Semper Virgo.
En oppfølging av en prestesamtale omSKG-liturgien, “Den Heilage Messa”. Det dreide seg om disse formuleringene iEukaristibøna, "Den heilage Messa"(Samråd på Kirkens Grunn, SKG,1999):
Alt. 1
Unn oss - med Guds mor, densæle Maria møy, med patriarkar og profetar, med apostlar og martyrar - å få deli den arven dei heilage får i ljoset.
Alt 2
så vi saman med alle dineheilage
- framfor alt Guds mor, densæle Maria møy,
apostlane og martyrane
Såvidt jeg oppfattet spørsmålstillingen fra minærede opponent ble det sluttet fra uttrykket den sæle Maria møy
1. “Den sæle Maria møy…”
Først litt om den sæle Maria møy.
Jeg tror det var iallefall tre ting vi hadde itankene da vi laget liturgien i SKG-tiden, og endelig godkjente den iVeilederkollegiet 1999.
For det første "verdensbildet" vi som kristne skalfå ha, det samme som vi finner i Høymessen-77/83(Dnk) og også fratidligere(1920):
"di kyrkje i himmelen og på jorda...medsamrøysta lovsong..."
Se også de to ordningene for Eukaristibønn iJohannesliturgien, Gudstjenesteboken s.294/295 og 301. Disse har et mergenerelt utblikk, men saken er der jo!
For det andre Luk.1,45, selvsagt med hele bebudelsen som bakgrunn.
For det tredje Confessio Augustana XXI, 1 og Apologien XXI(Omhelgendyrkelsen) som jeg anbefaler til studium,(med Hebr.12,1-2 som bakteppe)
2. Semper Virgo: Maria-Guds Mor og EvigJomfru.
Jeg tror ikke vi som SKG-veiledere tenkte såmye på semper Virgo da vi arbeidet med liturgien. Men jeg vil understreke at vi som harluthersk bakgrunn også er forpliktet på dette dogmet
Basisen for dette er(henvisning tilKonkordieboken, Lunde 1985):
•
•
•
Bakteppet for Schmalkaldiske artikler er"Den Guddommelige Majestet" og for de to andre henvisningenekristologien. Mariologien har nettopp Den Treene Gud og Gud Sønnen somforutsetning!
Hva dogmet skal bety?
Vel, det er mange fromme forklaringer(ogspekulasjoner, og ikke alle holder mål.
Jeg vil likevel legge vekt på at dogmet er etklassisk sådan. I dette spørsmål som i mange andre synes jeg det er fint å sepå det som et mysterium for troen, som vi på mange måter ikke forstår, menlikevel skal få holde oss til rett og slett fordi Herren vet best.
3. Påkallelse av de hellige?
Vi var også inne på påkallelse av de hellige
Såvidt jeg kan bedømme fins det heller ikkenoen basis for dette i SKG-liturgien. Men jeg har lagt merke til en praksis iannen sammenheng der det ved flere anledninger er brukt påkallelse av helgener,og da etter min mening nokså unyansert og upedagogisk.
Reformatorene tenker hele veien medrettferdiggjørelsesdogmet som basis. Det er derfor ingen plass for å gi Mariaeller helgener noen plass i forsonings/forløsningsverket. Likevel kan vi ikkeutelukke at Maria og helgenene ber for oss, se igjen Apologien XXI, men ta ogsåmed Hebr.12 som bakteppe.
Selv er jeg nok uvant med den romersk-katolsketanken om at vi kan like gjerne be en om forbønn som er "på andre siden avalterringen" som vi ber en medkristen her i tiden om å huske på oss. Menen luthersk prestevenn jeg har i USA sa om sin egen praksis, og mente nok ogsådermed å være forstående overfor den romersk-katolske: "We do not pray toMaria, but we ask for her intercession."
4.Kom i hug….
For ordens skyld la meg også kommentereformuleringen i "Den Heilage Messa", alt. 1:
Kom ihug alle som er døde iKristi fred, (særleg …NN).
Deira tru kjenner duåleine.
Gi dei ein bustad i ljosetog gi dei evig glede.
Dette er utvilsomt et fremmed punkt hos oss,selv om jeg ikke sjelden har støtt på problematikken i sjelesorgen.
Poenget er at med god grunn kritiserte reformatorenede middelalderske Romerkirkens bruk av nattverdens offermotiv somfyldestgjørelse ex opere operato for straff i skjærsilden. Men selv om manaltså tar avstand fra Rom, understrekes det i Bekjennelsen at man på lutherskhold ikke derfor forbyr bønn for døde i forbindelse med takkofferet, bare detbes slik som det gjøres i den gresk-ortodokse liturgien. (Apologien XXIV,Konkordieboken 218, 93-94)
Formuleringen i SKG-messen er forøvrig fra dengreske Basiliosliturgien.
La meg til sist si med min lærefarprof.dr.theol. Leiv Aalen at det går nok an å være lutheraner uten heleKonkordieboken, men neppe mot den! Dette er da ikke ment mot min ærede opponent, eller i det hele glade ogfrimodige bekjennere av vår felles kristne tro, som helt sikkert har godeintensjoner bak sine spørsmål om SKGs liturgi.
Dette håper jeg kan være til lærdom ogoppmuntring!
Gode hilsener i JK
Svenn Martinsen
Soknepresti Øygarden prestegjeld
[1] Bakgrunnen tilreformatorene er det 2.Konstantinopel-konsil, 553: Hvis noen ikke vil bekjenneat Guds ord har to fødsler, for det første den som er før alle tider avFaderen, utenfor tiden og uten legeme, og for det andre fødselen i disse sistedager da Guds Ord kom ned fra himlene og ble kjød ved den hellige og herligeMaria, GUDS MOR OG EVIG JOMFRU, OG BLE FØDT AV HENNE...(+anathema) Bakgrunnener den ortodokse normaldogmatikeren Ephipanus fra Salamis(300-tallet). Han siersemper Virgo er den udiskutable forståelse om Maria, nedarvet fra fedrene.
Se ellers sokneprest Otto Odlands lærde utleggelse i"Maria hun er en jomfru ren"-Omfang og grenser for en evangeliskmariologi. Arken-serien nr.6, 2000. Ovenstående er hentet fra s.38 i detteheftet.