, vi elsker" og til slutt "God natt alle sammen". Guttene dannet ogsŒ eget radioorkester bestŒende av skolekamerater i 14-15 Œrs alderen. Drammen jazzband kalte de seg. Birger greide ogsŒ Œ fŒ Pellerins Margarinfabrik til Œ reklamere for sine varer. Han fikk betaling i margarin som han solgte til sin far. Drammens Tidende st¿ttet ogsŒ opp om byen foretaksamme gutt og skrev flere positive artikler om radiosendingene. Senderens rekkevidde var ikke sŒ stor, men ble bl. a. h¿rt i Oslo. Senderen var selvf¿lgelig ulovlig og den 22 februar 1924 fikk Drammens politi anmodning av telegrafvesenet om Œ stoppe "Deammens RadioÓ. En skal ogsŒ huske pŒ at pŒ denne tiden var enhver radiolytter lovbryter ved at staten hadde enerett til Œ benytte apparater til "opfangelse av trŒdl¿s telegrafi og telefoni". Tillatelse til Œ "sette op og benytte radiomottagerapparater" ble f¿rst gitt Telegrafstyret 7. juli 1924. F¿rst i november 1924 begynte Telegrafstyret igjen sine pr¿vesendinger igjen i Oslo og fra og med 15. desember med ordin¾re sendinger.

 

Senderen var hjemmebygd og besto av 8 stk Philips r¿r DII i pararallell som ga ca 20W sendereffekt. R¿rene ble gl¿det med 6V bly akkumulator og h¿yspenningen pŒ 240V besto i 4 stk Hellesens 60V batterier i serie. Til Œ begynne med ble frekvensen pŒ 870kHz (345m) benyttet, men skiftet etter kort tid til 770kHz (390m). Senderen sto pŒ Birger Holths sovev¾relse i Eliesons gate1. pŒ Str¿ms¿[1](Just Quigstad).

 

Trondhjems provisoriske kringkastingstation - februar 1926:

 

Akademisk Radioklubb (ARK - med kallesignal LA1K fra april 1926) besluttet Œ lage ÓTrondheims provisoriske kringkastingstationÓ i forbindelse med Radioutstillingen i Trondhjem den 30. januar til 7 februar 1926. Klubben hadde hverken komponenter til senderen eller mikrofon med tilh¿rende forsterker. Lamper (r¿r) ble lŒnt av Philips, Marconi-Sykes mikrofon og mikrofonforsterker fra Telegrafv¾senet, transportabel antennemast fra de milit¾re myndigheter og antennetrŒd fra Trondhjems kommunale Elektrisitetsv¾rk. Ellers ble det brukt alle mulige og umulige deler som for det meste slett ikke kunne tenkes anvendt i en kringkaster. Senderen ble montert pŒ Fysisk og Elektroteknisk Institutt pŒ NTH. Senderen var en Hartley type med Hiesings modulasjonssystem. Avstemmingen ble foretatt ved hjelp av en kondensator i oscillatorkretsen til resonans med antennekretsen. Som oscillatorr¿r ble benyttet Philips type Z4. med 50V pŒ gitteret uten gitterlekk og kondensator. Anodespenningen var ca +2500V pŒ bŒde oscillator og modulator. 2500V likestr¿m ble skaffet av 3 stk seriekoblede likestr¿msgeneratorer. Modulasjonsr¿rene var 2 stk Philips Z3 i parallell med -15V pŒ gitteret. LF-signalet ble forsterket i en transformatorkoblet r¿r av typen LS5, med +300V anodespenning og -30V pŒ gitteret. Senderen ga ca 5A antennestr¿m med ca 100W output pŒ 811kHz (370m). Antennen var av L-type, 80m lang og h¿yde pŒ 20m. Jordplanet var noe spesielt, men var meget effektivt: 2 stk 120m lange parallelle trŒder i 25m avstand 2m over bakken symmetrisk med antennen. For Œ monitorere modulasjonen ble det benyttet et SmŒen krystallapparat med hodetelefoner. Senderen hadde god rekkevidde og det kom inn bl.a. 25 lytterrapporter fra Sverige og 12 stk fra Storbritannia[2]. (Just Quigstad).

