Skriftsyn: Fra Leiv Aalen: Ikke tradisjonalisme eller biblisisme, men bibel og bekjennelse[1].

I. Grunnleggende forutsetning og avgrensning.

1) Den grunnleggende forutsetning for et teologisk begrunnet bibelsyn ligger i kristentroens grunnaksiom hvoretter Gud, himmelens og jordens skaper, i Jesus Kristus på endegyldig måte har talt og handlet til forløsning for en fallen menneskeslekt og at det som dermed er skjedd, er autentisk bevitnet i det apostoliske Kristusvitnesbyrd og formidles til personlig forløsning gjennom kirkens forkynnelse.

2) På det dermed gitte almenkristne grunnlag vil argumentasjonen eller begrunnelsen for et bestemt bibelsyn arte seg vidt forskjellig alt etter den nærmere forståelse av gudsåpenbaringen i Kristus, og de vesentlige forskjeller kan da innenfor vesterlandsk Iæretradisjon sies å svare til de tre teologiske grunntyper: den katolske, den nyprotestantiske og den evangeliske.

3) Når det gjelder den historiske formidling av det apostoliske budskap, regner nevnte typer foruten med den nytestamentlige kanon som grunnleggende dokumentasjon av budskapet, forberedt gjennom den profetiske forkynnelse i GT, også med en kirkelig overlevering av samme budskap, men de atskiller seg igjen i forståelsen av begge deler og dermed også av forholdet mellom de to størrelser.

II. Teologiske grunntyper i bibelsynet.

4) Katolsk og nyprotestantisk syn har det vesentlige til felles at de oppfatter det bibelske Kristus-vitnesbyrd bare som grunnleggende og integrerende ledd i en fortløpende tradisjon som i kraft av sin åpenbaringsrelasjon hviler i seg selv og dermed tjener til å relativere den bibelske kanons autoritet, og de atskiller seg innbyrdes vesentlig ved at tradisjonen i det ene tiljelle skal tolkes og forvaltes av et ufeilbart Iæreembete mens den i det annet tilfelle tenkes formet ut fra en almenmenneskelig utviklingspotens som tjener til a relativisere Kristus-åpenbaringen.

5) Evangelisk syn atskiller seg fra katolsk og nyprotestantisk derved at det med reformasjonen fastholder den bibelske kanon som ubetinget kritisk norm for den kirkelige tradisjon (sola scriptura) samtidig som en trinitarisk formet bekjennelse til forløsningen i Kristus og rettferdiggjørelsen av tro (sola gratia, sola fide) uttrykker forbindelsen mellom bibelsk kanon og kirkelig forkynnelse.

6) Innenfor evangelisk syn atskiller luthersk og reformert seg i en forskjellig oppfatning av lov og evangelium og dermed også av forholdet mellom GT og NT, og dertil kommer så en ulik forståelse av troens forhold til bibel og tradisjon idet forholdet for den ene part vesentlig er formidlet gjennom kirkens forkynnelse og primært ytrer seg i personlig tilslutning til kirkens trosbekjennelse, mens det for den annen part vesentlig formidles gjennom et indre åndsvitnesbyrd som står i en mer umiddelbar relasjon til bibelordet og primært ytrer seg i et bestemt livsmønster.

III. Evangelisk-luthersk bibelsyn.

7) Evangelisk-luthersk bibelsyn utmerker seg ved at det autentiske Kristus-vitnesbyrd i den bibelske kanon gjelder som ubetinget norm for kirkens forkynnelse (norma normans) samtidig som det kirkelige dogme med de engang trufne læreavgjørelser i de oldkirkelige symboler og de lutherske bekjennelsesskrifter i kraft av sin bibelske begrunnelse gjelder som avledet norm (norma normata).

8) Bibelens læreautoritet beror her primært ikke på dens inspirasjon, men derimot på at den inneholder det profetiske og apostoliske Kristus-vitnesbyrd som av Kristus selv er autorisert som autentisk som beretning om og tolkning av det Guds ord som er skjedd og talt i og ved ham, og til det normative bærer da foruten den teologiske tolkning av skapelse og forløsning fremfor alt Kristi innstiftelse av nådemidlene.

9) Det bibelske Kristus-vitnesbyrd omfatter både i sin forberedende, profetiske form (GT) og i sin endelige, apostoliske form (NT) en mangfoldig overlevering om en frelseshistorie som kulminerer i Kristi død og oppstandelse, og kirkens forkynnelse beror da på det samlede bibelske vitnesbyrd silk det sammenfattes i den apostoliske Kristus-bekjennelse som igjen har fått sin eksplikasjon i kirkens bekjennelse.

Ekstra:

Reformasjonens formalprinsipp:

Det evangeliske skriftprinsipp: Skriften alene(Sola Scriptura)

Material-eller realprinsippet: Evangeliet slik som det har fått sitt uttrykk i læren om rettferdiggjørelsen av tro alene(Sola Fide) for Kristi skyld.(Solus Christus)

Særlig om Kirkens kjennetegn etter evangelisk-luthersk oppfatning:

Augustana VII Evangeliets rette forkynnelse og rett bruk av Sakramentene=Etter Kristi innstiftelse

Apologien VII og VIII Om Kirken.

M.Luther: Om konsilene og kirken: Kirkens 7 Kjennetegn, http://www.stellamaris.no/7kjt.htm

---

[1] Ord og Sakrament, Universitetsforlaget, Oslo 1966, s.113 flg.