Semper Virgo.
En oppf¿lging av en prestesamtale omSKG-liturgien, ÒDen Heilage MessaÓ. Det dreide seg om disse formuleringene iEukaristib¿na, "Den heilage Messa"(SamrŒd pŒ Kirkens Grunn, SKG,1999):
Alt. 1
Unn oss - med Guds mor, dens¾le Maria m¿y, med patriarkar og profetar, med apostlar og martyrar - Œ fŒ deli den arven dei heilage fŒr i ljoset.
Alt 2
sΠvi saman med alle dineheilage
- framfor alt Guds mor, dens¾le Maria m¿y,
apostlane og martyrane
SŒvidt jeg oppfattet sp¿rsmŒlstillingen fra min¾rede opponent ble det sluttet fra uttrykket den s¾le Maria m¿y
1. ÒDen s¾le Maria m¿yÉÓ
F¿rst litt om den s¾le Maria m¿y.
Jeg tror det var iallefall tre ting vi hadde itankene da vi laget liturgien i SKG-tiden, og endelig godkjente den iVeilederkollegiet 1999.
For det f¿rste "verdensbildet" vi som kristne skalfŒ ha, det samme som vi finner i H¿ymessen-77/83(Dnk) og ogsŒ fratidligere(1920):
"di kyrkje i himmelen og pŒ jorda...medsamr¿ysta lovsong..."
Se ogsŒ de to ordningene for Eukaristib¿nn iJohannesliturgien, Gudstjenesteboken s.294/295 og 301. Disse har et mergenerelt utblikk, men saken er der jo!
For det andre Luk.1,45, selvsagt med hele bebudelsen som bakgrunn.
For det tredje Confessio Augustana XXI, 1 og Apologien XXI(Omhelgendyrkelsen) som jeg anbefaler til studium,(med Hebr.12,1-2 som bakteppe)
2. Semper Virgo: Maria-Guds Mor og EvigJomfru.
Jeg tror ikke vi som SKG-veiledere tenkte sŒmye pŒ semper Virgo da vi arbeidet med liturgien. Men jeg vil understreke at vi som harluthersk bakgrunn ogsŒ er forpliktet pŒ dette dogmet
Basisen for dette er(henvisning tilKonkordieboken, Lunde 1985):
¥
¥
¥
Bakteppet for Schmalkaldiske artikler er"Den Guddommelige Majestet" og for de to andre henvisningenekristologien. Mariologien har nettopp Den Treene Gud og Gud S¿nnen somforutsetning!
Hva dogmet skal bety?
Vel, det er mange fromme forklaringer(ogspekulasjoner, og ikke alle holder mŒl.
Jeg vil likevel legge vekt pŒ at dogmet er etklassisk sŒdan. I dette sp¿rsmŒl som i mange andre synes jeg det er fint Œ sepŒ det som et mysterium for troen, som vi pŒ mange mŒter ikke forstŒr, menlikevel skal fŒ holde oss til rett og slett fordi Herren vet best.
3. PŒkallelse av de hellige?
Vi var ogsŒ inne pŒ pŒkallelse av de hellige
SŒvidt jeg kan bed¿mme fins det heller ikkenoen basis for dette i SKG-liturgien. Men jeg har lagt merke til en praksis iannen sammenheng der det ved flere anledninger er brukt pŒkallelse av helgener,og da etter min mening noksŒ unyansert og upedagogisk.
Reformatorene tenker hele veien medrettferdiggj¿relsesdogmet som basis. Det er derfor ingen plass for Œ gi Mariaeller helgener noen plass i forsonings/forl¿sningsverket. Likevel kan vi ikkeutelukke at Maria og helgenene ber for oss, se igjen Apologien XXI, men ta ogsŒmed Hebr.12 som bakteppe.
Selv er jeg nok uvant med den romersk-katolsketanken om at vi kan like gjerne be en om forb¿nn som er "pŒ andre siden avalterringen" som vi ber en medkristen her i tiden om Œ huske pŒ oss. Menen luthersk prestevenn jeg har i USA sa om sin egen praksis, og mente nok ogsŒdermed Œ v¾re forstŒende overfor den romersk-katolske: "We do not pray toMaria, but we ask for her intercession."
4.Kom i hugÉ.
For ordens skyld la meg ogsΠkommentereformuleringen i "Den Heilage Messa", alt. 1:
Kom ihug alle som er d¿de iKristi fred, (s¾rleg ÉNN).
Deira tru kjenner duŒleine.
Gi dei ein bustad i ljosetog gi dei evig glede.
Dette er utvilsomt et fremmed punkt hos oss,selv om jeg ikke sjelden har st¿tt pŒ problematikken i sjelesorgen.
Poenget er at med god grunn kritiserte reformatorenede middelalderske Romerkirkens bruk av nattverdens offermotiv somfyldestgj¿relse ex opere operato for straff i skj¾rsilden. Men selv om manaltsŒ tar avstand fra Rom, understrekes det i Bekjennelsen at man pŒ lutherskhold ikke derfor forbyr b¿nn for d¿de i forbindelse med takkofferet, bare detbes slik som det gj¿res i den gresk-ortodokse liturgien. (Apologien XXIV,Konkordieboken 218, 93-94)
Formuleringen i SKG-messen er for¿vrig fra dengreske Basiliosliturgien.
La meg til sist si med min l¾refarprof.dr.theol. Leiv Aalen at det gŒr nok an Œ v¾re lutheraner uten heleKonkordieboken, men neppe mot den! Dette er da ikke ment mot min ¾rede opponent, eller i det hele glade ogfrimodige bekjennere av vŒr felles kristne tro, som helt sikkert har godeintensjoner bak sine sp¿rsmŒl om SKGs liturgi.
Dette hŒper jeg kan v¾re til l¾rdom ogoppmuntring!
Gode hilsener i JK
Svenn Martinsen
Soknepresti ¯ygarden prestegjeld