 

Erik Julsrud beskriver i "Den Tekniske utviklingen av Kringkastningen i Norge" f¿lgende om senderen:

 

Den f¿rste - riktignok ikke offisielle - kringkaster i Trondhjem Œpnet i januar 1926. Det var 4-5 studenter ved H¿yskolen (hvorav undertegnede var en) som i forbindelse med en utstilling for Œ stimulere interessen for en egen kringkaster for Trondheim, fikk satt sammen en sender og et studio, og drev en regul¾r kringkasting i noen uker. MŒten det ble gjort pŒ kan tjene som eksempel pŒ hvad entusiasme - hvor ordet "umulig" ikke fandtes - kan fŒ til, og fortjener Œ komme pŒ trykk.

 

Senderen fikk plass i et loftsrom i Elektroteknisk Institutts bygning og var flikket sammen av saker og ting som lite hadde med kringkasting Œ gj¿re. R¿rene var vel det eneste som fortalte om at dette skulle v¾re en sender, de var resultatet av en tiggergang bland dertil egnede firmaer og vi fikk av Philips endel brukte 500 watts r¿r. Spoler, kondensatorer og mŒleinstrumenter var ting vi fikk lŒne pŒ Elektroavdelingens laboratorium. Avstemningskondensatoren skaffet vi oss imidlertid visse vansker. Anodespenningen pŒ r¿rene var ca. 4000 V som jo ga ikke helt ubetydelige h¿ifrekvensspenninger og som ble for meget for kondensatoren. Det var en meget fin variabel kondensator som stod i et glasskar for at ikke skulle komme st¿v inn mellem platene. Det passet for sŒ vidt bra, vi fikk tak i noe transformatoroije og slog opp i karret, og dermed holdt den. Til faste kondensatorer brukte vi Leydner-flasker der som kjent har sitt metallbelegg pŒ. hver side et flaskelignende beger. Disse var det ingen vansker ved fŒ til Œ holde, derimot hadde de en meget nyttig egenskap ved at de virket som h¿yttalere, sŒ en slik beh¿vdes ikke i senderrommet.

 

Senderen var anodemodulert, men en passende drossel hadde vi ikke kunnet finne pŒ Elektroteknisk Institutt. En av oss fikk en ide og drog ut til byens E-verk og kom tilbake med endel av en transformator-kjerne og en hel del h¿ispennings-spoler til en annen transformator. Spolene ble tredd inn pŒ kjernen, koblet i serie og dermed hadde vi drosselen vi trengte. Den arbeidet vanligvis bra, men hadde den kjedelige egenskap at spolene ved en kortslutning slog sammen med et brak som ikke akkurat var egnet til Œ berolige vakthavende.

 

Senderen fikk sin anodespenning fra laboratoriets h¿ispenningsmaskin i kjelleren. Den ga 4000 V og en egen kabel ble derfor strukket opp til senderen i loftsrommet, men brytere for denne spenningen fandtes ikke. Vi tok derfor en vanlig 230 V knivbryter for laboratoriebruk og skj¿tte pŒ hŒndtaket med et passende trestykke for Œ vise at det her var det mer enn 230 V. Det skjedde imidlertid ingen uhell hverken pŒ grunn av dette eller av andre freidige.

 

Til studio fikk vi lŒne et kjellerrom i Fysisk Institutt som lŒ like ved Elektrobygningen. Dette mŒtte selvf¿lgelig dempes og datidens teknikk foreskrev foldete tepper pŒ alle vegger og i taket. Passende tepper viste det sig dessverre umulig Œ fŒ lŒnt og en som vel nylig hadde v¾rt inne til milit¾r¿velse, kom med den forl¿sende ideen: "Ulltepper!". Nye tepper var det ingen som ville lŒne oss, sŒ vi gikk til de milit¾re myndigheter og fikk lŒne et st¿rre antall brukte og uvaskede(!) ulltepper. De gjorde tjenesten selv om enkelte av de opptredende klaget over en viss od¿r i studioet.

