Noen tips til hjelp forcelebranter ved feiring av messe Versus populum.

11.08.99

"La alt tjene til å byggeopp!" 1.Kor 14,26

SKG-liturgien er mer avansert nårdet gjelder de seremonielle handlinger enn det våre celebranter er vant med fraDen norske kirke. Det er derfor nødvendig at alle som skal feire SKG-messenbevisstgjøres på hvordan man utfører den hellige handling og øver på det.Særlig gjelder dette ved feiring Versus populum, som nettopp tydeliggjørmessens handlingsaspekt. Da er celebrantens bevegelser av hender og øyne mersynlig enn ved feiring Ad orientem. I det nye "Oslo-missalet" errubrikkene forholdsvis omfattende, men ikke alt kan eller bør rommes avrubrikkene. Jeg drister meg derfor til å komme med noen tips til hjelp for celebranter,hovedsakelig tatt fra Ceremonies of the Modern Roman Rite, P.J.Elliot, IgnatiusPress, San Francisco 1995. En del ting jeg nevner er for mange selvsagte, menikke mindre viktige å være bevisst på av den grunn:

Øynene:

Se på menigheten når du adresserer den,f.eks. alle ganger du hilser menigheten, introduserer ledd i liturgien og vedvelsignelser. For å få dette til, er det nødvendig å pugge en del av liturgienutenat. Man trenger da bare å kaste et raskt blikk i missalet, før man venderseg til menigheten.

Enkelte deler av liturgien er såhandlingsmettet at man helst bør kunne det så godt utenat at man ikke trengerse i boken. Det gjelder for det første alle de stille bønnene. Videre gjelderdet særlig frembærelsesbønnene for brød og vin, epiklesen, verba ogeukaristibønnens avsluttende doxologi. Ved disse sentrale stedene er det viktigat celebranten er tilstede i handlingen. Øynene bør være rettet motnattverdelementene. Likeens bør man kunne utenat brødsbrytelsesdialogen, Sedet Guds lam_m/svar, nattverdønsket og velsignelsen. Ved Agnus Dei og svarettil Se det Guds lam_ (Herre, jeg er ikke verdig_) bør celebranten rette øynenemot den i brødet nærværende Kristus.

Ved bønner bør celebrantenforøvrig se i boken. Der det er angitt rom for bønn i stillhet, f.eks. førkollektbønnen, kan man se noe ned og eventuelt lukke øynene.

Hendene:

Når det i missalet står atcelebranten fører hendene sammen eller sier noe med hendenesamlet,betyr det i utgangspunktet håndflate mot håndflate, høyre tommel over venstre.Dette er hendenes "grunnposisjon" under liturgien. Det virker mernaturlig å holde håndflatene forholdsvis løst mot hverandre enne å presse demhardt inntil hverandre. De bør heller ikke løftes for høyt, men falle naturliginntil kroppen.

Tilsvarende gjelder ved densåkalte orantstillingen når celebranten ber med løftede hender. Her bør også hendeneløftes til en naturlig høyde som man orker stå i over tid (særlig viktig ieukaristibønnen). Hendene i omtrent skulderhøyde, kanskje noe under, medalbuene forholdsvis nær kroppen, burde være en naturlig posisjon for de fleste.Dersom celebranten må bla eller gjøre noe annet med én hånd i denne stillingen,føres den andre hånden nøytralt inn til brystet.