Norske piratradiosendere

Litt om norske piratradiosendere

samlet ved svennam

Oppdatert 3. april 2019

AM:

Drammen Radio - januar/februar 1924:

I 1923 holdt et par 15 års gamle gutter i Drammen (Birger Holth og Gunnar W.Bergstrand) på å lage egenproduserte radioer for salg. Men da Telegrafstyrets prøvesendinger (i Oslo) ble lagt ned i oktober 1923 stanset salget av deres radioapparater og derved inntektene. Men guttene visste hvordan sakene skulle ordnes. De bygget sin egen sender og sendte ut egne programmer, med den følge at salget tok seg opp igjen. Senderen kom på lufta i desember 1923. Først var senderen utstyrt med to stk Philips DII rør som var beregnet for mottaking. Raskt ble dette økt til 8 stk DII i parallell. Guttene averterte i byens avis med salg av "3 lampers mottakere" undertegnet Holth & Bergstrand, Eliesonsgate 1, Strømsø. Alle inntektene gikk med til å finansiere senderen. Den 11. januar 1924 ble "Drammens Radio" åpnet med opplesning og trekkspillmusikk. Den fortsatte med sendinger hver kveld bl. a. med korte taler, sang (Drammens Sangforening), opplesning og musikk. Hver sending ble avsluttet med "Ja, vi elsker" og til slutt "God natt alle sammen". Guttene dannet også eget radioorkester bestående av skolekamerater i 14-15 års alderen. Drammen jazzband kalte de seg. Birger greide også å få Pellerins Margarinfabrik til å reklamere for sine varer. Han fikk betaling i margarin som han solgte til sin far. Drammens Tidende støttet også opp om byen foretaksamme gutt og skrev flere positive artikler om radiosendingene. Senderens rekkevidde var ikke så stor, men ble bl. a. hørt i Oslo. Senderen var selvfølgelig ulovlig og den 22 februar 1924 fikk Drammens politi anmodning av telegrafvesenet om å stoppe "Deammens Radio”. En skal også huske på at på denne tiden var enhver radiolytter lovbryter ved at staten hadde enerett til å benytte apparater til "opfangelse av trådløs telegrafi og telefoni". Tillatelse til å "sette op og benytte radiomottagerapparater" ble først gitt Telegrafstyret 7. juli 1924. Først i november 1924 begynte Telegrafstyret igjen sine prøvesendinger igjen i Oslo og fra og med 15. desember med ordinære sendinger.

Senderen var hjemmebygd og besto av 8 stk Philips rør DII i pararallell som ga ca 20W sendereffekt. Rørene ble glødet med 6V bly akkumulator og høyspenningen på 240V besto i 4 stk Hellesens 60V batterier i serie. Til å begynne med ble frekvensen på 870kHz (345m) benyttet, men skiftet etter kort tid til 770kHz (390m). Senderen sto på Birger Holths soveværelse i Eliesons gate1. på Strømsø[1](Just Quigstad).

Trondhjems provisoriske kringkastingstation - februar 1926:

Akademisk Radioklubb (ARK - med kallesignal LA1K fra april 1926) besluttet å lage ”Trondheims provisoriske kringkastingstation” i forbindelse med Radioutstillingen i Trondhjem den 30. januar til 7 februar 1926. Klubben hadde hverken komponenter til senderen eller mikrofon med tilhørende forsterker. Lamper (rør) ble lånt av Philips, Marconi-Sykes mikrofon og mikrofonforsterker fra Telegrafvæsenet, transportabel antennemast fra de militære myndigheter og antennetråd fra Trondhjems kommunale Elektrisitetsværk. Ellers ble det brukt alle mulige og umulige deler som for det meste slett ikke kunne tenkes anvendt i en kringkaster. Senderen ble montert på Fysisk og Elektroteknisk Institutt på NTH. Senderen var en Hartley type med Hiesings modulasjonssystem. Avstemmingen ble foretatt ved hjelp av en kondensator i oscillatorkretsen til resonans med antennekretsen. Som oscillatorrør ble benyttet Philips type Z4. med 50V på gitteret uten gitterlekk og kondensator. Anodespenningen var ca +2500V på både oscillator og modulator. 2500V likestrøm ble skaffet av 3 stk seriekoblede likestrømsgeneratorer. Modulasjonsrørene var 2 stk Philips Z3 i parallell med -15V på gitteret. LF-signalet ble forsterket i en transformatorkoblet rør av typen LS5, med +300V anodespenning og -30V på gitteret. Senderen ga ca 5A antennestrøm med ca 100W output på 811kHz (370m). Antennen var av L-type, 80m lang og høyde på 20m. Jordplanet var noe spesielt, men var meget effektivt: 2 stk 120m lange parallelle tråder i 25m avstand 2m over bakken symmetrisk med antennen. For å monitorere modulasjonen ble det benyttet et Småen krystallapparat med hodetelefoner. Senderen hadde god rekkevidde og det kom inn bl.a. 25 lytterrapporter fra Sverige og 12 stk fra Storbritannia[2]. (Just Quigstad).