 

Mikrofon og tilh¿rende forsterker hadde vi selvf¿lgelig ikke, men her kom Kringkastingselskapet oss til hjelp. De lot oss merkelig nok nŒ lŒne bŒde en av den tids "fine" mikrofoner, en Marconi-Sykes, og en Marconi sluttforsterker. Mikrofonforsterkeren mŒtte vi lage selv og selv om det ble gjort efter beste "br¿dfjel-m¿nster" sŒ virket den upŒklagelig. Alle som opptrŒdte gjorde det selvf¿lgelig gratis, men det var jo ikke alltid man kunne regne med Œ fŒ slik hjelp og en grammofon var derfor et n¿dvendig tilbeh¿r. En akustisk sveivegrammofon - annet fandtes jo ikke pŒ den tiden - ble lŒnt og platene efter den tids kringkastingsteknikk spilt av foran mikrofonen.

 

Om jeg nŒ selv skal si det, var det som ble sendt ikke vesentlig dŒrligere enn det de virkelige kringkasterne presterte, bŒde lyttere og aviser roste sendingene. Senderen rakk ogsŒ ganske langt, rapporter kom inn fra hele Skandinavien. Derfor var det litt trist at arbeidet med bŒde kringkasteren og utstillingen ikke ga noe pŒtagelig resultat. Man fikk ikke reist tilstrekkelig penger til Œ starte et kringkastingsselskap i Trondheim, sŒ det tok hele fire Œr til at byen fikk sin f¿rste offisielle kringkaster[3].

 

Radio Grannes, Ullandhaug/Stavanger, 1922-1923:

 

Rasmus S¿rnes var en norsk oppfinner og ÓtusenkunstnerÓ. Fra 1922 var han maskinist ved Ullandhaug Radio, og der laget han vinteren 1922/23 sin egen radiostasjon, "Radio Grannes". Han leste selv nyheter og hans kone, Gunhild Serina f. Kv¾ven sang. Slekt og venner hadde blitt utstyrt med mottakere. Sendingene tok slutt vŒren 1923, da driftstyreren fra Sola kraftlag hevdet at senderen tappet energi ut i luften! Familien S¿rnes ßyttet til Jel¿y Radio ved Moss 1930/31. Rasmus S¿rnes var ogsŒ med pŒ Œ starte opp radiostasjoner rundt Oslo. Under annen verdenskrig tok S¿rnes illegalt opp radiosendinger fra London. Om han ogsŒ drev ulisensisert radio under krigen er usikkert[4].

 

Oladalens N¾rradio, Rakkestad, 1952-1953:

 

ÓSenderstedet var Elvebo, ¯stbygda f¿r en kommer til Tjernes pŒ rv.105, nord¿st for Degernes. Vi fant en sender pŒ loftet pŒ gŒrden. Det var et anodespenningsapparat fra Philips. Gittermodulert. Dette var vinteren 1952-1953, Ç40 Œr sidenÈ. Vi spilte s¿strene Bj¿rklund pŒ reisegrammofon, og kullkondensatmikrofon, men hadde nok ikke lang rekkevidde. Vi brukte 30 meter strekkantenne. og 1 watt pŒ langb¿lge ca. 250 kHz.Ó[5].

 

 

Fra ÓEksperimenter, oppfinnelser og smŒ fantestrekerÓ av Trond B¿hn, VŒrt Land, 1990.

 

Radio Flakong, Horten, 1956-1958:

 

 

Fra turistbrosjyre, Borre, 1998. Bilde: NRK.

 

H¿r et mp3 opptak (3.24) fra ÓKurŽrÓ(Program 12) fra NRK P2(26.november 2005)der Vidar L¿nn Arnesen intervjues av Line Gevelt Andersen om sitt arbeid med Radio Flakong[6].

 

Kopi av Radio Lux, Bergen-LandŒs, 1958-1959:

 

Ca.1090 og 1450 kHz. Det er antatt at sendingene kom fra Ravneberget.

