UTRECHTDEKLARASJONEN
vedtattav de gammelkatolske bispene samlet i Utrecht den
24/91889
1)Vi fastholder den trosregel som ble formulert av St Vincent av Lerin
medordene: "Id teneamus, ubique, quod semper, quod ab omnibus creditum
est,hoc est etenim proprieque catholicum" - Kun det er sant katolsk som
allehar trodd alltid og alle vegne. Av denne grunn fastholder vi
urkirkenstro slik den er formulert av de ekumeniske bekjennelsene og
presiserti de enstemmig aksepterte vedtakene ved de ekumeniske
konsilenesom ble holdt i den udelte kirke i det f¿rste Œrtusen.
2)Vi forkaster derfor det sŒkalte Vatikankonsilets dekreter, kunngjort
den18 juli 1870 vedr¿rende biskopen av Roms ufeilbarlighet og
universelleepiskopat, som uforenlig med uforenlig med den eldste kirkes
troog som ¿deleggende for dens kanoniske konstitusjon, idet paven
tilleggesall kirkelig makt over alle stift og over all troende. Ved Œ
fornektehans jurisdiksjonsprimat vil vi ikke underkjenne det historiske
primatsom flere ekumeniske konsil og kirkefedre i oldkirken har
tilskrevetRoms biskop ved Œ anerkjenne ham som "primus inter pares" -
denfremste blant likemenn.
3)Likeledes forkaster vi dogmet om (Marias) ubesmittede unnfangelse,
kunngjortav Pius IX in 1854, som i strid med Den hellige Skrift og i
motsetningtil overleveringen fra de f¿rste Œrhundre.
4)
biskopenei Rom, bullene "Unigenitus" og "Auctorum fidei" og"Syllabus"
av1864, forkaster vi disse pŒ de punkter hvor er i motsetning til
urkirkensl¾re, og vi anser dem ikke som samvittighetsforpliktende for
detroende. Vi gjentar ogsŒ de tidligere protester fra Den hollandske
katolskekirke mot den romerske kurias feilgrep og mot angrepene pŒ de
nasjonalekirkers rettigheter
5)Vi avviser Œ godta dekretene fra Tridentinerkonsilet i disiplin¾re
sp¿rsmŒl.Hva angŒr dette konsils l¾reavgj¿relser, godtar vi dem i samme
gradsom de harmoner med den eldste kirkes l¾re.
sentrumi katolsk tilbedelse, forstŒr vi det som vŒr plikt Œ erkl¾re at
vimed full troskap fastholder den gamle katolske l¾re vedr¿rende
alteretssakrament. Vi tror at vi mottar vŒr frelser Jesu Kristi legeme
ogblod under br¿dets og vinens skikkelse. Nattverdfeiringen i kirken er
hverkenen kontinuerlig gjentakelse eller en fornyelse av det
soningsoffersom Kristus Žn gang for alle gjorde pŒ korset, men det er
etoffer, (idet) det er en uavbrutt feiring av minnet om det offer som
blegitt pŒ korset, og den handling ved hvilken vi pŒ vŒr mŒte
fremstillerdet ene offer som Kristus gj¿r i himmelen, if¿lge
Hebreerbrevet9:11f, til frelse for den forl¿ste menneskehet, idet han
trerfrem for oss i Guds n¾rv¾r (Heb 9:24). Egenarten i den hellige
eukaristiskal forstŒes pŒ denne mŒte, den er nemlig en feiring av
offeret(den gang) hvorigjennom de troende samtidig mottar Kristi legeme
ogblod og inngŒr i fellesskap med hverandre (1 Kor 10:17).
7)Ved Œ fastholde den udelte kirkes tro hŒper vi at rettroende teologer
skallykkes i Œ nŒ frem til en avtale om sp¿rsmŒl som helt siden kirkens
splittelsehar f¿rt til strid. I forkynnelsen og i undervisning av de
ungeoppfordrer vi alle prester under vŒr jurisdiksjon til s¾rlig Œ l¾re
degrunnleggende kristne sannheter som bekjennes av alle kristne
konfesjoner.I diskusjonen av omstridte l¾resp¿rsmŒl (ber vi dem) til Œ
unngŒ(alt som) krenker sannheten og kj¾rligheten. For medlemmene av
vŒrekirker (mŒ de) i ord og handling v¾re eksempel (pŒ en mŒte som)
Œndeliger i samsvar med vŒr frelser Jesus Kristus.
godtakelsenav de feil som gjennom menneskelig feil har sneket seg inn i
denkatolske kirke, ved Œ legge til side kirkelige misbruk og
kirkeledelsenshang til verdslighet, tror vi at vi skal makte Œ kjempe
motvŒr tids store ulykke som er vantro og religi¿s likegyldighet.