Erik Julsrud beskriver i "Den Tekniske utviklingen av Kringkastningen i Norge" følgende om senderen:

Den første - riktignok ikke offisielle - kringkaster i Trondhjem åpnet i januar 1926. Det var 4-5 studenter ved Høyskolen (hvorav undertegnede var en) som i forbindelse med en utstilling for å stimulere interessen for en egen kringkaster for Trondheim, fikk satt sammen en sender og et studio, og drev en regulær kringkasting i noen uker. Måten det ble gjort på kan tjene som eksempel på hvad entusiasme - hvor ordet "umulig" ikke fandtes - kan få til, og fortjener å komme på trykk.

Senderen fikk plass i et loftsrom i Elektroteknisk Institutts bygning og var flikket sammen av saker og ting som lite hadde med kringkasting å gjøre. Rørene var vel det eneste som fortalte om at dette skulle være en sender, de var resultatet av en tiggergang bland dertil egnede firmaer og vi fikk av Philips endel brukte 500 watts rør. Spoler, kondensatorer og måleinstrumenter var ting vi fikk låne på Elektroavdelingens laboratorium. Avstemningskondensatoren skaffet vi oss imidlertid visse vansker. Anodespenningen på rørene var ca. 4000 V som jo ga ikke helt ubetydelige høifrekvensspenninger og som ble for meget for kondensatoren. Det var en meget fin variabel kondensator som stod i et glasskar for at ikke skulle komme støv inn mellem platene. Det passet for så vidt bra, vi fikk tak i noe transformatoroije og slog opp i karret, og dermed holdt den. Til faste kondensatorer brukte vi Leydner-flasker der som kjent har sitt metallbelegg på. hver side et flaskelignende beger. Disse var det ingen vansker ved få til å holde, derimot hadde de en meget nyttig egenskap ved at de virket som høyttalere, så en slik behøvdes ikke i senderrommet.

Senderen var anodemodulert, men en passende drossel hadde vi ikke kunnet finne på Elektroteknisk Institutt. En av oss fikk en ide og drog ut til byens E-verk og kom tilbake med endel av en transformator-kjerne og en hel del høispennings-spoler til en annen transformator. Spolene ble tredd inn på kjernen, koblet i serie og dermed hadde vi drosselen vi trengte. Den arbeidet vanligvis bra, men hadde den kjedelige egenskap at spolene ved en kortslutning slog sammen med et brak som ikke akkurat var egnet til å berolige vakthavende.

Senderen fikk sin anodespenning fra laboratoriets høispenningsmaskin i kjelleren. Den ga 4000 V og en egen kabel ble derfor strukket opp til senderen i loftsrommet, men brytere for denne spenningen fandtes ikke. Vi tok derfor en vanlig 230 V knivbryter for laboratoriebruk og skjøtte på håndtaket med et passende trestykke for å vise at det her var det mer enn 230 V. Det skjedde imidlertid ingen uhell hverken på grunn av dette eller av andre freidige.

Til studio fikk vi låne et kjellerrom i Fysisk Institutt som lå like ved Elektrobygningen. Dette måtte selvfølgelig dempes og datidens teknikk foreskrev foldete tepper på alle vegger og i taket. Passende tepper viste det sig dessverre umulig å få lånt og en som vel nylig hadde vært inne til militærøvelse, kom med den forløsende ideen: "Ulltepper!". Nye tepper var det ingen som ville låne oss, så vi gikk til de militære myndigheter og fikk låne et større antall brukte og uvaskede(!) ulltepper. De gjorde tjenesten selv om enkelte av de opptredende klaget over en viss odør i studioet.