 

Kopi av Radio Lux, Troms¿, 1958-1959:

 

PΠ1439 kHz!

 

Radio Husab¿, Egersund, 60-tallet:

 

NRKs kjente ÓL¿nsjÓ presentator Rune Nilson fortalte red.: ÓDet min far og onkel drev med i Egersund pŒ begynnelsen av 60-tallet hadde aldri noe navn utad. De kalte det for Radio Husab¿ seg imellom, fordi de bodde pŒ Husab¿ i Egersund og sendte fra loftet til familiehjemmet i Husab¿veien. Men offentlig kalte de seg aldri for noe. Det var ganske lav profil pŒ hele greia. De snakket engelsk med navn som Joe Peters og Fred Murray og spilte musikk, det var stort sett opplegget. Men de hadde mange trofaste lyttere rundt i byen. Min far er usikker pŒ hvor langt de nŒdde, men trodde ikke det var sŒ langt. De sendte f¿rst pŒ langb¿lgen, ikke sŒ langt unna frekvensen til Kalundborg, i Danmark, tror jeg det var. EtterpŒ havna de pŒ mellomb¿lgen. De hadde flere sendere, alle ble bygget av min onkel. Min far var med pŒ galskapen til rundt 64-65, etter det fortsatte onkel med sporadiske og ganske lavprofilerte ting for seg selv. Studio sto der fremdeles da jeg vokste opp, og jeg fikk lov av onkel og sitte der og spille plater.Ó Rune Nilson ble intervjuet om saken av Haddy N'jie da "SommerbŒten" til kai i "Okka By" 31.juli 2015.

 

ÓRadio 1500 Egersund som Rolf Mong logget kjenner jeg ikke til.Ó

 

Anda Fyr, 1963 til 1971:

 

Fra 1963 til 1971 var BŒrd Hansen betjent ved Anda Fyr utenfor St¿ i VesterŒlen, og han karakteriserer perioden som en Þn tid med mye godt kameratskap. Det var bestandig to betjenter i lag, mens Žn hadde ÇfriturÈ. Turnusen var seks uker pŒ fyret og tre uker i land. Dagene gikk med til vedlikehold av stasjonen i tillegg til de daglige turene opp i selve fyret for Œ pusse linsa. Men den mest spesielle historien BŒrd kan berette om er tiden da de sendte radio. Ved Œ benytte radiosenderen pŒ fyret hadde de nemlig daglige ÇsendingerÈ med lyttere i hopetall langs hele kysten.

-Jeg tror det var en 25 watts Simrad radiosender vi brukte, og med den Þkk vi mange faste lyttere. Hver kveld klokken 21 satte vi i gang. Til jul Þkk vi massevis av postkort og til og med pakker fra lytterne. Helt s¿r til Stadt og nordover mot Finnmarka hadde vi faste lyttere, noe vi satte stor pris pŒ, mimrer han.

- Hva gikk sendingene deres ut pŒ?

- Vi snakket om helt hverdagslige ting og opplevelser, og det hendte at jeg tok fram trekkspillet og spilte en trall eller to over eteren.

Karene pŒ fyret kommuniserte ogsŒ med befolkningen pŒ St¿. De spurte pŒ lufta hvordan dagens Þske hadde v¾rt og st¿v¾ringene svarte med Œ blinke med utelysene. Ett blink tilsvarte hundre kilo, og dersom det ikke kom noen blink visste de at fangsten var under 100 kilo.

- NŒr vi Þkk postkortene til jul var det vanlig at avsenderne ¿nsket at vi skulle hilse spesielt til dem, noe vi selvf¿lgelig gjorde. Spesielt husker jeg at vi Þkk enorme mengder post fra And¿ya. SŒ der hadde vi nok mange lyttere med oss.[7]

 

Radio 1500, Egersund, 1966 og 1973:

 

H¿rt av Rolf Mong. F¿rste gang 260966 pŒ 1500-1508, og 780 kHz.

