Noen tips til hjelp forcelebranter ved feiring av messe Versus populum.

11.08.99

 

"La alt tjene til Œ byggeopp!" 1.Kor 14,26

 

SKG-liturgien er mer avansert nŒrdet gjelder de seremonielle handlinger enn det vŒre celebranter er vant med fraDen norske kirke. Det er derfor n¿dvendig at alle som skal feire SKG-messenbevisstgj¿res pŒ hvordan man utf¿rer den hellige handling og ¿ver pŒ det.S¾rlig gjelder dette ved feiring Versus populum, som nettopp tydeliggj¿rmessens handlingsaspekt. Da er celebrantens bevegelser av hender og ¿yne mersynlig enn ved feiring Ad orientem. I det nye "Oslo-missalet" errubrikkene forholdsvis omfattende, men ikke alt kan eller b¿r rommes avrubrikkene. Jeg drister meg derfor til Œ komme med noen tips til hjelp for celebranter,hovedsakelig tatt fra Ceremonies of the Modern Roman Rite, P.J.Elliot, IgnatiusPress, San Francisco 1995. En del ting jeg nevner er for mange selvsagte, menikke mindre viktige Œ v¾re bevisst pŒ av den grunn:

 

¯ynene:

Se pŒ menigheten nŒr du adresserer den,f.eks. alle ganger du hilser menigheten, introduserer ledd i liturgien og vedvelsignelser. For Œ fŒ dette til, er det n¿dvendig Œ pugge en del av liturgienutenat. Man trenger da bare Œ kaste et raskt blikk i missalet, f¿r man venderseg til menigheten.

 

Enkelte deler av liturgien er sŒhandlingsmettet at man helst b¿r kunne det sŒ godt utenat at man ikke trengerse i boken. Det gjelder for det f¿rste alle de stille b¿nnene. Videre gjelderdet s¾rlig fremb¾relsesb¿nnene for br¿d og vin, epiklesen, verba ogeukaristib¿nnens avsluttende doxologi. Ved disse sentrale stedene er det viktigat celebranten er tilstede i handlingen. ¯ynene b¿r v¾re rettet motnattverdelementene. Likeens b¿r man kunne utenat br¿dsbrytelsesdialogen, Sedet Guds lam_m/svar, nattverd¿nsket og velsignelsen. Ved Agnus Dei og svarettil Se det Guds lam_ (Herre, jeg er ikke verdig_) b¿r celebranten rette ¿ynenemot den i br¿det n¾rv¾rende Kristus.

 

Ved b¿nner b¿r celebrantenfor¿vrig se i boken. Der det er angitt rom for b¿nn i stillhet, f.eks. f¿rkollektb¿nnen, kan man se noe ned og eventuelt lukke ¿ynene.

 

Hendene:

NŒr det i missalet stŒr atcelebranten f¿rer hendene sammen eller sier noe med hendenesamlet,betyr det i utgangspunktet hŒndflate mot hŒndflate, h¿yre tommel over venstre.Dette er hendenes "grunnposisjon" under liturgien. Det virker mernaturlig Œ holde hŒndflatene forholdsvis l¿st mot hverandre enne Œ presse demhardt inntil hverandre. De b¿r heller ikke l¿ftes for h¿yt, men falle naturliginntil kroppen.

 

Tilsvarende gjelder ved densŒkalte orantstillingen nŒr celebranten ber med l¿ftede hender. Her b¿r ogsŒ hendenel¿ftes til en naturlig h¿yde som man orker stŒ i over tid (s¾rlig viktig ieukaristib¿nnen). Hendene i omtrent skulderh¿yde, kanskje noe under, medalbuene forholdsvis n¾r kroppen, burde v¾re en naturlig posisjon for de fleste.Dersom celebranten mŒ bla eller gj¿re noe annet med Žn hŒnd i denne stillingen,f¿res den andre hŒnden n¿ytralt inn til brystet.