Mikrofon og tilhørende forsterker hadde vi selvfølgelig ikke, men her kom Kringkastingselskapet oss til hjelp. De lot oss merkelig nok nå låne både en av den tids "fine" mikrofoner, en Marconi-Sykes, og en Marconi sluttforsterker. Mikrofonforsterkeren måtte vi lage selv og selv om det ble gjort efter beste "brødfjel-mønster" så virket den upåklagelig. Alle som opptrådte gjorde det selvfølgelig gratis, men det var jo ikke alltid man kunne regne med å få slik hjelp og en grammofon var derfor et nødvendig tilbehør. En akustisk sveivegrammofon - annet fandtes jo ikke på den tiden - ble lånt og platene efter den tids kringkastingsteknikk spilt av foran mikrofonen.

Om jeg nå selv skal si det, var det som ble sendt ikke vesentlig dårligere enn det de virkelige kringkasterne presterte, både lyttere og aviser roste sendingene. Senderen rakk også ganske langt, rapporter kom inn fra hele Skandinavien. Derfor var det litt trist at arbeidet med både kringkasteren og utstillingen ikke ga noe påtagelig resultat. Man fikk ikke reist tilstrekkelig penger til å starte et kringkastingsselskap i Trondheim, så det tok hele fire år til at byen fikk sin første offisielle kringkaster[3].

Radio Grannes, Ullandhaug/Stavanger, 1922-1923:

Rasmus Sørnes var en norsk oppfinner og ”tusenkunstner”. Fra 1922 var han maskinist ved Ullandhaug Radio, og der laget han vinteren 1922/23 sin egen radiostasjon, "Radio Grannes". Han leste selv nyheter og hans kone, Gunhild Serina f. Kvæven sang. Slekt og venner hadde blitt utstyrt med mottakere. Sendingene tok slutt våren 1923, da driftstyreren fra Sola kraftlag hevdet at senderen tappet energi ut i luften! Familien Sørnes ﬂyttet til Jeløy Radio ved Moss 1930/31. Rasmus Sørnes var også med på å starte opp radiostasjoner rundt Oslo. Under annen verdenskrig tok Sørnes illegalt opp radiosendinger fra London. Om han også drev ulisensisert radio under krigen er usikkert[4].

Oladalens Nærradio, Rakkestad, 1952-1953:

”Senderstedet var Elvebo, Østbygda før en kommer til Tjernes på rv.105, nordøst for Degernes. Vi fant en sender på loftet på gården. Det var et anodespenningsapparat fra Philips. Gittermodulert. Dette var vinteren 1952-1953, «40 år siden». Vi spilte søstrene Bjørklund på reisegrammofon, og kullkondensatmikrofon, men hadde nok ikke lang rekkevidde. Vi brukte 30 meter strekkantenne. og 1 watt på langbølge ca. 250 kHz.”[5].

Fra ”Eksperimenter, oppfinnelser og små fantestreker” av Trond Bøhn, Vårt Land, 1990.

Radio Flakong, Horten, 1956-1958:

Fra turistbrosjyre, Borre, 1998. Bilde: NRK.

Hør et mp3 opptak (3.24) fra ”Kurér”(Program 12) fra NRK P2(26.november 2005)der Vidar Lønn Arnesen intervjues av Line Gevelt Andersen om sitt arbeid med Radio Flakong[6].

Kopi av Radio Lux, Bergen-Landås, 1958-1959:

Ca.1090 og 1450 kHz. Det er antatt at sendingene kom fra Ravneberget.

Kopi av Radio Lux, Tromsø, 1958-1959:

På 1439 kHz!

Radio Husabø, Egersund, 60-tallet:

NRKs kjente ”Lønsj” presentator Rune Nilson fortalte red.: ”Det min far og onkel drev med i Egersund på begynnelsen av 60-tallet hadde aldri noe navn utad. De kalte det for Radio Husabø seg imellom, fordi de bodde på Husabø i Egersund og sendte fra loftet til familiehjemmet i Husabøveien. Men offentlig kalte de seg aldri for noe. Det var ganske lav profil på hele greia. De snakket engelsk med navn som Joe Peters og Fred Murray og spilte musikk, det var stort sett opplegget. Men de hadde mange trofaste lyttere rundt i byen. Min far er usikker på hvor langt de nådde, men trodde ikke det var så langt. De sendte først på langbølgen, ikke så langt unna frekvensen til Kalundborg, i Danmark, tror jeg det var. Etterpå havna de på mellombølgen. De hadde flere sendere, alle ble bygget av min onkel. Min far var med på galskapen til rundt 64-65, etter det fortsatte onkel med sporadiske og ganske lavprofilerte ting for seg selv. Studio sto der fremdeles da jeg vokste opp, og jeg fikk lov av onkel og sitte der og spille plater.” Rune Nilson ble intervjuet om saken av Haddy N'jie da "Sommerbåten" lå til kai i "Okka By" 31.juli 2015.