 

Uidentifisert, 1977:

 

ÓJeg h¿rte en sending  med bare musikk pŒ 285 kHz da jeg bodde i Skogveien pŒ Stabekk i B¾rum, den 21.april 1977. Tidspunkt: 1030 GMT. Musikken var country and western, og marsjer, fremgŒr det av min loggbok. Det var sterke forstyrrelser fra radiofyret ved Torp lufthavn, Sandefjord, som da het TP(senere SF), pŒ 283 kHz. Jeg brukte en S¿lvsuper 6, med 50 m strekkantenne ved mottakingen.Ó (svennam)

 

Radio Boogie International, 1978

 

H¿rt av Arnstein Bue i Trondheim, 1978. Trolig fra Hamar-Elverum-omrŒdet, frekvens varierte mellom 1325 og 1335 kHz. (Mellomb¿lgehorisonter)

 

Uidentifisert, 1979:

 

Ulisensiert sender Radio......International 1979 med adresse Postboks 8, 2330 Vallset, logget i Trondheim 1325 kHz mellomb¿lge/AM kl.2318 GMT,14.september 1979. Samme som over?(Mellomb¿lgehorisonter)

 

Kopi av NRK, 1982:

 

H¿rt av Harry H¿gberg, Hamar 141182 pŒ 1400 kHz. Sporene peker mot Trandum milit¾rleir der senderen til ex-NRK Karasjok 1484) var lagret i pŒvente av transport til UNIFIL i Libanon, der den ble bygget om til FM. I Óalle ŒrÓ sendte den pŒ 1400 kHz.

 

FM:

FlŒklypa Radio, B¾rum? 25.10.76 og 03.11.76.

 

Sendte ÓBedre sent enn alvorÓ med KLM pŒ 107,8 mhz. PŒ luften vanligvis pŒ torsdager?

 

Magne Rasmussens Kringkaster, Korgen, 70-tallet.

 

De spede ideene om Œ lage en lokalradio i Korgen i Hemnes kommune kom fra tekniker Magne Rasmussen. Han drev med piratradio pŒ R¿yrdalsmoen i Korgen og kringkastet MRK (Magne Rasmussens Kringkaster) ut til naboene f¿r n¾rradioen Radio Korgen kom pŒ lufta.

PŒ Radio Korgen sine hjemmesider kan en lese: ÇEi initiativgruppe stod bak konsesjonss¿knaden, og denne gruppa var det som videref¿rte arbeidet med framdriftsplan, markedsf¿ring, teknisk utstyr, ¿konomi og organisasjon. Startkapital ble sikret ved en d¿r-til-d¿r-aksjon, i l¿pet av 4 timer ble det solgt andelsbrev for 75.000 kroner, pŒlydende 100 kroner.È

 

Radio Korgen var en av de Œtte f¿rste n¾rradioene som fikk konsesjon for radiodrift da kringkastingsmonopolet i Norge ble opphevet. 19. mars 1982 var Radio Korgen pŒ lufta for f¿rste gang[8].

 

Norsk n¾rradioforening, StavangeromrŒdet, 1980-

 

Rolf Pedersen kan betraktes som en Çn¾rradioens farÈ. Med venner startet han Norsk n¾rradioforening i 1980. Foreningen hadde som formŒl Œ oppheve NRK-monopolet i Norge. Foreningen drev piratradio og ble mye omtalt i landets store aviser.

ÇMan kan ikke ha et land som deler ut fredsprisen til folk som kjemper for ytringsfrihet, samtidig som folket i Norge blir kneblet og arrestert fordi de ¿nsker Œ ytre seg gjennom radio og TV. Politikerne i Norge burde skjemmesÈ, sa Rolf Pedersen.