”Radio 1500 Egersund som Rolf Mong logget kjenner jeg ikke til.”

Anda Fyr, 1963 til 1971:

Fra 1963 til 1971 var Bård Hansen betjent ved Anda Fyr utenfor Stø i Vesterålen, og han karakteriserer perioden som en ﬁn tid med mye godt kameratskap. Det var bestandig to betjenter i lag, mens én hadde «fritur». Turnusen var seks uker på fyret og tre uker i land. Dagene gikk med til vedlikehold av stasjonen i tillegg til de daglige turene opp i selve fyret for å pusse linsa. Men den mest spesielle historien Bård kan berette om er tiden da de sendte radio. Ved å benytte radiosenderen på fyret hadde de nemlig daglige «sendinger» med lyttere i hopetall langs hele kysten.

-Jeg tror det var en 25 watts Simrad radiosender vi brukte, og med den ﬁkk vi mange faste lyttere. Hver kveld klokken 21 satte vi i gang. Til jul ﬁkk vi massevis av postkort og til og med pakker fra lytterne. Helt sør til Stadt og nordover mot Finnmarka hadde vi faste lyttere, noe vi satte stor pris på, mimrer han.

- Hva gikk sendingene deres ut på?

- Vi snakket om helt hverdagslige ting og opplevelser, og det hendte at jeg tok fram trekkspillet og spilte en trall eller to over eteren.

Karene på fyret kommuniserte også med befolkningen på Stø. De spurte på lufta hvordan dagens ﬁske hadde vært og støværingene svarte med å blinke med utelysene. Ett blink tilsvarte hundre kilo, og dersom det ikke kom noen blink visste de at fangsten var under 100 kilo.

- Når vi ﬁkk postkortene til jul var det vanlig at avsenderne ønsket at vi skulle hilse spesielt til dem, noe vi selvfølgelig gjorde. Spesielt husker jeg at vi ﬁkk enorme mengder post fra Andøya. Så der hadde vi nok mange lyttere med oss.[7]

Radio 1500, Egersund, 1966 og 1973:

Hørt av Rolf Mong. Første gang 260966 på 1500-1508, og 780 kHz.

1350 kHz Osloområdet, søndager i april og mai 1967:

Fra BTs Digitalradioarkiv 8.mai 1967

Uidentifisert, 1977:

”Jeg hørte en sending med bare musikk på 285 kHz da jeg bodde i Skogveien på Stabekk i Bærum, den 21.april 1977. Tidspunkt: 1030 GMT. Musikken var country and western, og marsjer, fremgår det av min loggbok. Det var sterke forstyrrelser fra radiofyret ved Torp lufthavn, Sandefjord, som da het TP(senere SF), på 283 kHz. Jeg brukte en Sølvsuper 6, med 50 m strekkantenne ved mottakingen.” (svennam)

Radio Boogie International, 1978

Hørt av Arnstein Bue i Trondheim, 1978. Trolig fra Hamar-Elverum-området, frekvens varierte mellom 1325 og 1335 kHz. (Mellombølgehorisonter)

Uidentifisert, 1979:

Ulisensiert sender Radio......International 1979 med adresse Postboks 8, 2330 Vallset, logget i Trondheim på 1325 kHz mellombølge/AM kl.2318 GMT,14.september 1979. Samme som over?(Mellombølgehorisonter)

Kopi av NRK, 1982:

Hørt av Harry Høgberg, Hamar 141182 på 1400 kHz. Sporene peker mot Trandum militærleir der senderen til ex-NRK Karasjok 1484) var lagret i påvente av transport til UNIFIL i Libanon, der den ble bygget om til FM. I ”alle år” sendte den på 1400 kHz.

FM:

6.-7.januar 1960

Fra BTs Digitalradioarkiv 8.januar 1960

Radio Penthouse, Bergen, våren 1969

Fra BTs Digitalradioarkiv 17.juni 1969

Flåklypa Radio, Bærum? 25.10.76 og 03.11.76.

Sendte ”Bedre sent enn alvor” med KLM på 107,8 mhz. På luften vanligvis på torsdager?

Magne Rasmussens Kringkaster, Korgen, 70-tallet.

De spede ideene om å lage en lokalradio i Korgen i Hemnes kommune kom fra tekniker Magne Rasmussen. Han drev med piratradio på Røyrdalsmoen i Korgen og kringkastet MRK (Magne Rasmussens Kringkaster) ut til naboene før nærradioen Radio Korgen kom på lufta.

På Radio Korgen sine hjemmesider kan en lese: «Ei initiativgruppe stod bak konsesjonssøknaden, og denne gruppa var det som videreførte arbeidet med framdriftsplan, markedsføring, teknisk utstyr, økonomi og organisasjon. Startkapital ble sikret ved en dør-til-dør-aksjon, i løpet av 4 timer ble det solgt andelsbrev for 75.000 kroner, pålydende 100 kroner.»

Radio Korgen var en av de åtte første nærradioene som fikk konsesjon for radiodrift da kringkastingsmonopolet i Norge ble opphevet. 19. mars 1982 var Radio Korgen på lufta for første gang[8].

Norsk nærradioforening, Stavangerområdet, 1980-

Rolf Pedersen kan betraktes som en «nærradioens far». Med venner startet han Norsk nærradioforening i 1980. Foreningen hadde som formål å oppheve NRK-monopolet i Norge. Foreningen drev piratradio og ble mye omtalt i landets store aviser.

«Man kan ikke ha et land som deler ut fredsprisen til folk som kjemper for ytringsfrihet, samtidig som folket i Norge blir kneblet og arrestert fordi de ønsker å ytre seg gjennom radio og TV. Politikerne i Norge burde skjemmes», sa Rolf Pedersen.

Rolf Pedersen ble flere ganger arrestert som følge av sine piratsendinger. Første gang møtte hele 12 politifolk opp under sending i Stavanger og arresterte Rolf, moren Harriet og puddelen Rita samt Maran Ata-predikant Jan Pedersen. Andre gang ble Rolf arrestert sammen med noen kamerater på øya Talgje i Ryfylke utenfor Stavanger, da de drev piratradio fra en hytte. Politiet og Televerkets Kjell Riskild brukte et Sea King redningshelikopter for å stoppe sendingen. Dette var bare fire måneder før stortingsvalget i 1981. Nærradio ble i 1981 et hett tema i valgkampen, og NRK hadde flere debattprogrammer om temaet både i radio og TV. Høyre dannet Regjering høsten 1981 og i desember samme år ble det kjent at det var utdelt konsesjoner til å drive nærradio. Kulturminister Lars Roar Langslet leste opp navnet på konsesjonshaverne i en direktesending på NRK P2. Den første som ble lest opp var Norsk Nærradioforening, og 15. mars 1982 gikk de på lufta med Siddis radio fra Rolf Pedersens soverom.[9][10][11].

Radio Populær, Osloområdet, 99,95 mHz, 1981

Fra BTs Digitalradioarkiv 27.april 1981

Radio Vest, Fana, 102 Mhz, 1981

Fra BTs Digitalradioarkiv 28.april 1981

Mjøsradioen, Hedmarktoppen, 1981.

Mjøsradioen er Norges første og eldste nærradio. Men radioen startet sine sendinger med en hjemmelaget sender på Hedmarktoppen ved Hamar dagen før kringkastingsmonopolet var over i desember 1981. Ansvarlig redaktør var Steinar Aabø[12]. Den 7. februar 1982 var Mjøsradioen først ute med godkjent radiosender fra egen mast. Radioen brukte en direktiv quad antenne som gav mest dekning nordover Mjøsa og noe mindre dekning sørover. Radioen hadde lyttere helt fra Minnesund i sør og langt nord i Ringsaker kommune[13].

Radio 90, Bergen 1984

Fra BTs Digitalradioarkiv 16.juli 1984

Country-stasjonen, Loddefjord, 2003.

På kort tid ble talentfulle Kenneth Larsens ”Country-stasjonen” på FM 103.8 et meget populært tilskudd til radiofloraen i Bergensområdet. Nedenfor et oppslag fra BA om da stasjonen ble tatt av luften. Senere videreførte Kenneth Larsen sin stasjon som en populær internettradio.

Country-Kenneth tatt av luften

(Utklipp fra ba.no 2003,

http://www.ba.no/nyheter/article660205.ece

gjengitt med tillatelse)

Med politiet som eskorte satte Post- og teletilsynet en stopper for den illegale radiokanalen «Country-stasjonen» i Loddefjord i går. Men Kenneth Larsen akter ikke å la seg målbinde.