Rolf Pedersen ble flere ganger arrestert som f¿lge av sine piratsendinger. F¿rste gang m¿tte hele 12 politifolk opp under sending i Stavanger og arresterte Rolf, moren Harriet og puddelen Rita samt Maran Ata-predikant Jan Pedersen. Andre gang ble Rolf arrestert sammen med noen kamerater pŒ ¿ya Talgje i Ryfylke utenfor Stavanger, da de drev piratradio fra en hytte. Politiet og Televerkets Kjell Riskild brukte et Sea King redningshelikopter for Œ stoppe sendingen. Dette var bare fire mŒneder f¿r stortingsvalget i 1981. N¾rradio ble i 1981 et hett tema i valgkampen, og NRK hadde flere debattprogrammer om temaet bŒde i radio og TV. H¿yre dannet Regjering h¿sten 1981 og i desember samme Œr ble det kjent at det var utdelt konsesjoner til Œ drive n¾rradio. Kulturminister Lars Roar Langslet leste opp navnet pŒ konsesjonshaverne i en direktesending pŒ NRK P2. Den f¿rste som ble lest opp var Norsk N¾rradioforening, og 15. mars 1982 gikk de pŒ lufta med Siddis radio fra Rolf Pedersens soverom.[9][10][11].

 

Mj¿sradioen, Hedmarktoppen, 1981.

 

Mj¿sradioen er Norges f¿rste og eldste n¾rradio. Men radioen startet sine sendinger med en hjemmelaget sender pŒ Hedmarktoppen ved Hamar dagen f¿r kringkastingsmonopolet var over i desember 1981. Ansvarlig redakt¿r var Steinar Aab¿[12]. Den 7. februar 1982 var Mj¿sradioen f¿rst ute med godkjent radiosender fra egen mast. Radioen brukte en direktiv quad antenne som gav mest dekning nordover Mj¿sa og noe mindre dekning s¿rover. Radioen hadde lyttere helt fra Minnesund i s¿r og langt nord i Ringsaker kommune[13].

 

Country-stasjonen, Loddefjord, 2003.

 

PŒ kort tid ble talentfulle Kenneth Larsens ÓCountry-stasjonenÓ pŒ FM 103.8 et meget popul¾rt tilskudd til radiofloraen i BergensomrŒdet. Nedenfor et oppslag fra BA om da stasjonen ble tatt av luften. Senere videref¿rte Kenneth Larsen sin stasjon som en popul¾r internettradio.

 

Country-Kenneth tatt av luften

(Utklipp fra ba.no 2003,

http://www.ba.no/nyheter/article660205.ece

gjengitt med tillatelse)

 

Med politiet som eskorte satte Post- og teletilsynet en stopper for den illegale radiokanalen ÇCountry-stasjonenÈ i Loddefjord i gŒr. Men Kenneth Larsen akter ikke Œ la seg mŒlbinde.

Av Ken Andre Ottesen

Publisert  13.05.2003 - 10:54 Oppdatert 13.05.2003 - 11:03

 

 

Kenneth Larsen, Foto MAGNE TUR¯Y.

 

I et par mŒneder har ÇCountry-stasjonenÈ, if¿lge Larsen, gledet befolkningen i Bergen Vest med countrymusikk 24 timer i d¿gnet.

 

– Hver eneste dag har jeg fŒtt positive tilbakemeldinger fra voksne lyttere, sier Larsen til BA.

 

Men nΠer det stilt.

 

BESLAGLA UTSTYRET

 

I gŒr kom Post- og teletilsynet og LaksevŒg lensmannskontor pŒ d¿ren til Larsen.

 

– Alle radiosendinger mŒ ha en form for tillatelse fra myndighetene. Har de ikke det, mŒ de s¿ke om det. I dette tilfellet var ingen av delene oppfylt, og dermed er det snakk om ulovlige sendinger, sier overingeni¿r Anders Lyngstad i Post- og teletilsynet til BA.

 

– Dette er noe som skjer fra tid til annen, og de aller fleste velger Œ stanse sendingene etter vŒrt bes¿k. Da slipper de som regel unna med en advarsel.

 

РOg hvis sΠikke skjer?

 

– Da kan det bli snakk om en straffereaksjon, blant annet dagb¿ter eller eventuelle inndragninger.

 

RADIO SOM EN PROTEST

 

– ÇCountry-stasjonenÈ har v¾rt en protest mot de hŒpl¿se reglene som gjelder for radiosendinger i dette landet, sier Kenneth Larsen til BA.