Av Ken Andre Ottesen

Publisert 13.05.2003 - 10:54 Oppdatert 13.05.2003 - 11:03

Kenneth Larsen, Foto MAGNE TURØY.

I et par måneder har «Country-stasjonen», ifølge Larsen, gledet befolkningen i Bergen Vest med countrymusikk 24 timer i døgnet.

– Hver eneste dag har jeg fått positive tilbakemeldinger fra voksne lyttere, sier Larsen til BA.

Men nå er det stilt.

BESLAGLA UTSTYRET

I går kom Post- og teletilsynet og Laksevåg lensmannskontor på døren til Larsen.

– Alle radiosendinger må ha en form for tillatelse fra myndighetene. Har de ikke det, må de søke om det. I dette tilfellet var ingen av delene oppfylt, og dermed er det snakk om ulovlige sendinger, sier overingeniør Anders Lyngstad i Post- og teletilsynet til BA.

– Dette er noe som skjer fra tid til annen, og de aller fleste velger å stanse sendingene etter vårt besøk. Da slipper de som regel unna med en advarsel.

– Og hvis så ikke skjer?

– Da kan det bli snakk om en straffereaksjon, blant annet dagbøter eller eventuelle inndragninger.

RADIO SOM EN PROTEST

– «Country-stasjonen» har vært en protest mot de håpløse reglene som gjelder for radiosendinger i dette landet, sier Kenneth Larsen til BA.

– I 10-15 år har lokalradioene forsøkt å få flere frekvenser slik at man slipper å dele sendetiden i mellom seg, men Post- og teletilsynet sier det ikke er plass. Da er det rart at NRK har fått lov til å opprette fire nye radiokanaler i den senere tiden. Det er pengene som rår, og det er håpløs diskriminering.

Larsen mener det knapt finnes radiostasjoner som sender musikk beregnet på de over 30.

– Dette var en motvekt til alle kanalene som er til for ungdom.

– Kommer du til å gå på luften igjen?

– Ikke i første omgang.

AH har tatt kontakt sist i 2006, og sier:

Høsten 1990 bodde jeg i Volda fra august til november i forbindelse med et kurs. I tillegg til nærradioene der hørte jeg iblant på en FM-stasjon som sendte non-stop musikk på +/- 96 MHz.

Min hybelkamerat hadde hørt om denne stasjonen på Lærarhøgskulen, og navnet på den var visstnok NRK...forkortelse for Nupen Rikskringkasting - etter "the operator" !

På børjan av 80-tallet var det opptil flere FM-pirater i Trondheim by før kringkastingsmonopolet ble opphevet. Jeg var ikke så bevisst på radio den gang, men husker at jeg kunne høre et par på mitt gamle QTH Geitastrand (vest for Trondheim) uten at jeg har notert noe som helst om navn, frekvenser etc.

Når det gjelder KB-pirater, så vet jeg ikke om de er aktuelle, men hvis du ønsker det kan jeg sikkert ordne noe der og: En av operatørne kjenner jeg meget godt ;-)....og han kjenner de andre, miljøet er ikke stort !

Om norske kringkastingsstasjoner:

I NRHFs Hallo Hallo 111 står Just Quigstads artikkel med oversikt over Norske Kringkastingssendere. Det finnes også en nettversjon:

http://www.la9dl.no/Norske%20kringkastere/sendere-AM.html

Quigstad laget dette sammen med avdøde Bernt Erfjord(NRK Sørlandet).

Se også Bernt Erfjords egen oversikt(oppdatert):

http://www.stellamaris.no/bernt.htm

Se også

http://www.stellamaris.no/piratesnorway.htm

Flere bidrag til denne siden kan sendes:

svennam@hotmail.com

[4] Fra Norsk Biografisk Leksikon(NBL), artikkel skrevet av Erik Ødegaard. https://nbl.snl.no/Rasmus_Sørnes

[5] Intervju med ”Johan på Tiurn”(Johan Johannessen), Rakkestad juli 1998.

[6] Opptaket er gjengitt med velvillig tillatelse fra NRK(c). Du finner Kurérs nettside her. Programmet er svært interessant og vel verd å høre på. Det kan også lastes ned som podcast f.eks til iTunes.

[7] Intervju med Tommy Hansen i Øksnesavisa:

http://www.oksnesavisa.no/?q=node/235