 

– I 10-15 Œr har lokalradioene fors¿kt Œ fŒ flere frekvenser slik at man slipper Œ dele sendetiden i mellom seg, men Post- og teletilsynet sier det ikke er plass. Da er det rart at NRK har fŒtt lov til Œ opprette fire nye radiokanaler i den senere tiden. Det er pengene som rŒr, og det er hŒpl¿s diskriminering.

 

Larsen mener det knapt finnes radiostasjoner som sender musikk beregnet pΠde over 30.

 

– Dette var en motvekt til alle kanalene som er til for ungdom.

 

РKommer du til ΠgΠpΠluften igjen?

 

– Ikke i f¿rste omgang.

 

AH har tatt kontakt sist i 2006, og sier:

 

H¿sten 1990 bodde jeg i Volda fra august til november i forbindelse med et kurs. I tillegg til n¾rradioene der h¿rte jeg iblant en FM-stasjon som sendte non-stop musikk +/- 96 MHz.

Min hybelkamerat hadde h¿rt om denne stasjonen L¾rarh¿gskulen, og navnet den var visstnok NRK...forkortelse for Nupen Rikskringkasting - etter "the operator" !

 

b¿rjan av 80-tallet var det opptil flere FM-pirater i Trondheim by f¿r kringkastingsmonopolet ble opphevet. Jeg var ikke bevisst radio den gang, men husker at jeg kunne h¿re et par mitt gamle QTH Geitastrand (vest for Trondheim) uten at jeg har notert noe som helst om navn, frekvenser etc.

 

NŒr det gjelder KB-pirater, vet jeg ikke om de er aktuelle, men hvis du ¿nsker det kan jeg sikkert ordne noe der og: En av operat¿rne kjenner jeg meget godt ;-)....og han kjenner de andre, milj¿et er ikke stort !

 

Om norske kringkastingsstasjoner:

I NRHFs Hallo Hallo 111 stŒr Just Quigstads artikkel med oversikt over Norske Kringkastingssendere. Det finnes ogsŒ en nettversjon:

http://www.la9dl.no/Norske%20kringkastere/sendere-AM.html

Quigstad laget dette sammen med avd¿de Bernt Erfjord(NRK S¿rlandet).

Se ogsΠBernt Erfjords egen oversikt(oppdatert):

http://www.stellamaris.no/bernt.htm

 

Se ogsŒ

 

http://www.stellamaris.no/piratesnorway.htm

Flere bidrag til denne siden kan sendes:

svennam@hotmail.com

 

 



[1] Fra http://www.la9dl.no/Norske%20kringkastere/sendere-AM.html

, gjengitt med tillatelse.

[2] Fra http://www.la9dl.no/Norske%20kringkastere/sendere-AM.html

, gjengitt med tillatelse.

[3] Fra http://www.la9dl.no/Norske%20kringkastere/sendere-AM.html

, gjengitt med tillatelse.

[4] Fra Norsk Biografisk Leksikon(NBL), artikkel skrevet av Erik ¯degaard. https://nbl.snl.no/Rasmus_S¿rnes

[5] Intervju med ÓJohan pŒ TiurnÓ(Johan Johannessen), Rakkestad juli 1998.

[6] Opptaket er gjengitt med velvillig tillatelse fra NRK(c). Du finner KurŽrs nettside her. Programmet er sv¾rt interessant og vel verd Œ h¿re pŒ. Det kan ogsŒ lastes ned som podcast f.eks til iTunes.

[7] Intervju med Tommy Hansen i ¯ksnesavisa:

http://www.oksnesavisa.no/?q=node/235

[8] http://www.ranablad.no/nyheter/sprek-30-aring-i-eteren/s/1-93-5979952

[9] https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Pedersen

[10] https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_n¾rradioforening

[11] https://no.wikipedia.org/wiki/Siddis_radio

[12] http://www.idag.no/debatt-oppslag.php3?ID=4595

[13] https://no.wikipedia.org/wiki/Mj¿sradioen